Redigerer Umesamisk (avsnitt)

====Infinitte verb====
Infinitte verb har vanligvis en annen syntaktisk fordeling i den [[sats (grammatikk)|grammatiske satsen]] enn finitte verb. To av [[Aspekt (grammatikk)|de grammatiske aspektene]], [[det perfektive aspekt]] og tilstandsaspektet, forekommer bare sammen som hjelpeverb til kopulaverb.<ref name="von Gertten2015_82"/>

[[Infinitiv]]formen kan stå etter mange verb, men er spesielt vanlig etter andre hjelpeverb som <code>galggat</code> (skulle), <code>ådtjuot</code> (få) eller <code>álggiet</code> (begynne). Verbgenitivet viser, liksom sin nominelle motsvarenhet, at verbet modifiserer hovedordet, som er det finitte verbet.<ref name="von Gertten2015_82"/> Det kan påvises at flere infinitte former, deriblant infinitiv og [[partisipp]]er, er avledninger, fordi de i praksis fungerer som ulike [[nominal (grammatikk)|nominaler]]. En slik analyse er imidlertid ikke gjort her. Visse verbformer er så sjeldne at de ikke tas i betraktning her.<ref name="von Gertten2015_83"/> I paradigmene nedenfor er infinitiv den formen som står oppført øverst.

Ulike verbbøyninger kan variere etter stammens type, og det er i så måte ikke mulig å sette opp et allment paradigme.<ref name="von Gertten2015_83"/> De ulike bøyningsuffikser står sorterte etter stamtyper og [[temavokal]]er.<ref name="von Gertten2015_83_87"/> Kopalverb og negasjonsverb har uregelmessige bøyninger.<ref name="von Gertten2015_89_91"/>

Et av de viktigste trekkene ved umesamiske verb, er hvordan deres [[valens (lingvistikk)|valens]] påvirker hvilke argumenter som finnes i en grammatisk sats. Dette påvirker ikke bøyningene direkte, for i så henseende er fonologiske faktorer viktige. Derfor har vi sortert verbene etter antallet stavelser i stammen. En del verbavledninger kan endre verbets valens, men de er bare svært sporadisk beskrevne her.<ref name="von Gertten2015_83"/>