Redigerer Beijing (avsnitt)

==== Gammel og moderne arkitektur møtes ====
[[Fil:Beijing Military Museum Front - troops towards the sky.jpg|thumb|[[Militærmuseet i Beijing]], en av [[de ti store bygninger]] fra [[1959]].]] 
[[Fil:National Grand Theater.jpg|thumb|right|Gammelt i forgrunnen ([[Den forbudte by]]), nytt i bakgrunnen ([[Det nasjonale senter for de utøvende kunster]], «Egget»]]
[[Fil:Beijing National Aquatics Centre 1.jpg|thumb|[[Beijing nasjonale vannsportsenter|«Vannkuben»]], med [[Beijing nasjonale stadion|«Fuglereiret»]] i bakgrunnen.]]
Tre arkitektoniske stiltyper skiller seg ut blant Beijings ellers nokså pregløse for det meste høyhusbebyggelse.

Den første er den tradisjonelle arkitektur fra keisertidens Kina, kanskje best eksemplifisert ved den massive [[Tian'anmen]] (''Den himmelske freds port''), [[Den forbudte by]] og [[Himmelens tempel]]. Man ser den også i blant annet de keiserlige sommerpalassene og i mange av de gamle templene i den grad de er blitt bevart. Den historiske hutong-arkitekturen og de etterligningsformer som er kommet med moderniseringen av sentrum faller også inn i den tradisjonelle arkitektur.

Dernest det som noen ganger kalles ''sinosov-stilen'', byggverk reist fra [[1950-årene]] til [[1970-årene]] – de er gjerne bokslignende, ubestemmelige og ofte dårlig utførte. Noen er imidlertid nokså særegne. Beijing fikk ti monumentale bygninger oppført på kort tid fra utgangen av 1958 og frem til [[1. oktober]] [[1959]] - de hadde tiårsdagen for Folkerepublikken som absolutt tidsfrist. De er kjent som [[de ti store bygninger]], og var med på å gi Beijing et moderne hovedstadspreg med monumentale offentlige bygninger, likesom for eksempel [[Washington D.C.]] Ved Den himmelske freds plass ble det i full fart bygd to slike rett overfor hverandre: [[Folkets store hall]] og [[Det kinesiske nasjonalmuseum]]. Arkitekturen av de bygningene som skjøt i været var en blanding av tre hovedtendenser: En modernisme av internasjonal type, den [[stalinistisk arkitektur|stalinistiske arkitekturs]] «sosialistiske realisme», og en form for [[historisme]] basert på tradisjonell [[kinesisk arkitektur]].<ref name="Rowe/Kuan" /> ([[Mao Zedongs mausoleum]], som også ligger til Den himmelske freds plass, er fra 1976 til 1977 og dermed fra en senere epoke.)

Til slutt har man de meget mer moderne utførte arkitektoniske stiler, oppført fra [[1990-årene]] og fremover. Den finner man mange steder i byen, men kanskje særlig konsentrert i [[Beijing CBD]]-strøket. Noen av de ultramoderne bygninger er imidlertid helt nede i det historiske sentrum, og dette har utløst heftige diskusjoner for eller imot ettersom de i noens øyne beriker og i andres øyne forringer helhetsinntrykket i området.

Blant de mange mer iøynefallende eksempler på storslagen moderne arkitektur er [[Beijing nasjonale stadion|den nasjonale idrettsstadionen]] populært kalt «Fuglereiret» i olympiadeområdet, [[China Central Television Headquarters]] som er nybygget til det nasjonale statsfjernsynsselskapet [[China Central Television|CCTV]] i Beijing CBD, og [[Det nasjonale senter for de utøvende kunster|operahuset]] bak [[Folkets store hall]] og dermed ikke langt fra Den himmelske freds plass, kalt «Egget». CCTV-hovedkvarteret er tegnet av den nederlandske arkitekten [[Rem Koolhaas]] og den tyske arkitekten Ole Scheeren, «Egget» av den [[Frankrike|franske]] arkitekten [[Paul Andreu]].

De olympiske leker har også etterlatt seg et flunkende nytt [[Beijing nasjonale vannsportsenter|vannsportsenter]], som på grunn av sin utforming har fått tilnavnet «Vannkuben».