Redigerer
Belarus
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
===Demokrati=== Under Lukasjenko har Belarus aldri gjennomført et demokratisk valg godkjent av internasjonale observatører.<ref>«During his presidency, the former Soviet republic has never held a poll seen as fair by international monitors.», fra [http://www.bbc.co.uk/news/world-europe-12037486 «'Hundreds of protesters arrested' in Belarus»], artikkel fra [[BBC]], 20. desember 2010</ref><ref>«I would hope that, particularly in Belarus, which is really the last remaining true dictatorship in the heart of Europe, that you would begin to see some democratic development.», fra [http://edition.cnn.com/2005/WORLD/europe/04/20/rice.dougherty/index.html «Rice: Russia's future linked to democracy»], artikkel fra [[CNN]], 20. april 2005</ref> På [[Freedom House]]s indeks for grad av demokratisk utvikling skåret Belarus (i 2006) 6,7 på en skala fra 1 som er mest demokratisk til 7 som er minst. Til sammenligning skåret Polen 2,1, Ukraina 4,2 og Russland 5,7.<ref>{{Kilde www|url=https://www.idunn.no/doi/abs/10.18261/ISSN1891-1773-2007-02-02|tittel=Hybridregimer i Östeuropa: mellan demokrati och diktatur|besøksdato=2022-02-21|forfattere=Joakim Ekman|dato=17. april 2007|språk=no|verk=Nordisk Østforum|doi=10.18261/issn1891-1773-2007-02-02}}</ref> Fra han tiltrådte motarbeidet han demokratiske prosesser og begrenset systematiske frie medier.{{Sfn|Kolstø|1999|s=222}} Lukasjenkos regime er et autoritært skinndemokrati og regnes som et tilnærmet diktatur.<ref>{{Kilde www|url=https://www.idunn.no/doi/abs/10.18261/ISSN1890-0690-2016-02-03|tittel=Avsnittet som manglet|besøksdato=2022-06-03|forfattere=Ane Tusvik Bonde|dato=23. juni 2016|språk=no|verk=Samtiden|sitat=FNs spesialrapportør for Hviterussland sa under et møte i Det hviterussiske menneskerettighetshuset i eksil i januar i år at Hviterussland ikke er det siste, men det første diktaturet i Europa etter Sovjetuni-onens fall.|doi=10.18261/issn1890-0690-2016-02-03}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.idunn.no/doi/full/10.18261/ISSN1891-1757-2010-03-04|tittel=Diktaturet før og nå {{!}} IP|besøksdato=2022-06-03|forfattere=Dag Einar Thorsen og Jardar Sjøvoll|dato=9. september 2010|språk=no|verk=Internasjonal Politikk|doi=10.18261/issn1891-1757-2010-03-04}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.idunn.no/doi/abs/10.18261/ISSN1504-3053-2005-03-01|tittel=Det postsovjetiske landskap og mediefriheten|besøksdato=2022-06-03|forfattere=lilia Shevtsova|dato=4. november 2005|språk=no|verk=Nytt Norsk Tidsskrift|sitat=Situasjonen for mediefriheten er katastrofal i Hviterussland og de landene i Sentral-Asia som har avvist selv et tilsynelatende demokrati. ... På slutten av 1990-tallet hadde Russland, Ukraina, Hviterussland, Moldova, de sentralasiatiske statene og republikkene i Kaukasus et mangfold av politiske regimer med ulike grader av autoritære trekk, men de hadde ett trekk til felles: alle hadde fått systemer som kan beskrives som «valgte monarkier», systemer som var basert på enevelde og prøvde å legitimere seg selv gjennom manipulerte valg.|doi=10.18261/issn1504-3053-2005-03-01}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.idunn.no/doi/abs/10.18261/ISSN0809-750X-2011-04-13|tittel=Dansk vending i EU|besøksdato=2022-06-03|dato=19. desember 2011|språk=no|verk=Stat & Styring|doi=10.18261/issn0809-750x-2011-04-13}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.idunn.no/doi/abs/10.18261/ISSN1891-1773-2005-01-09|tittel=Landene imellom. Hviterussland, Ukraina og Moldova på nettet|besøksdato=2022-06-03|dato=17. mars 2005|språk=no|verk=Nordisk Østforum|doi=10.18261/issn1891-1773-2005-01-09}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.theguardian.com/business/2022/may/24/the-sanctioned-oligarchs-son-and-a-160m-london-property-empire|tittel=The sanctioned oligarch’s son and a £160m London property empire|besøksdato=2022-06-03|dato=2022-05-24|språk=en|verk=the Guardian}}</ref><ref name="whois" /> ''The Guardian'' beskriver regimet som Sovjet-light.<ref>{{Kilde www|url=http://www.theguardian.com/world/2020/aug/23/lukashenko-vows-to-defend-belarus-borders-as-more-mass-protests-planned|tittel=Belarusians fear crackdown on planned day of protest|besøksdato=2022-06-05|dato=2020-08-23|språk=en|verk=the Guardian|sitat=Over the years, Lukashenko has offered his people a sort of Soviet-lite system that prizes tractor production and grain harvests over innovation and political freedoms, and the key part of his political offer has always been political and economic stability.}}</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 5 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som mangler etikett på Wikidata
Kategori:Artikler som trenger referanser
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:CS1-feil: eksterne lenker
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon