Redigerer Danmarks historie (1660–1814) (avsnitt)

== Oppblomstring av handelen ==
[[Fil:USVI St. Thomas - Charlotte Amalie - Blackbeard Castle.JPG|mini|[[Skytsborg]] er det eneste gjenværende vakttårnet på St. Thomas og Vestindia fra kolonitiden på 1600-tallet som har beholdt sitt opprinnelige utseende. Ifølge et sagn hadde sjørøveren [[Edward Teach|Edward «Blackbeard» Teach]] tilhold i Skytsborg. {{byline|Martin Lie}}]]
{{utdypende artikkel|Dansk-norsk slavehandel}}

Danmarks økonomi ble kraftig liberalisert mot slutten av 1700-tallet, [[monopol]]er ble opphevet, handel med utenlandske besittelser ble  frigitt og tollsatsene ble sterkt redusert. Den nye tolloven av 1797 var et markert brudd med proteksjonisme og gikk lenger i retning av frihandel enn i noe annet land i samtiden.<ref name=":0" />

I 1792 forbød Danmark som det første europeiske land sine innbyggere å delta i eksporten av negerslaver fra [[Afrika]] til [[Amerika]].<ref name="danmarkshistorien">[https://danmarkshistorien.dk/leksikon-og-kilder/vis/materiale/myte-var-danmark-det-foerste-land-der-ophaevede-slaveriet/?no_cache=1 «MYTE: Var Danmark det første land, der ophævede slaveriet?»],  ''danmarkshistorien.dk'', Aarhus Universitet. Lest 3. mai 2017.</ref> Et egentlig forbud mot slaveriet var det ikke, og slaveriet opphørte da også først på [[Dansk Vestindia|de dansk-vestindiske øyer]] i [[1848]]. Forbudet trådte først i kraft fra 1803 fordi regjeringen på denne måten mente at de danske plantasjeeiere i mellomtiden kunne sikre seg tilstrekkelig med slaver før et eventuelt europeisk forbud mot slavehandel. Etter offentliggjøringen av forbudet ytet regjeringen store lån til plantasjeeierne til en siste sluttspurt i slavehandelen.

Den store oppgangen i handelen under [[Syvårskrigen|den prøyssiske syvårskrigen]], ble avløst av gradvis nedgang i takt med at de krigførende land gjenopptok sine gamle handelsruter etter freden. Storbritannia gikk i 1793 til krig mot Frankrike sammen med en rekke andre europeiske land i kjølvannet av [[den franske revolusjon]]. Det medførte ny oppgang for den danske handelen. Utenlandske kjøpmenn – især britiske – fikk igjen midlertidig borgerskap i København, slik at de kunne seile under beskyttelse av det nøytrale [[Dannebrog|danske flagget]]. Tross danske protester gjorde Storbritannia det klart at det ikke ville respektere kontrabandavtalen fra 1780. Det medførte at en del danske skip ble oppbrakt av britiske [[Kaperfart|kapere]].

Året etter inngikk Danmark-Norge og Sverige et nytt væpnet nøytralitetsforbund, og de to lands flåter hadde hell med seg i å få antallet kapringer ned.

I 1794 [[Christiansborg|brant slottet Christiansborg]] ned, og året etter ble store deler av København lagt øde i en [[Københavns brann i 1795|storbrann]]. Gjenoppbyggingen medførte at de fattige som hadde bodd i de nedbrente kvarterene ble fordrevet til byens avkroker.<ref>{{Harvnb|Scocozza|Jensen|1999|s=198–199.}}</ref>