Redigerer Ukraina (avsnitt)

===Etter Sovjetunionen===
{{se også|Oppløsningen av Sovjetunionen|Minsk-avtalen}}
Kommunistene beholdt makten etter frie valg i 1990, men<ref name="kunnskapsforlaget" /> kommunistpartiet ble oppløst i 1991.<ref name="det20stater" /> Ukraina ble en uavhengig stat da [[Oppløsningen av Sovjetunionen|Sovjetunionen ble oppløst]] i [[1991]] og erklærte seg selvstendig 24. august 1991.<ref name="Kolsto1999" /> [[Ukrainas uavhengighetserklæring|Uavhengighetserklæringen]] ble bekreftet ved en [[Folkeavstemningen over Ukrainas selvstendighet 1991|folkeavstemning om uavhengighet i desember 1991]]. Russland forsøkte ikke å holde på de andre statene med makt.<ref name="Bukkvoll" /> Sammen med Russland og Belarus stiftet Ukraina [[Samveldet av uavhengige stater]] i desember 1991. I 1996 gikk Belarus inn et forbund med Russland, men beholdt suvereniteten.<ref name="detbeste" /> [[Leonid Kravtsjuk]] ble det uavhengige Ukrainas første president.<ref name="det20stater" /> Valgene i 1994 viste tydelig skille mellom et nokså russiskvennlig Øst-Ukraina og et mer nasjonalistisk Vest-Ukraina.<ref name="detbeste" /> Etter oppløsningen av Sovjetunionen var det strid med Russland om territorier (Krim og de østlige regionene) samt våpen, krigsskip og baser.<ref name="Damm" /><ref name="kunnskapsforlaget" /> Ved oppløsingen av Sovjetunionen ble en del [[atomvåpen]] stående i Ukraina.<ref name="europa">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1994 | tittel = Et nytt øst-vest skille i Europa? | isbn = 8291165068 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Europa-programmet | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007121304025 | side = }}</ref>

Etter oppløsningen av Sovjetunionen var Ukraina den tredje største atomvåpenmakt i verden. I 1994 ga Ukraina fra seg atomvåpene mot at Russland, USA og Storbritannia garanterte landets grenser.<ref>Tjønn, Halvor: Ein tragedie for Ukraina og for Russland. ''Dag og Tid'', 25. februar 2022, s2-3.</ref>

Høsten [[2004]] ble det avholdt [[Presidentvalget i Ukraina 2004|presidentvalg i Ukraina]]. Beskyldninger om valgfusk førte til en politisk krise i landet, og hendelsene fikk raskt navnet [[oransjerevolusjonen]]. De fredelige demonstrasjonene tvang gjennom omvalg. [[Viktor Janukovytsj]] tapte presidentvalget etter omvalg, og [[Viktor Jusjtsjenko]] ble ny president.<ref name="Bukkvoll" /> Janukovytsj vant det neste presidentvalget, i 2010, og styrte landet frem til februar 2014, da han ble avsatt etter omfattende demonstrasjoner hvor flere titalls mennesker ble drept.

====Ukraina i internasjonal politikk====
[[Fil:Msc 2007-Saturday, 09.00 - 11.00 Uhr-Wildgrube042 Putin.jpg|thumb|[[Vladimir Putin]], Russlands president, under [[Den internasjonale sikkerhetskonferanse|sikkerhetskonferansen i München]], februar 2007, der han i sin tale advarte USA og NATO-landene mot innringing av Russland ved at stadig flere land ble tatt opp som medlemmer.<ref>{{Kilde www|url=https://www.cato.org/commentary/did-putins-2007-munich-speech-predict-ukraine-crisis|tittel=Did Putin’s 2007 Munich Speech Predict the Ukraine Crisis?|besøksdato=2022-02-25|forfattere=Ted Carpenter|dato=24. januar 2022|verk=www.cato.org|sitat=indications that Russian leaders are alarmed and angry at NATO’s growing encroachment on Russia’s security zone have been building for years. Indeed, Boris Yeltsin complained about the first stage of NATO expansion that brought Poland, the Czech Republic, and Hungary into the alliance in 1998.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://thehill.com/opinion/international/593857-fifteen-years-after-munich-putin-is-driven-by-the-same-fears|tittel=Fifteen years after Munich, Putin is driven by the same fears|besøksdato=2022-02-25|dato=2022-02-12|fornavn=Deborah|etternavn=Todd|språk=en|verk=TheHill|sitat=One of the most remembered elements of Putin’s 2007 speech is his condemnation of the policy of NATO’s eastward expansion, toward which he and his government had previously oscillated between hostility and tolerance. Putin questioned whether NATO’s expansion was targeted at Russia and if the West sought to box in the nation.}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Opinion {{!}} Putin warned the West 15 years ago. Now, in Ukraine, he’s poised to wage war.|url=https://www.washingtonpost.com/opinions/2022/02/20/putin-ukraine-nato-2007-munich-conference/|avis=Washington Post|besøksdato=2022-02-25|issn=0190-8286|språk=en-US|etternavn=David Ignatius|dato=20. februar 2022|sitat=“NATO has put its front-line forces on our borders,” Putin complained, bemoaning the alliance’s eastward expansion. Citing what he claimed were Western promises not to move east of Germany, he said, with bitter sarcasm: “We have the right to ask: Against whom is this expansion intended?” I watched Putin’s speech that day and have to admit: It didn’t make much of an impression. Sen. Lindsey O. Graham (R-S.C.) criticized it as a return of Cold War rhetoric, but America was fighting two hot wars then, in Iraq and Afghanistan, and Putin’s Russia seemed too feeble to worry about.}}</ref>]]
[[USA]]s politikk gikk fra midten av 1990-årene ut på å hindre russisk dominans over Ukraina,<ref name="FFI">{{ Kilde bok | forfatter = Rekkedal, Nils Marius | utgivelsesår = 1995 | tittel = Ukraina: i klemme mellom Russland og Vesten | isbn = 8246400452 | utgivelsessted = Kjeller | forlag = Forsvarets forskningsinstitutt | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012062808132 | side = }}</ref> mens Russlands politikk etterhvert handlet om å hindre at Ukraina nærmet seg de vestlige landene for eksempel gjennom NATO-medlemskap.<ref>{{Kilde www|url=https://www.idunn.no/doi/abs/10.18261/ISSN1891-1773-2009-02-12|tittel=Crimea after the Georgian Crisis|besøksdato=2022-02-21|dato=8. juli 2009|språk=no|verk=Nordisk Østforum|doi=10.18261/issn1891-1773-2009-02-12}}</ref> Ifølge [[Zbigniew Brzezinski]] gjør Ukrainas beliggenhet landet til et av fem nøkkelområder i verden. Ukrainas selvstendighet gjør ifølge Brzezinski Russland til en overveiende asiatisk stat med få strategiske muligheter i vest og sør.<ref name="Hedenskog">{{Kilde www|url=https://www.idunn.no/doi/abs/10.18261/ISSN1891-1773-2005-01-06|tittel=Ukraina mellan öst och väst före och efter den orangea revolutionen|besøksdato=2022-02-21|forfattere=Jakob Hedenskog|dato=17. mars 2005|språk=no|verk=Nordisk Østforum|doi=10.18261/issn1891-1773-2005-01-06}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Geopolitical pivot points|publikasjon=The Washington Quarterly|doi=10.1080/01636609609550224|url=https://doi.org/10.1080/01636609609550224|dato=1996-12-01|fornavn=Zbigniew|etternavn=Brzezinski|serie=4|bind=19|sider=206–216|issn=0163-660X|besøksdato=2022-02-21}}</ref> For mange russere var Ukrainas selvstendighet det mest problematiske ved oppløsningen av Sovjetunionen blant annet fordi Ukraina ble ansett en naturlig del av Russland.<ref name="Have">{{Kilde www|url=https://www.idunn.no/doi/abs/10.18261/ISSN1891-1773-2002-02-03|tittel=Mellem Prag og Moskva – den ukrainske dissidentbevægelse under Brezjnev|besøksdato=2022-02-21|forfattere=Allan Have Larsen|dato=2002|språk=no|verk=Nordisk Østforum|doi=10.18261/issn1891-1773-2002-02-03}}</ref> [[Vladimir Putin]], Russlands president, har argumentert med at Ukraina av historiske grunner hører sammen med Russland og at ukrainere er en slags russere og ikke et eget folk. Russlands ledelse frykter at NATO-medlemskap kan føre til at USA bygger opp baser eller annet militært nærvær i Ukraina (raketter nord i Ukraina vil kunne nå Moskva på 10 minutter).<ref name="Bukkvoll" /> Ukrainske myndigheter ønsket i de første årene etter oppløsningen av Sovjetunionen å motstå russisk press og dominans blant annet gjennom samarbeid med Tyrkia og med Moldova om å hindre russisk dominans i [[Transnistria]].<ref name="europa" />

Det russiske perspektivet er preget av fortid som imperium. Belarus, Ukraina og Russland har samme historiske utgangspunkt i Kyiv-riket og russiske historikere på bakgrunn av dette hevdet at Moskva-riket (Russlands forløper) er Kyiv-rikets rettmessige arvtaker. De tre landene har nære språklige, kulturelle og religiøse forbindelser. Belarusisk og ukrainsk språk har blitt betraktet som dialekter av russisk. Fra russisk perspektiv er det vanskelig å akseptere de to andre landene som egne stater, særlig for Ukraina som betraktes som Russlands opphav. Før 1991 hadde Ukraina to korte perioder (1648–1654 og 1918–1922) som selvstendig statsdannelse.<ref name="Brandt-Hansen"/>

Professor Jo Jakobsen ved NTNU sier russiske myndigheter under Putin har et geopolitisk perspektiv. Putins prioriteringer handler om innflytelse over naboland og overlevelse for hans eget regime. Fra regimets perspektiv kan vellykkede demokratier i naboland som Ukraina smitte over på russerne som kan bli inspirert til å gjør opprør og true regimet. Dette er ifølge Jakobsen bakgrunnen for at Putin finner Ukrainas «vestvending» (for eksempel gjennom EU-medlemskap) uakseptabel. Det russiske regimet ønsker kontroll over sin tradisjonelle innflytelsessfære ved en reversering av utviklingen etter slutten av den [[kalde krigen]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.nettavisen.no/12-95-3424248796|tittel=Ekspert forklarer: Slik tenker Russland og derfor angriper de|besøksdato=2022-02-24|dato=2022-02-24|fornavn=Henrik|etternavn=Heldahl|språk=no|verk=Nettavisen}}</ref>

=====Russisk hegemoni=====
[[File:Ukraine census 2001 Russian.svg|thumb|Ukraina 2001 folketelling andel med russisk som morsmål]]
Forestillingen om Ukraina som en del av det historiske Russland har historisk bakgrunn. Det russiske imperiet har vært ikke ett Russland, men tre Russland: «Lillerussland» - «malorossy» (Ukraina), Hviterussland - «belorusy» (Belarus) og  [[Storrussland]] - «velikorossy» (Russland selv).<ref>[https://www.independent.co.uk/news/world/europe/historical-roots-russia-ukraine-b2018532.html How the Ukraine crisis has centuries-old roots in Russian imperialism] www.independent.co.uk  av David Keys, dato Søndag 20 Februar 2022. Sitat: Russian national and territorial identity - partly originating in the ethos of the Czarist imperial system - has always reflected the old ideology that, at its core, the Russian Empire consisted of not one, but three Russias: Little Russia (Ukraine), White Russia (Belarus) and Great Russia (Russia itself).
Indeed, the czars’s title was “Emperor of all the Russias” and the head of the Russian Orthodox Church is still called the “Metropolitan of Moscow and of all Rus” (Rus being the original medieval name for the territories of Russia, Ukraine and Belarus). Those three “Russias” were also the core constituent republics of the Soviet Union, until its collapse 31 years ago.</ref> «Russkie» var en større kategori som omfattet alle tre gruppene. Sammen utgjorde de tre gruppene det som offisielt ble kalt «det treenige russiske folket» (triednyj russkij narod).» «Ukrainskhet ble oppfattet som en krysning mellom russiskhet og polskhet.» – og ukrainere utsatt for en massiv russifisering, ifølge [[Pål Kolstø]].<ref name="pkolsto">[https://forskersonen.no/historie-kronikk-meninger/russernes-broderkjaerlighet-til-ukrainerne-og-putins-angrep-pa-ukraina-hvor-er-sammenhengen/1992978 Russernes broderkjærlighet til ukrainerne og Putins angrep på Ukraina: Hvor er sammenhengen?] forskersonen.no Pål Kolstø kronikk  07. mars 2022.
sitat: Før revolusjonen i 1917 fantes det en folketellingskategori som het «russkie». «Russkie» er det dagens russere kalles, men på 1800-tallet ble etniske russere omtalt med et annet navn: «velikorossy», eller «storrussere». «Russkie» derimot var en større kategori mennesker som omfattet ikke bare «russkie», men også «belorusy» (eller hviterussere) og en tredje gruppe kalt «malorossy», eller «lillerussere».
Malorossy-ene var identisk med dagens ukrainere. Sammen utgjorde de tre gruppene det som offisielt ble kalt «det treenige russiske folket» (triednyj russkij narod). 
(...)
Ukrainskhet ble oppfattet som en krysning mellom russiskhet og polskhet, og for å forhindre at ukrainsk identitet tippet i retning av det polske, ble det bestemt at ukrainerne måtte gjennomgå massiv russifisering. Et hemmelig dekret fra Innenriksdepartementet i juli 1863 – det såkalte Valuev-sirkulæret etter innenriksminister Pyotr Valuev – erklærte at «et eget lillerussisk språk har aldri eksistert, eksisterer ikke og skal ikke eksistere. Det (lillerussiske) språk som brukes av vanlige mennesker, er kun russisk som er blitt forkvaklet gjennom polsk påvirkning».</ref>

Den russiske statsviteren Andriy Okara (i en bokanmeldelse av to bøker om emnet) har beskrevet graden av russiskhet eller ukrainskhet som avgjørende for (bøkenes) syn på områder i Ukraina. Med en [[ironi]]sk [[Religion|religiøs]] [[retorikk]], hvor Ukraina deles i minst fire soner basert på graden av «renhet», og  hvor [[Det Hellige Russland]] «(i en Moskva-sentrisk betydning)» er idealet, blir [[Krim]] satt høyest som «opprinnelig russisk land», sett som et «rent» område uten ukrainsk tilstedeværelse av betydning. Så, i forhold til logikken av denne «hellige geografi», kommer Donbas sammen med [[Luhansk oblast|Luhansk-regionen]]. Syd («[[Novorossija|Novorossiya]]»), [[Kharkiv oblast|Kharkiv]], [[Sumy oblast|Sumy]], [[Tsjernihiv oblast|Chernihiv regionene]] som allerede er litt «forurenset» av «Ukrainskhet», men ikke «dødelig». Så kommer det sentrale Ukraina - [[Det Kosakkiske Hetmanatet|(Det Kossakkiske) Hetmanate]] eller  [[Lillerussland]] i original smal betydning, som uavklart men ikke åpent fiendlig.  Som et bilde på «helvete på jord» kommer det [[Høyrebreddsukraina|vestlige Ukraina]] og framfor alle  [[Galicja|Galicia]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.ji.lviv.ua/n18texts/okara.htm|tittel=Андрій Окара|besøksdato=2023-03-08|verk=www.ji.lviv.ua|arkiv-dato=2018-10-23|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20181023180932/http://www.ji.lviv.ua/n18texts/okara.htm|url-status=yes}}</ref>

Ved folketellingen i Ukraina i 2001 oppga 77,8 % av folketallet i Ukraina at de var av [[Ukrainere|ukrainsk etnisitet]].<ref name="ukrcensus.gov.ua"/> 14,8 % av de som oppga ukrainsk etnisitet oppga at morsmålet deres var [[russisk]], resten oppga [[ukrainsk]] som morsmål.<ref name="ReferenceB"/> Forståelsen av et etablert russisk [[hegemoni]] over Ukraina og områder i Ukraina, er under press av nasjonalistbevegelser, ukrainsk identitet og vestlig innflytelse.<ref>[https://forsvaretsforum.no/historie-kronikk-russland/hvor-russisk-er-ukraina/249571 Hvor russisk er Ukraina?] forsvaretsforum.no Olivia Durand 27.02.2022 sitat:Kulturelt hegemoni i Ukraina. Fremveksten til den ukrainske nasjonalistbevegelsen i det 19. århundret ble av russiske myndigheter oppfattet som et tegn på forstyrrende innflytelse fra utlandet – kanskje til og med et resultat av et vestlig komplott. Ukrainsk identitet ble omtalt som underlegen en for det meste urban, russisk høykultur, og det ukrainske språket ble forbundet med landsbygda. (...) Da Ukraina ble uavhengig i 1991 besto én tredjedel av befolkningen av disse russofile migrantene og etterfølgerne deres, spesielt i det industrielle øst og på Krim. Inntil denne dag huser Ukraina den største russisktalende befolkningen utenfor Russland.
I 1991 stemte 90 prosent av befolkningen for et uavhengig Ukraina. Nå, 30 år senere, betrakter Ukraina seg selv som en postkolonial og multinasjonal stat – hverken som «russisk» eller «liten». Samtidig fortsetter russiske politikere å gi Ukraina en russisk innramming for egen vinnings skyld, ignorer dette synet hvordan Ukraina har holdt stand i møte med tvungen assimilering, kulturell differensiering, imperialistisk krigerskhet og kolonial utnyttelse for å bli sitt eget land.</ref>

====Euromajdan====
{{Utdypende|Euromajdan}}
[[Fil:Euromaidan in Kiev 2014-02-19 12-06.jpg|thumb|Fra ''Euromajdan'', [[Majdan Nezalezjnosti]] i Kyiv, ''Budynok Profspilok'' (fagforeningsbygget) i brann (foto 19. februar 2014)]]
«Euromajdan» var en bølge av demonstrasjoner og sivil uro som begynte natt til 
[[21. november]] [[2013]] med offentlige protester i [[Majdan Nezalezjnosti]] i Kyiv. Protesten var opprinnelig studentledet og skjedde på bakgrunn av [[Viktor Janukovitsj]]s og hans regjerings beslutning om å utsette signeringen av en tilknytningsavtale med [[EU|Den europeiske union]] og i stedet velge tettere bånd til Russland og [[Den eurasiske økonomiske union]]. Omkring 100 demonstranter og 15–20 politifolk døde i urolighetene.<ref name="Bukkvoll" /> [[Viktor Janukovitsj]] forlot presidentpalasset i Kyiv 22. februar 2014.

Janukovitsjs fall var bakgrunn for at [[Vladimir Putin]], Russlands president bestemte seg for å annektere Krim. [[Pervyj kanal]] fremstilte Janukovitsjs fall som at det hadde bragt Ukraina nær politisk sammenbrudd og at befolkningen på Krim måtte reddes å innlemme halvøya i Russland. Putin fremsto dermed som en redningsmann.<ref name="Bukkvoll" /><ref name="Flemming">{{Kilde www|url=https://www.idunn.no/doi/abs/10.18261/ISSN1891-1773-2015-03-02|tittel=Italesættelsen af en annektering: Rusland og Krim|besøksdato=2022-02-21|forfattere=Flemming Splidsboel Hansen|dato=7. oktober 2015|språk=no|verk=Nordisk Østforum|doi=10.18261/issn1891-1773-2015-03-02}}</ref> Ukrainske myndigheter avskaffet etter dette russisk som offisielt språk i Ukraina.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/meninger/hvor-er-den-voksne-i-rommet/75435997|tittel=Hvor er den voksne i rommet?|besøksdato=2022-02-22|dato=2022-02-21|fornavn=Morten|etternavn=Strand|språk=no|verk=dagbladet.no|sitat=.... etter revolusjonen i 2014, da den russisk-vennlige presidenten Viktor Janukovitsj måtte rømme for livet fra demonstrantene som behersket gatene i hovedstaden Kyiv, så var det første de nye makthaverne gjorde å vedta en lov som med et pennestrøk fjernet russisk som offisielt språk.}}</ref>

====Krim====
{{utdypende|Russlands anneksjon av Krim i 2014}}
Sovjetunionens ledelse, med [[Nikita Khrusjtsjov]] i spissen, vedtok i 1954 å overføre halvøya [[Krim]] fra den russiske til den ukrainske republikken. Hovedstaden Simferopol ligger i det berglendte innlandet, mens [[Sevastopol]] har en stor flåtebase og [[Jalta]] var et av sovjetunionens mest populære feriesteder ved Svartehavet. Etniske russere utgjorde flertallet på Krim og ved oppløsningen av Sovjetunionen krevde selvstyre eller forening med Russland. Tatarene på Krim støttet Ukraina i striden om Krims status.<ref name="detbeste" /> Overføringen til den ukrainske delrepublikken hadde på den tiden få praktiske konsekvenser for befolkningen og ble stort sett oppfattet som en symbolsk gest. Khrusjtsjov argumenterte med at transportavstanden var mye kortere til Kyiv enn til Moskva. Etter oppløsningen av Sovjetunionen forble Krim en del av Ukraina og fikk da en særegen status som autonom republikk. Russland og Ukraina anerkjente gjensidig hverandres grenser i 1990-årene, blant annet ved vennskapsavtalen av 1997, inkludert Krim. I Russland pågikk en kampanje, blant annet i parlamentet, for å oppheve overføringen fra 1954.<ref name="Flemming" /><ref name="Bukkvoll" />
[[Fil:Kerch Strait Bridge, 2018-04-14.jpg|thumb|[[Kertsjbroen]] ble lagt over [[Kertsjstredet]] etter [[Russlands anneksjon av Krim i 2014|annekteringen av Krim]] for å forbinde halvøya direkte med det russiske fastlandet.{{byline|[[ESA]]}}]]
Før Janukovitsjs avgang i forbindelse med ''Euromajdan'' innledet den russiske regjeringen kontakt med prorussiske politikere på Krim. Putin kunngjorde den 26. februar 2014 at Russland hadde startet militærøvelser ved grensen til Ukraina, og et par dager senere dukket flere tusen maskerte russiske soldater (uten militære [[insignier]]) opp på Krim. Russiske spesialstyrker tok den 27. februar kontroll over regjeringsbyggene, og etterhvert også over flyplassene, kringkasting og militære anlegg. De russiske styrkene møtte ikke motstand.<ref name="Bukkvoll" /><ref name="Tolstrup">{{Kilde www|url=https://www.idunn.no/doi/abs/10.18261/ISSN1891-1773-2015-03-03|tittel=Ukraines turbulente år: Fra folkeligt oprør til frossen konflikt|besøksdato=2022-02-21|forfattere=Jakob Tolstrup|dato=7. oktober 2015|språk=no|verk=Nordisk Østforum|doi=10.18261/issn1891-1773-2015-03-03}}</ref> [[Det russiske føderasjonsrådet|Føderasjonsrådet]], overhuset i Russlands parlament, ga i et ekstraordinært møte 1. mars Putin fullmakt til å sende militære styrker til Ukraina for å normalisere og den sosiale og politiske situasjonen. Innbyggerne på Krim stemte ved folkeavstemningen 16. mars for løsrivelse og overgang til Russland. Putin anerkjente 17. mars Krims suverenitet og signerte senere samme dag et dekret som forberedte innlemmelse i Russland (dekretet ble ratifisert av Føderasjonsrådet 21. mars).<ref name="Flemming" /> Etter annekteringen ble skilt på ukrainsk og krimtatarisk fjernet innen noen uker, og russisk valuta ble innført. Det russisktalende flertallet på halvøya var bekvemme med den nye situasjonen, mens krimtatarene (tyrkisktalende muslimer) har av historiske grunner et vanskelig forhold til Russland.<ref>{{Kilde www|url=https://www.idunn.no/doi/abs/10.18261/ISSN1891-1773-2015-04-10|tittel=Kalle Kniivilä: Krim tillhör oss: imperiets återkomst|besøksdato=2022-02-21|forfattere=Solveig Avelsgaard Lien|dato=16. desember 2015|språk=no|verk=Nordisk Østforum|doi=10.18261/issn1891-1773-2015-04-10}}</ref>

Fra russisk perspektivet handler det om gjenforening av Krim med Russland, at Krim hadde vært del av Russland i flere hundre år og korreksjon av tabben det var å oveføre Krim til Ukraina i 1954. Fra ukrainsk perspektiv handler det om mangel på respekt for Ukrainas suverenitet og at Russland ikke holdt avtalen fra Budapest i 1994 der Ukraina ga fra seg atomvåpen mot respekt for landets territorielle integritet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.idunn.no/doi/abs/10.18261/ISSN1891-1773-2014-02-01|tittel=Historier|besøksdato=2022-02-21|forfattere=Kristian Lundby Gjerde og Natalia Moen-Larsen|dato=26. juni 2014|språk=no|verk=Nordisk Østforum|doi=10.18261/issn1891-1773-2014-02-01}}</ref> Etter demonstrasjoner vinteren 2014 annekterte [[Russland]] [[18. mars]] [[Krim]]-halvøya etter å ha sendt inn militære styrker, til protester fra Ukraina og de vestlige landene. [[EU]]-landene, USA og blant annet Norge iverksatte flere sanksjoner rettet mot russiske maktpersoner og økonomi.

====Donetsk og Luhansk====
{{se også|Den russisk-ukrainske krig|Krigen i Donbass}}
[[Donetsk oblast]] og [[Luhansk oblast]] har siden 2014 vært delvis kontrollert av pro-russiske separatister. Delelinjen går midt gjennom de to regionene med byene [[Donetsk]] og [[Luhansk]] på opprørernes side av linjen, mens blant annet [[Kramatorsk]] og [[Mariupol]] er kontrollert av ukrainske myndigheter (per februar 2022). [[Folkerepublikken Donetsk]] og [[Folkerepublikken Lugansk]] ble erklært i 2014. Utbryteren har vært støttet av Russland og kontakten med øvrige Ukraina er stengt av en frontlinje. Russiske myndigheter anså til februar 2022 disse to områdene som del av Ukraina. [[Viktor Janukovitsj]], som ble avsatt i 2014, er fra Donetsk-området.<ref name="Tolstrup" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.theguardian.com/world/2022/feb/17/what-is-the-background-to-the-separatists-attack-in-east-ukraine|tittel=What is the background to the separatist attack in east Ukraine?|besøksdato=2022-02-21|dato=2022-02-17|språk=en|verk=the Guardian}}</ref><ref name=":2" /> [[Kramatorsk]] har siden fungert som hovedstad for den delen av Donetsk oblast som er under kontroll av ukrainske sentralmyndigheter.<ref>https://www.politico.eu/article/life-in-ukraines-buffer-zone/</ref> Russiske styrker har uoffisielt vært til stede i området siden 2014.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/drommen-om-et-imperium-og-stormaktsspill-1.15864173|tittel=Drømmen om et imperium og stormaktsspill|besøksdato=2022-02-22|dato=2022-02-22|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref name=":1" /> Det har vært uklart om striden i Øst-Ukraina skal defineres som borgerkrig eller som krig med Russland.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/forsker_-russland-har-fatt-det-som-de-vil-1.15864425|tittel=Forsker: Russland har fått det som de vil|besøksdato=2022-02-22|dato=2022-02-22|fornavn=Ola|etternavn=Mjaaland|språk=nb-NO|verk=NRK|sitat=– Ukraina opplever at dette har blitt fremstilt som en borgerkrig i Ukraina, noe de mener det ikke er. De mener det er Russland som har kontrollert disse væpnede gruppene siden 2014, sier Flikke.}}</ref>

Bakgrunn for krigen i [[Donbass]] var at Russland okkuperte Krim raskt og uten væpnet motstand februar-mars 2014. Den russiske ledelsen bestemte seg da for støtte russisk-talende separatister i området. Da ukrainske styrker fikk overtaket sommeren 2014 satte Russland inn egne styrker.<ref name="Bukkvoll" />

====Den russisk-ukrainske krisen 2022–2023====
{{pågående hendelse}}
{{se også|Den russisk-ukrainske krisen 2021–2022}}
[[Fil:Putin and Macron meeting with a large table.jpg|thumb|Frankrikes president [[Emmanuel Macron]] hos Vladimir Putin (Russlands president) 10. februar i et forsøk på å løse krisen.]]
Russlands president, Vladimir Putin, kunngjorde 21. februar 2022 at Russland ville anerkjenne de to utbryterområdene (som da omfattet deler av Luhansk og Donetsk regioner) som uavhengige og ba om Russlands parlament godkjente beslutningen. Putin inngikk samtidig vennskaps- og bistandsavtale med lederne for de to selverklærte republikkene<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/anerkjenner-omrader-som-uavhengige/75437980|tittel=Anerkjenner områder som uavhengige|besøksdato=2022-02-22|dato=2022-02-21|fornavn=NTB {{!}}, Brage Lie Jor, Kaja Storrøsten, Kjell Erik|etternavn=Berg (Grafikk)|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref> med rett for Russland til å etablere militærbaser og utplassere raketter.<ref name=":2">{{Kilde www|url=https://www.theguardian.com/world/2022/feb/22/is-russia-invading-ukraine-what-next|tittel=Is Russia invading Ukraine and what will happen next?|besøksdato=2022-02-22|dato=2022-02-22|språk=en|verk=the Guardian|sitat=Putin has also sent his military on a “peacekeeping mission” to Ukraine, meaning that Russia will formally occupy sovereign Ukrainian territory for a second time following the 2014 annexation of Crimea. But in this case, Russia has not annexed the territories. A document signed by Putin on Monday also allows him to establish military bases or place missiles in the territories.}}</ref> Putin kunngjorde straks at Russland ville sende «fredsbevarende styrker» inn i området.<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/putin-har-beordret-soldater-inn-i-ukraina-1.15863951|tittel=Putin har beordret soldater inn i Ukraina|besøksdato=2022-02-22|dato=2022-02-21|fornavn=Martin H. W.|etternavn=Zondag|språk=nb-NO|verk=NRK|sitat=Han påpeker samtidig at Russland siden 2014 har hatt en sterk uoffisiell militær tilstedeværelse i deler av Donetsk og Luhansk. Det betyr at det er noe usikkert hvor store praktiske konsekvenser den siste utviklingen har.}}</ref> Få timer senere ble russiske stridsvogner observert på vei inn i området.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/putin-har-beordret-soldater-inn-i-ukraina-1.15863951|tittel=Putin har beordret soldater inn i Ukraina|besøksdato=2022-02-22|dato=2022-02-21|fornavn=Martin H. W.|etternavn=Zondag|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.theguardian.com/world/2022/feb/22/russia-strongly-condemned-at-un-after-putin-orders-troops-into-eastern-ukraine|tittel=Russia strongly condemned at UN after Putin orders troops into eastern Ukraine|besøksdato=2022-02-22|dato=2022-02-22|språk=en|verk=the Guardian}}</ref> Et flertall i [[FNs sikkerhetsråd]] inkludert USA fordømte Russlands anerkjennelse og at de sendte styrker inn i Ukraina (Russland har vetorett i sikkerhetsrådet).<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/norge-fordommer-russlands-anerkjennelse-av-opprorsrepublikker-1.15863763|tittel=Norge fordømmer Russlands anerkjennelse av opprørsrepublikker|besøksdato=2022-02-22|dato=2022-02-21|fornavn=Bjørn|etternavn=Myklebust|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.tv2.no/a/14593767/|tittel=- Et alvorlig brudd på FN-pakten|besøksdato=2022-02-22|dato=2022-02-22|fornavn=TV 2|etternavn=AS|språk=no|verk=TV 2}}</ref> Kina fordømte ikke Russlands anerkjennelse av utbryterne.<ref>{{Kilde www|url=https://www.cnn.com/2022/02/22/china/china-ukraine-russia-reaction-united-nations-intl-hnk/index.html|tittel=As the West condemns Russia over Ukraine, Beijing strikes a different tone|besøksdato=2022-02-22|fornavn=Simone McCarthy|etternavn=CNN|verk=CNN}}</ref> I ukene før ble det observert (blant annet på satelittfotografi) russisk styrkeoppbygging langs grensen til Ukraina og Russland drev militærøvelse inne i Belarus. Amerikanske og britiske ledere advarte om nært forestående invasjon av Ukraina og antok at Russland ville bruke [[falsk flagg]] for å få påskudd til å invadere.<ref>{{Kilde www|url=https://www.cnn.com/2022/02/03/politics/us-alleges-russian-false-flag-ukraine/index.html|tittel=US alleges Russia planning false flag operation against Ukraine using 'graphic' video|besøksdato=2022-02-22|fornavn=Natasha Bertrand and Jennifer Hansler|etternavn=CNN|verk=CNN}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/biden_-russland-kan-angripe-innen-en-uke-1.15861369|tittel=Biden: Russland kan angripe innen en uke|besøksdato=2022-02-22|dato=2022-02-18|fornavn=Marit|etternavn=Kolberg|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>