Redigerer Adolf Hitler (avsnitt)

=== Parkinsons sykdom og narkotikamisbruk ===
Hitler hadde det som kan ha hatt tidlige symptomer på [[Parkinsons sykdom]] i 1920-årene med fordøyelsesproblemer, kramper i tarmen og [[søvnløshet]]. Noen studier har lansert hypotese om at Hitler led av [[syfilis]] med symptomer som ligner på Parkinsons. [[Theodor Morell]], Hitlers lege fra 1938, ga Hitler flere ny medikamenter for å avhjelpe Hitlers forskjellige symptomer og Morells behandling av Hitler forverret trolig Hitlers helse. Morell var trolig inkompetent til å gi denne behandlingen og ga alt for store doser av medikamentene. I 1941-1942 introduserte Morell [[metamfetamin]] intravenøst. På samme tid merket Hitlers nærmeste at han ble mer irritabel, mistenksom og anspent, og han hadde større problemer med å ta beslutninger – symptomer som tydet på Parkinsons.<ref name="Gupta">Gupta, R., Kim, C., Agarwal, N., Lieber, B., & Monaco, E. A. (2015). [https://doi.org/10.1016/j.wneu.2015.06.014 Understanding the influence of Parkinson disease on Adolf Hitler's decision-making during World War II]. ''World Neurosurgery,'' 84(5), 1447-1452.</ref><ref name="Glad2002" /> Hitlers symptomer på Parkinsons var milde og hadde trolig begrenset betydning for Hitlers atferd i løpet krigen, trolig påvirket det først og fremst hans evne til å ta beslutninger.<ref name="Divitiis" /><ref>Solla, P., Cannas, A., & Marrosu, F. (2016). [http://dx.doi.org/10.1016/j.wneu.2015.07.024 Influence of Parkinsonism on Hitler's Decision-Making]. Letter to the editor, ''World Neurosurgery,'' 86, 4. «To begin with Hitler’s PD, it should be highlighted that there is no any certainty of the definite diagnosis of idiopathic PD, and neuropathologic studies are lacking. (…) Again, it is worth noting that motor symptoms of parkinsonism were mild and, according to the same observations by Lieberman, his Hoehn and Yahr stage was between 1 or 2 (i.e., parkinsonism without limitation of his mobility) until 1944. (…) Nonetheless, although we agree in considering that Hitler’s decision-making impairments correlated with the parkinsonism might have undermined his political power, we do not support the authors’ [Gupta et al., 2015] thesis that his aggressive and insensitive personality should be considered as the result of an idiopathic PD.»</ref>  Professor Max de Crinis stilte sikker diagnose tidlig i 1945 og informerte Himmler og [[Walter Schellenberg]] i SS. Skjelvende hender, kroppsholdning, små skritt og trege, stive, hemmede bevegelser var tydelige symptomer på Pakinsons. Kraftig skjelving på venstre side var godt synlig blant annet på det siste filmopptaket der han inspiserer guttesoldater i Berlin. Før Parkinsons utvikles fullt er det ofte kognitive endringer blant annet i form av lite fleksibel og rigid tenkemåte samt tendenser til pedantisk oppførsel. Hos Hitler var flere typiske personlighetstrekk før Parkinssons var synlig: pedantisk, tvangstanker, mistenksomhet, manglende besluttsomhet og rastløshet.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Adolf Hitler's Parkinson's disease and an attempt to analyse his personality structure|publikasjon=European Journal of Neurology|doi=10.1111/j.1468-1331.1999.tb00003.x|url=https://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/j.1468-1331.1999.tb00003.x|dato=mars 1999|fornavn=Franz|etternavn=Gerstenbrand|etternavn2=Karamat|fornavn2=Elisabeth|serie=2|språk=en|bind=6|sider=121–127|issn=1351-5101|besøksdato=2024-01-12}}</ref>