Redigerer Den europeiske union (avsnitt)

== Politikkområder ==

=== Toll ===
[[EUs tollunion]] har formelt grunnlag i Roma-traktaten fra 1957, men ble gjennomført først i 1968. Tollunionen medfører at det ikke er toll på eksport og import innad i EU, og at tollsatsene mot tredjeland er like for samtlige medlemsland. Den er nært knyttet til det indre markedet, som ble etablert i 1993. [[EØS|EØS-landene]] er ikke medlemmer av tollunionen.<ref>{{Kilde www|url=https://europa.eu/european-union/topics/customs_da|tittel=Told {{!}} Den Europæiske Union|besøksdato=2020-09-18|dato=2016-06-16|etternavn=Anonymous|språk=en|verk=Europæiske Union}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/handbok_ny/id2505163/|tittel=Ny utgave av EU/EØS-håndboken|besøksdato=2020-09-18|dato=2016-06-17|etternavn=Utenriksdepartementet|språk=no|verk=Regjeringen.no}}</ref>

Reglene for tollunionen vedtas ved flertallsbeslutninger i EUs organer. Den er dermed en del av EUs overnasjonale område.<ref name=":13" />

=== Konkurransepolitikk ===
[[EUs konkurransepolitikk]] har som hovedformål å legge til rette for at [[det indre marked]] skal fungere som et fritt marked. EU har enekompetanse på å vedta konkurranseregler som er nødvendig for det indre markeds virkemåte. Konkurransepolitikken er dermed en del av EUs overnasjonale nivå.<ref name=":12" />

=== Det indre marked ===
{{utdypende|Det indre marked}}
[[Det indre marked]] ble iverksatt 1. januar 1993 mellom medlemslandene i EU.<ref name=":12" /> Siktemålet var å oppnå en styrket næringsmessig [[Europeisk integrasjon|integrasjon]], og å berede grunnen for [[Den økonomiske og monetære union]]. Det indre marked omfatter medlemsstatene i EU. I tillegg har EØS-landene ([[Norge]], [[Island]] og [[Liechtenstein]]) og [[Sveits]] adgang til markedet. Medlemskap i det indre marked forutsetter den frie bevegelse av varer, tjenester, kapital og personer («[[De fire friheter|fire friheter]]»), slik de ble forutsatt i Roma-traktaten.<ref name=":12" /><ref>{{Kilde www|url=http://www.bpb.de/nachschlagen/lexika/lexikon-der-wirtschaft/19286/europaeischer-binnenmarkt|tittel=Europäischer Binnenmarkt {{!}} bpb|besøksdato=2019-01-22|fornavn=Bundeszentrale für politische|etternavn=Bildung|språk=de|verk=bpb.de}}</ref> 

Innføringen av det indre markedet dominerte arbeidet i EF fra midten av 1980-årene.<ref name="Dolvik">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007110801036|tittel=Fagbevegelsen og Europa: internasjonalisering og europeisk integrasjon : utfordringer for fagbevegelsen|forfatter=Dølvik, Jon Eri|forlag=FAFO|isbn=8274220404|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1990}} </ref> Reglene for det indre marked avgrenses mot [[EUs felles handelspolitikk]].

=== Fiskeri ===
Formålet med [[Den felles fiskeripolitikk|EUs felles fiskeripolitikk]] er å forvalte en felles ressurs, og gi alle medlemslandenes fiskeflåter samme adgang til EUs farvann og fiskeområder. Spørsmål knyttet til bevaring av biologiske ressurser i havet tilhører EUs enekompetanse. Ressursspørsmålene avgjøres dermed på overnasjonalt nivå. Fiskeripolitikken ble vedtatt første gang av [[Rådet for Den europeiske union|Rådet]] 19. og 20. oktober 1970.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://ec.europa.eu/fisheries/cfp_da|tittel=Den fælles fiskeripolitik (FFP)|besøksdato=2020-07-08|dato=2016-09-16|etternavn=Anonymous|språk=en|verk=Fiskeri - European Commission}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://eur-lex.europa.eu/legal-content/DA/TXT/PDF/?uri=CELEX:12012M/TXT&from=DA|tittel=EUR-Lex - 12012M/TXT - EN - EUR-Lex|besøksdato=2020-08-04|verk=eur-lex.europa.eu}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/tema/europapolitikk/lisboa-traktaten/lisboa-traktaten-pa-norsk/id686838/|tittel=Lisboa-traktaten i norsk oversettelse|besøksdato=2020-09-19|forfattere=|dato=2012-06-29|etternavn=regjeringen.no|språk=no|side=46 (pdf)|verk=Regjeringen.no|forlag=|sitat=Artikkel 3: d) bevaring av biologiske ressurser i havet under den felles fiskeripolitikk,|url-tilgang=}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071800074|tittel=Fellesmarkedet og Norge|forfatter=Løchen, Einar|forlag=Gyldendal|isbn=8205007152|utgivelsessted=Oslo|side=59|utgivelsesår=1972}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://eu.riksdagen.se/vad-ar-eu/medlem-i-eu/|tittel=Medlem i EU|besøksdato=2020-08-16|språk=sv-SE|verk=eu.riksdagen.se|arkiv-dato=2020-08-15|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200815141012/https://eu.riksdagen.se/vad-ar-eu/medlem-i-eu/|url-status=yes}}</ref>

=== Handelspolitikk ===
[[EUs felles handelspolitikk]] dreier seg om reglene for eksport og import mellom unionens medlemsland og land utenfor EU. Den omfatter lovgivningen på dette området og forhandlinger om handelsavtaler med tredjeland. Handelspolitikken avgrenses mot [[det indre marked]] som dreier seg om handel medlemslandene imellom. EUs organer har enekompetanse til å gi lover på dette området og gjør vedtak ved flertallsbeslutninger. EU har også enekompetanse til å forhandle handelsavtaler med tredjeland. Handelspolitikken er dermed del av EUs overnasjonale område.<ref>{{Kilde www|url=https://eur-lex.europa.eu/summary/chapter/external_trade.html?root_default=SUM_1_CODED=07&locale=da|tittel=Udenrigshandel - EUR-Lex|besøksdato=2020-08-29|verk=eur-lex.europa.eu}}</ref> Europakommisjonen har inngått handelsavtalen [[Everything but Arms]] (Alt utenom våpen) med en rekke av verdens [[minst utviklede land]].<ref>{{Kilde www|url=https://trade.ec.europa.eu/tradehelp/everything-arms|tittel=Everything But Arms|besøksdato=2020-09-25|dato=2017-07-19|verk=Trade Helpdesk|arkiv-dato=2020-06-30|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200630011651/https://trade.ec.europa.eu/tradehelp/everything-arms|url-status=yes}}</ref>
=== Landbruk ===
I [[Den felles landbrukspolitikk|den felles landbrukspolitikken]] (CAP) er myndigheten delt mellom EU og medlemslandene. Landbrukspolitikken som ble vedtatt første gang i 1962, har gjennomgått flere reformer. Formålet var opprinnelig å øke produktiviteten i landbruket, sikre tilbudet av landbruksprodukter til fornuftige priser, sikre levestandarden for bøndene og stabilisere prisen på landbruksprodukter. Gjennom jordbrukspolitikken ble det gitt subsidier til bøndene som ga dem incentiver til å produsere mer, så vel som til restrukturering av jordbrukssektoren. I 1980-årene opplevde EU store overproduksjonsproblemer for mange viktige landbruksprodukter. I 2013 gjennomgikk CAP en omfattende reform. Støtten til landbruket la i 1985 beslag på 70 % av budsjettet, men denne andelen var i 2020 redusert til 30 % til landbruket og 9 % til utvikling av landdistriktene.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/tema/europapolitikk/tema/landbruk/id686224/|tittel=Norges landbrukssamarbeid med EU|besøksdato=2020-07-27|dato=2018-08-14|etternavn=regjeringen.no|språk=no|verk=Regjeringen.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://op.europa.eu/da/publication-detail/-/publication/79442520-a772-11e9-9d01-01aa75ed71a1|tittel=EU-budgettet i hovedtræk.|besøksdato=2020-07-27|dato=2019-07-15|fornavn=Publications Office of the European|etternavn=Union|språk=da|verk=op.europa.eu}}</ref>

EU var per 2022 generelt godt selvforsynt med jordbruksprodukter. De er også en betydelig nettoeksportør av jordbruksvarer. For noen produkter som tropisk frukt og fôrvarer er likevel EU en nettoimportør. 22 prosent av EUs proteinråvarer for husdyr produseres i land utenfor EU.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/matvaresikkerhet-i-eu/id2905638/|tittel=Matvaresikkerhet i EU|besøksdato=2022-03-28|dato=2022-03-25|fornavn=Landbruks-og|etternavn=matdepartementet|språk=no|verk=Regjeringen.no}}</ref>

=== Utenriks- og sikkerhetspolitikk ===
[[Den felles utenriks- og sikkerhetspolitikk]] (FUSP) er EUs politikk overfor tredjeland, det vil si land utenfor EU. Politikken skal sikre fred og styrke den internasjonale sikkerhet, samtidig med at demokratiet, rettsstatsprinsippet og respekten for menneskerettighetene og friheten skal fremmes i hele verden. Den dekker alle områder i utenrikspolitikken, samt alle forhold vedrørende EUs sikkerhet. FUSP omfatter også [[Den felles sikkerhets- og forsvarspolitikk|en felles sikkerhets- og forsvarspolitikk]] (FSFP), som dekker de forhold ved EUs politikk som vedrører forsvar og militær og sivil krisestyring.<ref name=":5">{{Kilde www|url=https://eur-lex.europa.eu/legal-content/DA/TXT/?uri=legissum:ai0025|tittel=EUR-Lex - ai0025 - EN - EUR-Lex|besøksdato=2020-07-27|verk=eur-lex.europa.eu}}</ref>

Lisboa-traktaten fra 2009 formet FUSP slik vi kjenner den i dag. Traktaten medførte opprettelsen av EUs diplomatiske tjeneste, nemlig [[Den europeiske utenrikstjeneste]], under [[Unionens høye representant for utenriks- og sikkerhetspolitikk]].<ref name=":5" />

[[Det europeiske råd]] vedtar målsetningene for EUs utenriks- og sikkerhetspolitikk. [[Rådet for Den europeiske union]] avgjør deretter hvilke tiltak og posisjoner som EU skal ta i dette politikkområdet. Rådets beslutninger krever enstemmighet, men det kan også tas beslutninger ved kvalifisert flertall, det vil si 55 % av stemmene fra EU-land, som utgjør minst 65 % av EUs befolkning.<ref name=":5" />

=== Miljø og energi ===
EU har som mål å redusere sine utslipp av [[Klimagass|veksthusgasser]] med minst 55 % i 2030 sammenliknet med 1990-nivået. Unionen ønsker å bli klimanøytral senest i 2050.<ref>{{Kilde www|url=https://europalov.no/politikkdokument/eus-klimamal-for-2030/id-28342|tittel=EUs klimamål for 2030 {{!}} europalov|besøksdato=2020-10-05|verk=europalov.no}}</ref> Målet er sentralt i klimastrategien [[Green Deal]], og er i samsvar med EUs globale initiativ i samsvar med [[Parisavtalen]].<ref>{{Kilde www|url=https://ec.europa.eu/clima/policies/strategies/2050_en|tittel=2050 long-term strategy|besøksdato=2020-07-29|dato=2016-11-23|etternavn=Anonymous|språk=en|verk=Klima - European Commission}}</ref> [[REPowerEU|REpowerEU]] er en plan fremlagt av Europakommisjonen i 2022, for å avslutte medlemslandenes avhengighet av russisk olje og gass før 2030, som svar på [[Russlands invasjon av Ukraina 2022|Russlands invasjon av Ukraina i 2022]].<ref>{{Kilde www|url=https://ec.europa.eu/info/strategy/priorities-2019-2024/european-green-deal/repowereu-affordable-secure-and-sustainable-energy-europe_da|tittel=REPowerEU: mere sikker og bæredygtig energi til overkommelige priser for Europa|besøksdato=26. juli 2022|dato=Mai 2022|forlag=Europakommisjonen}}</ref> 

Europakommisjonen utnevner årlig en [[europeisk miljøhovedstad]], blant annet som en anerkjennelse for vedvarende engasjement for å nå høye miljømessige standarder. Prisen tildeles byer også utenfor EU, og [[Oslo]] fikk prisen i 2019.<ref>{{Kilde www|url=https://ec.europa.eu/environment/europeangreencapital/|tittel=European Green Capital|besøksdato=2020-08-23|verk=ec.europa.eu}}</ref>

[[EUs felles energipolitikk|EUs energipolitikk]] er forankret i [[Traktaten om Den europeiske unions virkemåte|TEUV]] artikkel 194 og skal sikre at energimarkedet virker etter sin hensikt, garantere en sikker energiforsyning i Unionen, fremme energieffektivitet, energisparing og utvikling av nye og fornybare former for energi, og fremme sammenkopling av energinett. Politikken dekker alle energikilder, fra fossile kilder til nukleære og varige kilder (sol, vind, biomasse, geotermiske, hydroelektriske og bølgekraft).<ref>{{Kilde www|url=https://europa.eu/european-union/topics/energy_en|tittel=Energy {{!}} Den Europæiske Union|besøksdato=2021-09-20|dato=2016-06-16|etternavn=Anonymous|språk=en|verk=Europæiske Union}}</ref>

=== Området for frihet, sikkerhet og rettferdighet ===
[[Det europeiske området for frihet, sikkerhet og rettferdighet]] omfatter forskjellige politiske områder med en grenseoverskridende dimensjon, herunder forvaltning av EUs ytre grenser, sivilrettslig og strafferettslig samarbeid, samt politisamarbeid. Området dekker dessuten asyl- og integrasjonspolitikk og bekjempelse av kriminalitet (terrorisme, organisert kriminalitet, IT-kriminalitet, seksuell utnyttelse av barn, menneskehandel, narkotikahandel etc.). Politikkområdet omfatter blant annet virksomheten til [[Frontex]], [[Eurojust]], [[Europol]], [[Europeisk arrestordre|den europeiske arrestordre]] og [[personvernforordningen]] GDPR.<ref>{{Kilde www|url=https://www.europarl.europa.eu/factsheets/da/section/202/et-omrade-med-frihed-sikkerhed-og-retfærdighed|tittel=Et område med frihed, sikkerhed og retfærdighed {{!}} Faktablade om Den Europæiske Union {{!}} Europa-Parlamentet|besøksdato=2020-09-24|språk=da|verk=www.europarl.europa.eu}}</ref>

[[Schengen-området]] består av 26 europeiske stater som har fjernet all passkontroll og annen grensekontroll ved de indre grenser. Det er også vedtatt kompenserende regler for samarbeidslandenes ytre grenser, felles visumregler, bekjempelse av narkotikahandel og felles regler for informasjonsutveksling - [[Schengen informasjonssystem|Schengeninformasjonssystemet]] (SIS). Området er oppkalt etter [[Schengen-avtalen]] fra 1985 og Schengen-konvensjonen fra 1995, begge undertegnet i [[Schengen]] i [[Luxembourg]]. Området består av 22 av EU-statene og de fire [[EFTA]]-staterne Island, Liechtenstein, Norge og Sveits, samt flere mikrostater.<ref>{{Kilde www|url=https://op.europa.eu/da/publication-detail/-/publication/93f08b5e-d652-11ec-a95f-01aa75ed71a1/|tittel=Schengen - Vejen til fri bevægelighed i Europa for alle|besøksdato=16. oktober 2022|dato=2022|forlag=Den europeiske unions publikasjonskontor}}</ref>

Irland og Danmark har tatt forbehold ([[Opt-out i EU|opt-out]]) om dette politikkområdet. Området for frihet, sikkerhet og rettferdighet ble innført med Lisboa-traktaten i 2009. Endringen åpnet for at EU kunne vedta forordninger og direktiver innenfor dette politikkområdet.<ref>{{Kilde www|url=https://eur-lex.europa.eu/legal-content/DA/TXT/?uri=LEGISSUM:ai0022|tittel=EUR-Lex - ai0022 - EN - EUR-Lex|besøksdato=2020-09-21|verk=eur-lex.europa.eu}}</ref>

=== Transport ===
[[Fil:Øresund Bridge from the air in September 2015.jpg|miniatyr|[[Øresundsbroen]] mellom Danmark og Sverige er en del at [[de transeuropeiske transportnettverk]].]]
[[EUs transportpolitikk]] går ut på å sikre en velfungerende, effektiv, sikker og fri bevegelighet av personer og varer i EU ved hjelp av integrerte nettverk ([[Transeuropeiske nett]], TEN), ved bruk av alle transportformer (vei, jernbane, vann, luft). EU-politikken dekker også en rekke andre områder så som klimaendringer, passasjerers rettigheter, miljøvennlig drivstoff og bekjempelse av overdrevet byråkrati i havnene. Kompetansen i transportpolitikken er delt mellom EU og medlemslandene.<ref>{{Kilde www|url=https://europa.eu/european-union/topics/transport_da|tittel=Transport {{!}} Den Europæiske Union|besøksdato=2020-10-08|dato=2016-06-16|etternavn=Anonymous|språk=en|verk=Europæiske Union}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/tema/europapolitikk/lisboa-traktaten/lisboa-traktaten-pa-norsk/id686838/|tittel=Lisboa-traktaten i norsk oversettelse|besøksdato=2020-09-29|forfattere=|dato=2012-06-29|etternavn=regjeringen.no|språk=no|verk=Regjeringen.no|forlag=|sitat=AVDELING XVI TRANSEUROPEISKE NETT Artikkel 170 nr. 1 For å bidra til å virkeliggjøre målene i artikkel 26 og 174 og for å sette unionsborgere, markedsdeltakere og regionale og lokale samfunn i stand til fullt ut å utnytte fordelene ved et område uten indre grenser skal Unionen bidra til å opprette og utvikle transeuropeiske nett på områdene for transport-, telekommunikasjons- og energiinfrastruktur.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/sub/eos-notatbasen/notatene/2011/nov/ten-t-retningslinjer/id2433487/|tittel=TEN-T retningslinjer|besøksdato=2020-09-29|dato=2011-11-17|språk=no|verk=Regjeringen.no}}</ref>

=== Romprogram ===
[[EUs romprogram]] ble etablert i 2021 og omfatter romaktiviteter for perioden 2021–2027. Programmet innebærer en videreutvikling av [[Galileo (satellittnavigasjon)|Galileo]]/[[European Geostationary Navigation Overlay System|EGNOS]] (satellittnavigasjon) og [[Copernicus (EU)|Copernicus]] (jordobservasjon). Det nye programmet vil også omfatte de nye delprogrammene [[GOVSATCOM]] (sikker satellittkommunikasjon for myndighetsformål) og [[SSA (EU)|SSA]] (romovervåkning).<ref>{{Kilde www|url=https://europalov.no/rettsakt/eus-romprogram-2021-2027-eu-byraet-for-romprogrammet/id-25843|tittel=EUs romprogram (2021-2027) og EU-byrået for romprogrammet {{!}} europalov|besøksdato=2021-11-27|verk=europalov.no}}</ref>

=== Kultur ===
EUs kulturpolitikk er definert i traktaten om den europeiske unions virkemåte artikkel 167. EU skal støtte, koordinere eller komplettere medlemsstatenes initiativer og arbeide med å fremheve den felles kulturarven. [[Kreativt Europa]] var per 2020 EUs eneste rendyrkede program for støtte til kultur. Gjennom dette programmet ble det gitt støtte til blant annet [[European Film Academy]] som arrangerer [[European Film Awards]]. EU samarbeider med andre internasjonale organisasjoner for å hindre ulovlig handel med kulturgoder.<ref>{{Kilde www|url=https://eur-lex.europa.eu/summary/chapter/culture.html?root_default=SUM_1_CODED=10&locale=da|tittel=Kultur - EUR-Lex|besøksdato=2020-08-23|verk=eur-lex.europa.eu}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/tema/europapolitikk/lisboa-traktaten/lisboa-traktaten-pa-norsk/id686838/|tittel=Lisboa-traktaten i norsk oversettelse|besøksdato=2020-08-16|forfattere=|dato=2012-06-29|etternavn=regjeringen.no|språk=no|verk=Regjeringen.no|forlag=|sitat=bidra til at medlemsstatenes kulturer får utfolde seg, idet den respekterer det nasjonale og regionale mangfold, samtidig som den felles kulturarv framheves}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://ec.europa.eu/culture/policies/eu-competences-field-culture|tittel=EU competences in the field of culture {{!}} Culture and Creativity|besøksdato=2020-08-23|verk=ec.europa.eu}}</ref>

Hvert år velges to byer til [[Europeisk kulturhovedstad|europeiske kulturhovedsteder]], der det settes fokus på lokale kunstnere og de aktuelle byenes særskilte kulturarv. [[Europeana]] er en internettportal med tilgang til (per 2020) 58 millioner digitaliserte objekter fra den europeiske kulturarv, hos 3 600 arkiver, museer og andre institusjoner.<ref>{{Kilde www|url=https://europa.eu/european-union/topics/culture_da|tittel=Kultur i EU {{!}} Den Europæiske Union|besøksdato=2020-08-23|dato=2016-06-16|etternavn=Anonymous|språk=en|verk=Europæiske Union}}</ref>

=== Helse ===
EUs fjerde helseprogram kalles [[EU4health]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/den-europeiske-vendingen-om-utviklingen-av-eus-helseunion-og-mulighetsrommet-for-norge|tittel=Den europeiske vendingen – om utviklingen av EUs helseunion og mulighetsrommet for Norge|besøksdato=2024-05-26|språk=no|verk=Helsedirektoratet}}</ref> Det ble i 2021 opprettet et eget [[generaldirektorat]] under [[Europakommisjonen]] under navnet [[Myndigheten for beredskap og innsatser ved helsekriser]].

=== Digital ===
[[EUs forordning om digitale markeder|Forordningen om digitale markeder]] er opprettet for å gjøre konkurransen i det digitale markedet mer rettferdig. [[Forordningen om digitale tjenester]] er vedtatt for å sikre tryggere internett for brukerne og beskytte grunnleggende rettigheter.