Redigerer Tamkanin (avsnitt)

== Anatomi og fysiologi ==
{{Se også|Liste over kaninraser}}
De enkelte kaninrasene skiller seg særlig fra hverandre ved pelsfargen, tegningene i pelsen og pelslengde. De rasene som skiller seg mest fra de andre er vedderne som har hengeører.

=== Kaninens fordøyelse ===
[[Fordøyelse]]n hos kanin er meget avansert og innviklet. Som hos alle andre dyr styres tarmmotorikken av nerveimpulser, men fiber ([[cellulose]]) er med på å stimulere tarmmotorikken og får tarmene til å jobbe bedre.<ref name="faste" /> I tarmen er det glatt muskulatur (ikke viljestyrt muskulatur, i motsetning til tverrstripet muskulatur som vi har i musklene) som jobber med å elte maten videre, og denne muskulaturen styres av nerveimpulser. Og nerveimpulsene stimuleres blant annet av fiber i maten. Tarmene jobber bedre på full fordøyelseskanal en tom.

Mens [[Rovpattedyr|rovdyr]] har et fordøyelsessystem som fint kan gå flere dager uten mat, er kaninen avhengig av å hele tiden ha mat i fordøyelsessystemet.<ref name="faste">{{Kilde www
 |url       = http://kanin.org/ikke_faste
 |tittel    = Kanin.org: Kaniner og fasting før operative inngrep
 |forfatter = Mona Wollan, vet. Hilde Andgard, vet. Paula Bracht Brynhildsen
 |dato      = 10. september 2008
 |url-status=død
 |arkivurl  = https://web.archive.org/web/20101124215708/http://kanin.org/ikke_faste
 |arkivdato = 2010-11-24
}}</ref> Dette fordi maten de eter er svært næringsfattig sammenlignet med kjøttet rovdyrene har i seg, og for å få i seg tilstrekkelig næring er de avhengig av kontinuerlig tilførsel. Systemet er designet slik fra naturens side for å holde kroppsvekten lav slik at de kan flykte fort. De har ekstremt rask forbrenning, 3-8 timer fra maten blir spist til det kommer ut blindarmslort, som et ledd i dette.<ref name="faste" /> Det skal ikke gå lange tider uten mat før kaninen havner i negativ energibalanse og dermed henter energireserver fra fettreservene rundt i kroppen. Dette fettet brytes ned til energi i leveren, og blir en stor påkjenning for den, og dermed utvikles fettlever.<ref name="faste" /> Denne tilstanden er vanskelig å snu.
Videre er kaninen avhengig av kontinuerlig tilførsel av fiber for å gi næring til riktig type tarmflora. Lang tid uten mat vil kunne føre til forstyrrelser her, og dette kan igjen spille inn på tarmmotorikken (utvikling av gass, toksinproduksjon, nedsatt fordøyelse, diaré, nedsatt næringsopptak osv).

Fôr med for høyt innhold av [[karbohydrater]], [[fett]] og [[protein]] er også med på å nedsette tarmmotorikken. Derfor tåler ikke kaniner mye [[frukt]]. I tillegg til høy bør kaninen ha litt kraftfôr som er beregnet på kanin. Dette for å sikre seg at de får i seg alt det de trenger av [[vitaminer]] og [[mineraler]]. Det er viktig at dette fôret er i pelletsform og ikke såkalte kornblandinger eller blanding med tørkede grønnsaker, rett og slett fordi den gjerne kun vil ete det den synes at smaker best. 
Det er ikke alle grønnsaker kaniner skal ha. Lyse salater, agurk og kål kan gi fordøyelsesproblemer og løs mage. For høyt innhold av karbohydrater og protein er ikke bra for kaniner, da dette kan medføre store problemer med fordøyelsen.

=== Vitamin D ===
Kaniner er avhengige av [[vitamin D]] fra solen. Ved innekaninhold er sjansen for at kaniner utvikler D-vitaminmangel til stede, selv om dette ikke har vært et tradisjonelt problem i Norge. Mangel på dette vitaminet vil kunne føre til problemer med immunforsvaret, hjertet og tennene.<ref name="dvit" /> Mange seriøse fôrprodusenter tilsetter D-vitamin i kaninfôrene sine.<ref name="oxbowvit">[https://www.oxbowvetconnect.com/products/type/detail?object=1550 Oxbow Animal Health: Næringsinnhold i kaninpellets] {{Wayback|url=https://www.oxbowvetconnect.com/products/type/detail?object=1550 |date=20150905064522 }}</ref><ref name="burgessvit">[http://www.burgesspetcare.com/product/adult-rabbit-nuggets/ Burgess Pet Care: Næringsinnhold i kaninpellets] {{Wayback|url=http://www.burgesspetcare.com/product/adult-rabbit-nuggets/ |date=20151025121413 }}</ref> Andre tiltak som har motvirket D-vitaminmangel er bruk av UVB-lys.<ref name="dvit">[http://forskning.no/content/inne-kaniner-mangler-d-vitamin Forskning.no: Innekaniner mangler D-vitamin]</ref> Kaniner som brukes i dyreforsøk har spesielt stor sjanse for D-vitaminmangel da de holdes i svært kontrollerte miljøer.<ref name="dvit" />[[Fil:Droppings feral rabbit n2.jpg|left|160 px|thumb|Kaninlort (delt i to)]]

=== Lorter ===
Kaniner produserer to typer avføring. 2/3 av avføringen består av harde, lysebrune, små kuler som inneholder store mengder fiber (cellulose), disse er de vanlige lortene.<ref name="nøtterøy" /> 1/3 av avføringen produseres av blindtarmen og kalles cecotrofer (eller blindtarmslorter).<ref name="nøtterøy">{{Kilde www |url=http://www.notteroy-dyreklinikk.no/klinikken/index.php?option=com_content&task=view&id=85&Itemid=42 |tittel=Nøtterøy Dyreklinikk: Stell og hold av kanin (Fôring av kaniner) |besøksdato=2011-11-01 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20081224090848/http://www.notteroy-dyreklinikk.no/klinikken/index.php?option=com_content&task=view&id=85&Itemid=42 |arkivdato=2008-12-24 |url-status=død }}</ref>  Disse er større, mykere og lukter sterkere enn den andre avføringen. Cecotrofene produseres på natten eller tidlig på morgenen og inneholder viktige næringsstoffer som vitaminer, fettsyrer og proteiner.<ref name="nøtterøy" /> Kaninen kjenner på seg at cecotrofer blir produsert og eter disse direkte fra endetarmsåpningen (koprofagi).<ref name="SmådyrakuttenLillestrøm" /><ref name="nøtterøy" /> Om kaninen av en eller annen grunn ikke klarer å ete cecotrofene, blir de liggende i buret og dette blir ofte misforstått som [[diaré]].<ref name="nøtterøy" /> 
Cecotrofene ser ut som små drueklaser, og inni tarmen til kaninen er cecotrofene grønne og innkapselet i et lag med slim. Blir de ikke spist med en gang vil de etterhvert bli svartbrune i fargen.

Om kaninen har diaré er det et tydelig tegn på at noe er galt.

=== Søvn ===
Kaniner [[Søvn hos dyr|sover]] i 8-9 timer per døgn.<ref name="illvit">[http://illvit.no/mennesket/hjernen/kosthold-og-vekt-avgjor-dyrenes-sovnbehov Illustrert Vitenskap: Kosthold og vekt avgjør dyrenes søvnbehov]</ref> Overraskende nok sover kaninens nære slektning, [[hare]]n, i stedet i flere korte perioder på 2-10 minutter hver.<ref name="snl">[http://snl.no/søvn/søvnrytmen_hos_andre_dyr Store norske leksikon: Søvnrytmen hos andre dyr]</ref> Dyrene har ulike måter å dempe sanseorganene (øyne, ører, nese) mot ytre påvirkning, slik at harmløse signaler filtreres fra signaler som varsler fare. Vaktsomheten overfor fiender oppheves ikke under søvn, også da forblir dyrene rede til flukt eller forsvar. Ikke alle [[virveldyr]] kan lukke sine øyne, simpelthen fordi de mangler bevegelige øyelokk. Kaninen gjør som haren, den holder sin [[pupill]] vidt åpen selv i det sterkeste lys, men under søvnen trekkes den sterkt sammen.<ref name="snl" /> 

Den amerikanske forskeren Jerome M. Siegel har sammenlignet søvnbehovet hos en rekke dyr og konkluderer med at det finnes en klar sammenheng mellom [[kalori]]innholdet i det dyret eter og dyrets søvnbehov.<ref name="illvit" /> Mr. Siegel hevder at planteetere må bruke lang tid på måltidet for å få nok kalorier. Derfor sover planteeterne nokså kort.<ref name="illvit" /><ref name="snl" /> Små dyr sover generelt mer enn store.<ref name="illvit" />
[[Fil:Lissencephalic rabbit brain.png|thumb|Illustrasjon av en kaninhjerne sett ovenfra<br />{{Foto|André Koehne}}]]
=== Kaninens hjerne ===
Kaninhjernen veier 12 gram.<ref name="illuvit">[http://illvit.no/mennesket/hjernen/ti-sma-og-store-hjerner Illustrert Vitenskap: Ti små og store hjerner]</ref> Når kroppen er omtrent like stor som en [[katt]], og kattens hjerne veier 30 gram<ref name="illuvit" />, er det lett å tro at kaninen er under halvparten så smart som en katt. Men hjernestørrelse og intelligens har ikke nødvendigvis noe med hverandre å gjøre.

Kaniner lærer ved hjelp av assosiasjoner<ref name="Marit" />, det vil si at de lærer ved å se sammenhenger. Dette har de til felles med blant annet hunder og katter, og mennesker har også denne evnen. Denne læringsformen gjør at kaniner egner seg ypperlig til [[klikkertrening]].

=== Tenner ===
Kaninens tenner vokser hele livet.<ref name="Marit" /><ref name="infofôring">[http://www.kaninhold.info/foring.html Kaninhold.info: fôring]</ref><ref name="gd">[http://www.groruddalen-dyreklinikk.no/tema_oktober_tannhelse.html Groruddalen Dyreklinikk: Tannhelse hos hund, katt og kanin]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref><ref name="centrum">[http://www.centrumdyreklinikk.no/behandlingstilbud/gnagere Centrum Dyreklinikk]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref><ref>
{{Kilde www
 |url         = http://www.notteroy-dyreklinikk.no/klinikken/index.php?option=com_content&task=view&id=70&Itemid=42
 |tittel      = Nøtterøy Dyreklinikk - Tannsykdommer hos kaniner
 |besøksdato = 2011-09-25
 |arkiv-url   = https://web.archive.org/web/20081222205117/http://www.notteroy-dyreklinikk.no/klinikken/index.php?option=com_content&task=view&id=70&Itemid=42
 |arkivdato   = 2008-12-22
 |url-status = død
}}</ref><ref name="malo.org" /> Tennene vokser mellom 2-5 millimeter i uken.<ref name="infofôring" /><ref name="gd" /><ref name="centrum" /> 
Høy sliper ned kaninens tenner naturlig, da det inneholder sterke fiber ([[cellulose]]) som også er nødvendig for kaninens avanserte fordøyelse. Kaniners kosthold bør bestå av mellom 80-85% høy.<ref name="Marit" /><ref name="infofôring" /><ref name="kanin.org" />
Kaninen har to fortenner oppe, to nede, to støttetenner bak de øverste fortennene, og to kinntenner plassert ved siden av fortennene oppe (på hver sin side). I tillegg har de jeksler, og det er jekslene som brukes når kaninen eter høy. Fortennene er mer for å kutte over noe, eller gripe noe. Kinntennene er for å male og knuse fôret med. Kaniner eter ved å føre over- og underkjeve skiftevis fra side til side. En del kaniner har fortenner som ikke slites normalt, oftest på grunn av feil tannstilling. Fortennene har også kun emalje på forsiden av tennene, så tennene slipes dermed lettere i møte med hverandre ved et lite overbitt.