Redigerer Utbyggingsprogrammet for Nord-Norge (avsnitt)

=== Utbyggingsprogrammet og tryggingspolitikken ===
Mange historikere har ment at forsvar- og sikkerhetspolitikk var en viktig motivasjon for Utbyggingsprogrammet,{{sfn|Rinde|2015|p=234–238}} selv om dette var lite fremme i debatten.{{sfn|Hersoug|Leonardsen|1979|p=112–114}} En viktig strateg, som også regnes som hovedpersonen bak programmet, var politiker, sosialøkonom og jurist [[Erik Brofoss]] (1908–1979). Han hadde selv nevnt programmets sammenheng med et større forsvars- og beredskapsprogram i NATO-samarbeidet. Det hadde gjort inntrykk på Brofoss at ordfører i Narvik og redaktør i avisen ''[[Fremover]]'', Odd Finseth, hadde kommet med uttalelsen: «[N]år det nå ble krevd at vi skulle delta i et internasjonalt forsvarssamarbeid, som vil legge store byrder på oss, burde vi ha noe å forsvare.» Overfor USA hadde regjeringen fremholdt at programmet var viktig for å unngå avfolkning av landsdelen, noe som ville være «politisk farlig […] også i forhold til grenselandet». Dette kan neppe ha vært de eneste avgjørende motiver bak programmet, fordi initiativer for å løfte landsdelen ble tatt allerede før [[Den kalde krigen]] startet.{{sfn|Rinde|2015|p=234–238}}

Norsk historieskrivning har lagt størst vekt på den økonomiske delen av historien bak Utbyggingsprogrammet. Thomassen har argumentert for at programmet var både en plan for økonomi, forsvar, sosial og kulturell utbygging på samme tid. «Det var med andre ord snakk om ett program for statsbygging innanfor eit geografisk avgrensa område, bygd på [Arbeiderpartiets] program for full sysselsetting, økonomisk vekst og utjamning.» Fra amerikansk side ble Nord-Norge fra sommeren 1951 ikke vurdert som et område som trengte spesiell finansiering ut fra militærstrategiske årsaker. Likevel mener Thomassen at det forsvarspolitiske aspektet var viktig for aktørene bak programmet. De vurderte at heving av levestandard og produksjon var viktig for den allmenne forsvarsevne.<ref name="Herlege tider">{{ Kilde bok | forfatter = Thomassen, Øyvind | utgivelsesår = 1997 | tittel = Herlege tider – Norsk fysisk planlegging ca. 1930–1965 | isbn = 8277650183 | forlag = Historisk institutt, HF-fakultetet, NTNU | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011080908016 | side = 256–259 og 274–277}}</ref> 

Handelsminister Brofoss var den sentrale aktøren fra begynnelsen av 1951, med oversikt over alle aspekter med Utbyggingsprogrammet og samtidig knutepunkt mellom alle aktørene. Thomassen mener at han var den eneste som kjente alle aktører og argumenter, som var relevante for programmet. Dermed kunne Brofoss legge frem tankene og ideene for lokale og regionale aktører på en slik måte at de som eventuelt kunne vært motstandere, istedenfor ble til medspillere.<ref name="Herlege tider"/>

Selv om det ikke har blitt funnet dokumentasjon for at utarbeidelsen av Utbyggingsprogrammet og det militære beredskapsprogrammet ble sett i nær sammenheng, mener uansett Thomassen at det er aktuelt å gjette på at det skjedde. For det første ble disse sakene diskutert samtidig frem til sommeren 1951. For det andre hadde Arbeiderpartiet et vedtak fra Landsstyret i februar 1951 der det heter at «[d]en økte beredskapen må underbygges med en planmessig økonomisk og sosial politikk. Det må sikres full sysselsetting. Investeringene må […] styrke landets økonomi og den alminnelige levestandard.» Lignende henvisning til militære strategier finnes i stortingsmeldingen om Utbyggingsprogrammet.{{sfn|Thomassen|Lurås|1997|p=123–125}}