Redigerer Bjørnstjerne Bjørnson (avsnitt)

== Mot dødsstraff og for fredssak ==
Bjørnson var hele livet en motstander av [[dødsstraff]],<ref>http://www.nb.no/bjornson/aktuelt2010/bloedgjoere-de-haarde-hjerter</ref> og ved begynnelsen av 1890-årene ble han mer og mer opptatt av fredssaken. Dette satte spor i lyrikk, artikler og taler (jfr [[oratorium|oratoriet]] ''Fred''). Bjørnson ble medlem av [[Nobelkomiteens medlemmer|den første Nobelkomiteen]], oppnevnt i 1897, og gjenvalgt i [[1900]].<ref>[https://www.daria.no/skole/?tekst=6696 «Bjørnstjerne Bjørnson»]</ref>
::«''Fredstankerne vedblev [...] for Bjørnson at gi grundlaget for hans syn på unionspolitikken, og for dem ofret han så meget av sin tid og sin popularitet at det kom som en velfortjent belønning da han i sine senere år blev medlem av den norske stortings Nobel-komité til utdeling av fredsprisen.''»<ref>[[Francis Bull]] i 1920, i innledningen til ''Samlede digter-verker'' b. VIII, s. XX-XXI.</ref> 
Bjørnson engasjerte seg sterkt i [[Dreyfus-saken]], til fordel for den uskyldig dømte franske hæroffiser [[Alfred Dreyfus]].<ref>[http://nobelprize.org/nobel_prizes/peace/laureates/1934/press.html «A single man against millions - the proudest sight to be seen.»], fra Nobelprize.org</ref> Bjørnson fikk nobelprisen i litteratur, men det er de som mener at han burde hatt [[Fredsprisen]].<ref>[http://www.nb.no/bjornson/Bjornson/Litteraturen/Bjoernson-og-nobelprisen/Senere-vurderinger-av-tildelingen Senere vurderinger av tildelingen]</ref> Han arbeidet utrettelig for internasjonale fredsavtaler og støttet undertrykte folks kamp. Mest kjent er nok hans engasjement for [[Slovakia|slovakene]]. Han var først ute med å tale deres sak, møtte mye motstand, men hans stemme ble hørt i Europa.<ref>[https://tidsaand.no/tidslinjen/1897/januar/1/bjornstjerne-bjornson-blir-medlem-av-den-forste-nobelkomiteen-og-arbeider «Bjørnson i nobelkomiteen». ''Tidsaand.no]</ref> Alt i 1904 hadde han omtalt undertrykkelsen av slovakene, og våren 1907 mottok han et brev fra den tsjekkisk-[[jødisk]]e advokaten Eduard Lederer (født i 1859, død i 1944 i [[Theresienstadt]])<ref>[https://yivoencyclopedia.org/article.aspx/lederer_eduard «Eduard Lederer»]</ref> som ba Bjørnson ta opp slovakenes sak og tvangs-[[madjarer|madjaniseringen]] de ble utsatt for under [[Ungarn|ungarsk]] herredømme. Slovakene ble fratatt sitt [[morsmål]], og skolene deres stengt som følge av en skolelov innført av undervisningsministeren Albert Apponyi (1846-1933)<ref>''Store norske leksikon'' (2005-07); Holm-Hansen, Jørn: «Albert Apponyi» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 14. august 2023 fra [https://snl.no/Albert_Apponyi]</ref> i 1907. Slovakene var kjent med Bjørnsons engasjement for [[rutenere]] i [[Galicja]], og Lederer skrev: «''Det som den store dikter [[Emile Zola|Zola]] gjorde for en urettferdig undertrykt enkeltperson, det har De, like stor som dikter og som menneske, gjort for en urettferdig underkuet nasjon!''» Bjørnson gikk snart til angrep på grev Apponyi i et åpent brev som vakte stor oppsikt. De store europeiske avisene fulgte striden mellom de to, og slovakeme fattet nytt håp nå som Bjørnson talte deres sak. «''Det lød som en englestemme'',» skrev en avis. Slovakenes frender, tsjekkerne, gjenopptok den [[Tsjekkoslovakia|tsjekkoslovakiske]] samarbeidstanken, og avisen ''Naródni Politika'' skrev at Bjørnsons interesse for slovakene «''minnet oss sviende nok om vår plikt overfor dem''». Bjørnson forelå i tsjekkisk oversettelse alt i 1874. I 1907 ble de viktigste av Bjørnsons verker utgitt i samlet utgave på tsjekkisk.<ref>[[Lars Roar Langslet]]: «Bjørnstjerne Bjørnson», ''Mennesker og milepæler'' (s. 26-30), Cappelens forlag, ISBN 82-02-112427</ref> I oktober samme år kom [[massakre]]n i landsbyen Cernová, der ungarske [[gendarm]]er drepte 15 personer og såret mange under [[vigsling]]en av en slovakisk kirke.<ref>[https://enrs.eu/news/cernova-massacre-day Massakren på slovaker i Cernová, 1907]</ref><ref>[https://visit.ruzomberok.sk/en/kam-ist/historicke-pamiatky/place-of-the-tragic-event-in-cernova/ Cernová der massakren fant sted]</ref> Bjørnson fortsatte å skrive om overgrepene, og sa til Lederer da de møttes i Roma i mai 1908: «''Denne kamp har kostet meg meget tid, som jeg ellers kunne ha viet litteraturen. Jeg lever av min penn, men oppga alt arbeid for å ofte meg helt for de undertrykte folk i deres interesse og for fredens store sak. Jeg er glad for dette offer, for jeg tok meg av en rettferdig sak.''»<ref>Lars Roar Langslet: «Bjørnstjerne Bjørnson», ''Mennesker og milepæler'' (s. 31)</ref> Bjørnson holdes fremdeles i levende erindring i Slovakia,<ref>{{Kilde www |url=https://www.abcnyheter.no/helse-og-livsstil/2010/10/27/119615/bjornson-hylles-i-slovakia?redirect=true |tittel=«Bjørnson hylles i Slovakia», 27. oktober 2010 |besøksdato=2023-08-14 |arkiv-dato=2023-08-14 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20230814090538/https://www.abcnyheter.no/helse-og-livsstil/2010/10/27/119615/bjornson-hylles-i-slovakia?redirect=true |url-status=yes }}</ref><ref>[https://www.kongehuset.no/nyhet.html?tid=163082&sek=26939#:~:text=Bj%C3%B8rnstjerne%20Bj%C3%B8rnsons%20store%20engasjement%20for,statsbes%C3%B8k%20til%20Slovakia%20i%202010. «Bjørnson i slovakisk tapning», 5. juni 2018 ''kongehuset.no]</ref> og gater og plasser er oppkalt etter ham.<ref>''Store norske leksikon'' (2005-07); Holm-Hansen, Jørn: «Albert Apponyi» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 14. august 2023 fra [https://snl.no/Albert_Apponyi]</ref>