Redigerer USA (avsnitt)

== Næringsliv ==
{{Utdypende artikkel|USAs økonomi}}
[[Fil:Nyse030803.jpg|thumb|[[New York Stock Exchange]], populært kalt «Wall Street». New York-børsen er verdens største målt i kapitalverdi, med en samlet markedskapitalisering på 12,3 [[billion]]er dollar pr. september 2010.<ref name="WFE" />]]
[[Fil:Columbia.sts-1.01.jpg|thumb|Romfergen «[[Columbia (romferge)|Columbia]]», som gikk tapt med hele sitt mannskap i 2003. USA har en godt utviklet høyteknologisk industri, med verdens ledende selskaper både innenfor IT-, fly- og romsektoren.]]
[[Fil:Factory Near Cleveland.jpg|thumb|Nedlagt fabrikk nær [[Cleveland]] i [[Ohio]]. Det nordøstlige USA hadde tidligere en sterk tungindustri, men har siden 1980-årene i stadig større grad blitt utkonkurrert av utenlandske produsenter. Regionen er nå kjent som «[[rustbeltet]]».]]
Økonomien i De forente stater er basert på [[kapitalisme]], med trekk av [[blandingsøkonomi]]. USA er den ledende økonomiske stormakten i verden, og amerikanere har en gjennomgående høy levestandard. Medianinntekten for husholdninger er på cirka {{formatnum:280000}} kroner (ikke justert for kjøpekraft). Rikdommen er imidlertid noe ujevnt fordelt; de øverste 20&nbsp;% har en husholdningsmedianinntekt på ca. {{formatnum:550000}} kroner, mens de fattigste 20&nbsp;% har en medianinntekt på {{formatnum:120000}} kroner pr. husholdning (alle tall fra 2005).<ref name="DeNavas-Walt" />

Privat sektor står for hoveddelen av den amerikanske økonomien, men offentlig sektor er også stor med 36&nbsp;%. Statlige reguleringer er noe mindre i USA enn i de fleste andre vestlige land. Arbeidsmarkedet er fleksibelt, og det sosiale sikkerhetsnettet er mindre enn i [[Europa]]. Offentlige trygde- og pensjonsordninger har imidlertid økt mye de siste 20 årene, både med utbygging av de føderale ordningene [[Medicare (USA)|Medicare]] og [[Medicaid]], og tvungne forsikringsordninger på delstatsnivå. Amerikanere jobber ofte svært mye, og har lite ferie sammenlignet med europeere.<ref name="ferie" />

USAs [[sentralbank]] kalles [[Federal Reserve System]], og er en blanding av offentlig og privat eiet. Sentralbanken er politisk uavhengig, og har vide fullmakter når det gjelder [[pengepolitikk]]en.

USA var verdens tredje største eksportnasjon i 2009, bak [[Folkerepublikken Kina]] og [[Tyskland]]. Den samlede verdien på eksporterte varer var 1,06 billioner dollar.<ref name="hegnar" /> I perioden august 2009 til juli 2010 hadde landet et underskudd på [[handelsbalanse]]n på 604,7 milliarder dollar.<ref name="economist-8704" />

{| class="wikitable"
! Økonomiske nøkkeltall
<ref>[http://www.imf.org/~/media/Websites/IMF/imported-full-text-pdf/external/pubs/ft/scr/2016/_cr16226.ashx IMF Ch IV Report 2016]</ref>
<ref>[http://www.imf.org/external/pubs/ft/scr/2015/cr15168.pdf IMF Ch IV Report 2015]</ref>
<ref>[http://www.imf.org/external/pubs/ft/scr/2012/cr12213.pdf IMF Ch IV Report 2012]</ref>
<ref>[http://www.imf.org/external/pubs/ft/scr/2008/cr08255.pdf IMF Ch IV Report 2008]</ref>
! 2006
! % av BNP
! 2009
! % av BNP
! 2012
! % av BNP
! 2015
! % av BNP
! Kilder
|-
| BNP mrd. US$ <ref>[https://data.worldbank.org/indicator/NY.GDP.MKTP.CD?locations=US Bruttonasjonalprodukt] - Data, ''Verdensbanken'', løpende dollar. Besøkt september 2017</ref>
| {{formatnum:13856}}
|
| {{formatnum:14419}}
|
| {{formatnum:16155}}
|
| {{formatnum:18037}}
|
| Verdensbanken
|-
| BNP/innb. US$ <ref>[http://data.worldbank.org/indicator/NY.GDP.PCAP.CD/countries/US?display=graph Verdensbanken - Data], løpende priser</ref>
| {{formatnum:46437.1}}
|
| {{formatnum:47001.6}}
|
| {{formatnum:51456.7}}
|
| {{formatnum:56207.0}}
|
| IMF, Verdensbanken
|-
| BNP realvekst 
|
| 2,7
|
| -2,8
|
| 2,3
|
| 2,4
| IMF, Verdensbanken
|-
| Konsumpriser, endring <ref>[https://data.worldbank.org/indicator/FP.CPI.TOTL.ZG?locations=US Inflasjon, %] - ''Verdensbanken'', Konsumentpriser. Besøkt september 2017.</ref>
| 3,23
|
| -0,20
|
| 2,07
|
| 0,12
|
| Verdensbanken
|-
| Renter, 3 mnd
| 4,8
|
| 0,2
|
| 0,1
|
| 0,1
|
| IMF
|-
| Arbeidsløshet <ref>[https://data.worldbank.org/indicator/SL.UEM.TOTL.ZS?locations=US Arbeidsløshet, %] - ''Verdensbanken'', ILO-metoden. Besøkt september 2017.</ref>
| 4,6
|
| 9,3
|
| 8,1
|
| 5,3
|
| IMF, verdensbanken
|-
| Investering mrd. US$ <ref>[https://data.worldbank.org/indicator/NE.GDI.FTOT.ZS?locations=US Investeringer i % av BNP], og i [https://data.worldbank.org/indicator/NE.GDI.FTOT.CD?locations=US US dollar] - Data, ''Verdensbanken''. Besøkt september 2017.</ref>
| {{formatnum:3166}}
| 22,85
| {{formatnum:2673}}
| 18,54
| {{formatnum:3064}}
| 18,97
| {{formatnum:3577}}
| 19,83
| Verdensbanken
|-
| Eksport mrd. US$ <ref>[https://data.worldbank.org/indicator/NE.EXP.GNFS.ZS?locations=US Eksport i % av BNP], og i [https://data.worldbank.org/indicator/NE.EXP.GNFS.CD?locations=US US dollar] - Data, ''Verdensbanken''. Besøkt september 2017.</ref>
| {{formatnum:1476}}
| 10,66
| {{formatnum:1588}}
| 11,01
| {{formatnum:2198}}
| 13,61
| {{formatnum:2264}}
| 12,55
| Verdensbanken
|-
| Import mrd. US$ <ref>[https://data.worldbank.org/indicator/NE.IMP.GNFS.ZS?locations=US Import i % av BNP], og i [https://data.worldbank.org/indicator/NE.IMP.GNFS.CD?locations=US US dollar] - Data, ''Verdensbanken''. Besøkt september 2017.</ref>
| {{formatnum:2247}}
| 16,22
| {{formatnum:1983}}
| 13,75
| {{formatnum:2764}}
| 17,11
| {{formatnum:2786}}
| 15,45
| Verdensbanken
|-
| Handelsbalanse mrd. US$ <ref>[https://data.worldbank.org/indicator/NE.RSB.GNFS.ZS?locations=US Handelsbalanse i % av BNP], og i [https://data.worldbank.org/indicator/NE.RSB.GNFS.CD?locations=US US dollar] - ''Verdensbanken''. Besøkt september 2017.</ref>
| -770,9
| -5,6
| -395,4
| -2,7
| -565,7
| -3,5
| -522,0
| -2,9
| Verdensbanken
|-
| Betalingsbalanse mrd. US$ <ref>[https://data.worldbank.org/indicator/BN.CAB.XOKA.GD.ZS?locations=US Betalingsbalanse i % av BNP], og i [https://data.worldbank.org/indicator/BN.CAB.XOKA.CD?locations=US US dollar] - ''Verdensbanken''. Besøkt september 2017.</ref>
| -806,7
| -5,8
| -384,0
| -2,7
| -446,5
| -2,8
| -463,0
| -2,6
| IMF, Verdensbanken
|-
| Budsjettbalanse, primær
|
| -0,2
|
| -1,3
|
| -6,1
| 
| -1,3
| IMF
|}

=== Landbruk ===
[[Fil:Crops Kansas AST 20010624.jpg|thumb|Dette satellittbildet fra [[NASA]] viser jorder i [[Kansas]]. Den svært flate [[Midtvesten]] egner seg godt til jordbruk. De grønne sirklene er vekstområder for brønn-baserte vanningsanlegg med radial vannspredning. Disse er tegn på at overflatevannet er utilstrekkelig, og ofte symptomer på nedtapping av [[grunnvann]]speilet.]]
USA er en stor [[eksport]]ør av landbruksvarer. Selv om landbrukets andel av [[BNP]] er nede i to prosent er landet fortsatt en ledende produsent av [[kjøtt]], [[meieriprodukter]], [[soyabønner]], [[mais]], [[havre]], [[hvete]], [[Bygg (korn)|bygg]], [[bomull]], [[sukker]] og [[trelast]]produkter.<ref name="geographica-386" />

Over halvparten av USAs landområder brukes til landsbruksformål.<ref name="i dag-25" /> Det har vært en sterk tendens til at landbruket har gått over fra arbeidsintensive småbruk til større, mekaniserte farmer, og det er derfor kun {{formatnum:834000}} personer som arbeider i jordbrukssektoren.<ref name="geographica-386" /><ref>{{Kilde www|utgiver=Bureau of Labor Statistics, Det amerikanske arbeidsdepartementet|forfatter=|utgivelsesdato=juli 2006|tittel=Occupational Outlook Handbook|url=http://www.bls.gov/oco/ocos285.htm|besøksdato= 2007-05-18|kommentar=}}</ref> I [[1860]] var til sammenligning halvparten av landets befolkning sysselsatt i landbruket.<ref name="agriculture" />

Det mest fruktbare området i USA er området mellom [[Appalachene]] og [[Rocky Mountains]]. Her dyrkes det hvete på prærien i [[Midtvesten]], og mais i de sentrale lavlandsområdene. I sørstatene er bomull vanlig, blant annet i [[Mississippi]] og [[Arkansas]]. Det dyrkes [[tobakk]] i sørøst, der [[Virginia]] er det mest kjente produksjonsstedet. I sør dyrkes det også mye [[sukkerrør]] og [[peanøtter]]. [[California]] er store på dyrking av [[frukt]] og [[grønnsaker]], og nyter godt av billig, [[Mexico|meksikansk]] arbeidskraft. Også i [[Florida]] dyrkes det mye frukt, blant annet [[appelsiner]]. USA har en betydelig meieriproduksjon, sentrert i [[Wisconsin]].

=== Industri og ressurser ===
[[Fil:Boeing 737-200 8.jpg|thumb|[[Boeing]] [[Boeing 737|737-200]]. USA har med selskaper som Boeing, [[Lockheed Martin]], [[General Dynamics]] og [[Northrop Grumman]] en sterk forsvars-, romfarts- og flyindustri.]]
USA er rikt på [[naturressurs]]er, og har blant annet [[gull]], [[petroleum]], [[kull]] og [[uran]]. Landet har likevel et vedvarende handelsunderskudd. Landet var, men er ikke lenger, avhengig av olje fra blant annet [[Midtøsten]],<ref>{{Kilde www|url=https://asia.nikkei.com/Opinion/Asia-has-most-to-lose-if-Middle-East-turmoil-hits-oil-supplies|tittel=Asia has most to lose if Middle East turmoil hits oil supplies|besøksdato=2019-09-12|språk=en-GB|verk=Nikkei Asian Review}}</ref> og var i juni 2019 verdens største eksportør av råolje og raffinerte oljeprodukter, foran [[Saudi-Arabia|Saudi Arabia]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.ibtimes.com/infographic-us-exports-more-oil-saudi-arabia-june-2825966|tittel=Infographic: US Exports More Oil Than Saudi Arabia In June|besøksdato=2019-09-12|dato=2019-09-12|fornavn=Katharina|etternavn=Buchholz|verk=International Business Times}}</ref> Det produseres mye olje og [[naturgass]] i [[Texas]], [[Alaska]] og [[California]]. USA har omtrent en tredjedel av verdens kullreserver, og mesteparten er av svært god kvalitet. Mesteparten av kullet finnes i delstatene [[Wyoming]], [[Vest-Virginia]], [[Kentucky]], [[Pennsylvania]], [[Ohio]] og [[Texas]].

USA har tradisjonelt vært en sterk industrinasjon, og industrien står for en stor del av [[BNP]]. Imidlertid har det gått nedover med den tradisjonelle tungindustrien i nordøst, noe som har gjort at regionen har fått tilnavnet «[[Rustbeltet]]». Bilindustrien i [[Michigan]] har lange tradisjoner, og oppsto med [[Oldsmobile]] i [[1897]]. [[Henry Ford]] var en pioner når det gjaldt moderne samlebåndsmetoder i bilindustrien, og var grunnleggeren av [[Ford Motor Company]]. Senere oppsto også andre bilgiganter som [[General Motors]] og [[Chrysler]], alle i Michigan. De siste tiårene har bilindustrien i USA slitt tungt, spesielt med konkurranse fra japanske bilmerker som [[Toyota]] og [[Honda]]. USA var i 2017 verdens sjette største produsent av personbiler.<ref>{{Kilde www|url=https://ceoworld.biz/2018/11/20/worlds-top-20-largest-passenger-car-producing-countries-in-2017-million-units/|tittel=World's Top 20 Largest Passenger Car-Producing Countries In 2017 (Million Units)|besøksdato=2019-09-13|dato=2018-11-20|språk=en-US|verk=CEOWORLD magazine}}</ref> Mens USA i 1970 produserte 28,2&nbsp;% av all verdens biler, var andelen i 2006 nede i 16,0&nbsp;%.{{Trenger referanse}}

USA har også en sterk forsvars-, [[romfart]]s- og flyindustri. Ledende selskaper i disse sektorene inkluderer [[Boeing]], [[Lockheed Martin]], [[General Dynamics]] og [[Northrop Grumman]]. Også innen annen høyteknologi har USA mange av verdens største selskaper. Amerikanske giganter innenfor programvare, microchips og telekommunikasjon er blant annet [[Microsoft]], [[Apple]], [[Google]], [[IBM]], [[Intel]], [[Cisco]], [[Hewlett-Packard|HP]], [[Dell]] og [[Motorola]]. Mye av den høyteknologiske industrien befinner seg i [[Silicon Valley]] i [[California]].

Tross sin avanserte industri er USA en stor nettoimportør av både kontormaskiner, elektriske apparater, fjernsyn og video, møbler, sko, klær, maskiner, bildekk og biler. Landet er nettoeksportør av fly, flydeler, forsvarsmateriell, sigaretter og plast.

=== Samferdsel og infrastruktur ===
[[Fil:I-280 and SR 87 Interchange 2.jpg|thumb|Bilkjøring er en sentral del av «the American way of life». USA har relativt dårlig utbygget [[kollektivtransport]], men har til gjengjeld et godt veisystem. Her en trafikkmaskin i [[San Jose]].]]

USA hadde i 2008 ca. 6,5 millioner kilometer offentlige veier.<ref name="National Transportation Statistics" /> Ryggraden i det amerikanske veinettet har sin opprinnelse i ''[[Federal Aid Highway Act (1956)|Federal Aid Highway Act]]'' fra 1956, da [[Dwight D. Eisenhower|Eisenhower]]-regjeringen skapte ''[[Interstate Highway]]''-systemet. Veinettet i USA eies og vedlikeholdes av de enkelte delstater, selv om en stor del av finansieringen kommer fra de føderale myndigheter. Landet hadde i 2008 ca. 150 millioner registrerte motorkjøretøyer, noe som utgjør 15&nbsp;% av verdens samlede bilpark.<ref name="National Transportation Statistics" />

De forente stater hadde totalt 98 [[flyselskap]]er i 2006, hvorav 21 hadde en omsetning på over én milliard dollar. Til samme tid hadde landet {{formatnum:5233}} offentlige [[flyplasser]], hvorav 75&nbsp;% hadde fast dekke.<ref name="National Transportation Statistics" /> Et flertall av verdens største flyselskap målt i antall passasjerer hører hjemme i USA, og de største er [[Delta Air Lines]], [[Southwest Airlines]], [[American Airlines]], [[United Airlines]], [[Continental Airlines]], [[US Airways]] og [[Northwest Airlines]]. Syv av verdens 20 travleste flyplasser ligger i USA: [[Hartsfield internasjonale flyplass]] ([[Atlanta]], verdens travleste med 43 millioner årlige passasjerer), [[O'Hare internasjonale lufthavn]] ([[Chicago]]), [[Los Angeles internasjonale lufthavn]], [[Dallas-Fort Worth internasjonale lufthavn]], [[Denver internasjonale lufthavn]], [[John F. Kennedy internasjonale lufthavn]] ([[New York]]) og [[George Bush interkontinentale lufthavn]] ([[Houston]]).<ref name="flyplass" />

Det amerikanske jernbanenettet domineres av det statlige selskapet [[Amtrak]], som siden 1973 har hatt monopol på langdistansestrekninger. I 2008 opererte Amtrak 524 jernbanestasjoner i 46 forskjellige delstater.<ref name="National Transportation Statistics" /><ref name="amtrak" /> I tillegg til Amtraks linjer kommer ulike former for [[forstadsbane]]r i et drøyt dusin storbyer, samt undergrunnsbaner som [[New Yorks undergrunnsbane]], [[Bay Area Rapid Transit|BART i San-Francisco-området]], [[Massachusetts Bay Transportation Authority|MBTA]]s linjer i [[Boston]], [[Chicago 'L'|Chicagos 'L'-system]] og [[Washingtons metro]].

=== Turisme ===
[[Fil:New york times square-terabass.jpg|thumb|Med ca. 35 millioner årlige besøkende er [[Times Square]] i [[New York]] USAs mest besøkte turistattraksjon.<ref name="forbes-times" />]]

Det var 57 millioner utenlandske feriebesøk til USA i 2008, og turismenæringen i landet sysselsatte til samme tid 5,9 millioner mennesker og omsatte for 767 milliarder dollar.<ref name="turisme1231" /><ref name="turisme1230" /> Flesteparten av de utenlandske turistene kommer fra [[Europa]], med [[Storbritannia]] (4,2 millioner unike reisende), [[Tyskland]] (1,3 millioner) og [[Frankrike]] (1 million) som de største avreiselandene (tall for 2007).<ref name="turisme1235" /> I 2008 besøkte {{formatnum:214000}} nordmenn USA, en økning på {{formatnum:41000}} fra 2007.<ref name="nordmenn" />

De fem mest besøkte turistattraksjonene i USA i 2008 var [[Times Square]] i [[New York]], [[Las Vegas Strip]] i [[Nevada]], [[National Mall|National Mall and Memorial Parks]] i [[Washington, D.C.]], [[Faneuil Hall]] i [[Boston]] og Magic Kingdom i [[Disneyworld]] i [[Florida]]. Andre kjente steder på listen over de mest besøkte stedene er [[Niagara Falls]], [[Grand Canyon]], [[Fisherman's Wharf (San Francisco)|Fisherman's Wharf]] i [[San Francisco]], [[Great Smoky Mountains nasjonalpark]] i [[Tennessee]] og [[Nord-Carolina]] og [[Universal Studios]] i [[Hollywood]] i [[Los Angeles]].<ref name="turistattraksjoner" />