Redigerer Trygve Gulbranssen (avsnitt)

=== Bøkene dras inn i bitter norsk og svensk kulturdebatt ===
Den ene av de 65 anmeldelsene som kan karakteriseres som slakt var [[Paul Gjesdahl]]s anmeldelse i ''[[Tidens Tegn]]'' den 14. oktober 1933.<ref>[[#refHoelGulbranssen1997|''Hoel, 1997'']], s. 120</ref> Til tross for at Gjesdahl mente boken var velskrevet, kritiserte han den for å være umoderne og for å skildre en kunstnerisk og falsk versjon av virkeligheten i en periode preget av [[modernisme]] og [[kulturradikalisme]]. Videre fulgte en politisk basert kritikk av Gulbranssen, som i sin tur ble kraftig imøtegått av mange av hans forsvarere. Motstanderne så på hans romantiske diktning som en fiende av den nye mellomkrigslitteraturen, mens forsvarerne hevdet boken var langt bedre skrevet enn det motstanderne ville ha det til. Til sist tilspisset debatten seg slik at man fra forlagets side så seg nødt til å minne om alle de overveiende positive anmeldelsene bøkene hadde fått.<ref>[[#refHoelGulbranssen1997|''Hoel, 1997'']], s. 120 Her fortelles det at forlaget tok Gulbranssen i forsvar og viste til alle de positive anmeldelsene han hadde fått over hele landet.</ref>

Da trilogien høsten 1934 ble gitt ut i Sverige, mottok de også her gode anmeldelser.<ref>[[#refHoelGulbranssen1997|''Hoel, 1997'']], s. 121 «Heller ikke i Sverige fikk boklanseringen gå upåaktet hen. Bokanmelderne ante at romanen representerte noe nytt. Det ble sagt at boken var ett av de beste verk i norsk litteratur på mange år [...] og forfatteren ble utropt til en virkelig stor dikterbegavelse som med ett slag hadde satt sitt merke på nordisk litteratur.»</ref> Men da det vinteren 1935 ble opprettet en egen litteraturnemnd av kristne svensker, nedsatt for å gi bokomtaler til bøker svenskene gjerne burde lese, ble det rabalder. 
Bakgrunnen for opprettelsen av nemnden var et ønske om å bekjempe en modernistisk litteratur som de mente forkastet de gamle kristne verdiene. Mange kulturpersonligheter og også den jevne bokleser i Sverige mente at kvaliteten på samtidslitteraturen, som var preget av sosialisme som gav såkalt «arbeiderklasselitteratur», i tillegg til seksuell frigjøring inspirert av [[Sigmund Freud]], hadde blitt dårlig.<ref name="Hoel122" /> Mange av dem brukte derfor Gulbranssens bok som et eksempel på hvordan en god bok burde være i den pågående debatten og i kampen mot den moderne litteraturen, som ifølge dem hadde gitt viktige normer og verdier på båten.

[[Fil:Sven stolpe 1929 debut.jpg|mini|Sven Stolpe i 1929.]]
Dette førte blant annet til at den kjente kritikeren [[Sven Stolpe]] tok den svenske samtidslitteraturen i forsvar ved å harselere med den nye nemnden og også ved å sette likhetstegn mellom den og ''Och bortom sjunga skogarna'' (Og bakom synger skogenes svenske tittel). 
Til tross for dette, solgte bøkene stadig bedre og toppet salgsstatistikker gjennom vinteren og våren 1935.<ref name="Hoel122" /> Den svenske kulturstriden anført av Sven Stolpe ble gjenfortalt i norske aviser, samtidig som nyheten om det gode svenske salget nådde Norge. Den stadig økte interessen for Gulbranssens bøker resulterte i enda større innsats fra Sven Stolpe for å dra litteraturnemnden og bøkene ned i søla. 
{{Sitat|1=... från den högsta insatsen inom den kyrkliga bildningsrörelsen kommit ett erkännande, som klart bestyrker min sats, att rörelsen är en kulturfara. Ty om Gulbranssen kan man inte diskutera; <span style="font-style:normal;">Och bortom sjunga skogarna</span> är icke ett pekoral utan pekoralet - urtypen for den falska och förljugna litteratur, som ställt till så mycket ohägn|2=Sven Stolpe, ''Fönsteret'' 20. juni 1935.<ref name="Hoel122" />}}
Den kjente svenske sportsjournalisten [[Torsten Tegnér]] hadde også sterke meninger om litteratur og grep enhver sjanse til å ta Gulbranssen i forsvar mot Sven Stolpes og andres angrep. Han sendte også flere brev til kjente svenske kulturpersonligheter, hvor han oppfordret dem til å lese Gulbranssen.<ref name="Hoel123" /> 
{{Sitat|Förströelseslitteraturen söka de sätta sig på - - - fast påföljden ju kan bli att de ramla av, som då de (eller deras trogne kritiker) i korus beskyllde den samvetsgranne och noble Trygve Gulbranssen för ‘förljugenhet’ i sin berättelseverksamhet, då det dock framgick att hans hjälte så långt ifrån var ‘lögnaktigt uppromantiserad’ som han de facto var upplagd efter levande modell: en vördnad släktning till författaren, en bondekung som körde sina praktfulla travare ända upp i 70-års-åldern på tävling, ja i landskamp!|Torsten Tegnér<ref name="Hoel123" />}}
Nok en gang ble debatten, som i Norge, etter hvert nærmest hatsk. Men salget gikk stadig bedre og de få kritiske stemmene fikk liten negativ innvirkning, men bidro heller til å holde interessen oppe. Og ifølge Tore Hoel kan det være at det gode svenske salget og all oppmerksomheten Gulbranssen fikk, også innvirket på det norske salget, som Arthur Holmesland antydet i bladet ''Aktuell''.<ref name="Hoel123" />