Redigerer Statsbudsjettet (avsnitt)

===Statsbudsjettet og finanspolitikken===
En viktig bruk av statsbudsjettet er å sikre, og styre en stabil økonomisk utvikling uten kriser eller påvirkning fra ''konjunktursykluser''. Det er to typer politiske vedtak som gjør budsjettet til et slikt stabiliserende virkemiddel:<ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/dok/NOUer/2003/NOU-2003-06/4.html?id=118627] {{Wayback|url=http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/dok/NOUer/2003/NOU-2003-06/4.html?id=118627|date=20080422060600}} NOU 2003:6, ''Hva koster det'', kapittel 3.</ref>
* '''Automatisk stabilisering''' – vedtak om trygdesatser, arbeidsløshetstrygd osv sikrer at arbeidsløse eller utstøtte under en krise bevarer en viss etterspørselsevne, og dette bidrar til å bevare økonomisk aktivitet og dempe krisen. På motsatt vis bidrar progressive skatter til å dempe en oppgangskonjunktur og hindre at den blir for sterk. Jo større offentlig sektor, desto sterkere automatiske stabilisatorer.
* '''Aktiv stabilisering''' – vedtak som fattes særskilt og bevisst for å hindre eller motvirke en krise (eller en sterk oppgangskonjunktur). Det kan innebære offentlige investeringer eller overføringer i krisetider, og utgiftskutt eller skatteøkninger dersom økonomien er «overopphetet». Det såkalte ''aktive grunnsyn'' oppstod innen økonomien i mellomkrigstiden og innebærer en positiv holdning til slik konjunkturstyring.

Evnen til aktiv finanspolitikk avhenger av Statens finansielle posisjon. Hvis Staten må ta opp stor gjeld for å motvirke en krise, kan kravet om gjeldsnedbetaling tvinge fram nedskjæringer selv om landet fortsatt er i nedgangskonjunktur. Dette skjedde i [[Sverige]] og [[Finland]] på 1990-tallet, mens Norge hadde en noe bedre finansiell posisjon på den tiden. Derimot er Norge svært oljeavhengig og sårbar for valutasvingninger, og [[Jens Stoltenbergs første regjering|Stoltenberg I-regjeringen]] fikk derfor i [[2001]] vedtatt at stabil valutakursutvikling, sysselsetting, jevn prisstigning (2,5&nbsp;%), og en jevn og gradvis innfasing av oljeinntektene («handlingsregelen») skulle inngå i retningslinjene for finans- og pengepolitikken.<ref>Stortingsmelding nr 29 (2000–2001).</ref> En viktig følge av dette var at pengepolitikken fikk et mer selvstendig ansvar for å bidra til stabiliseringen, hvor [[Norges Bank]] selvstendig fastsetter rentenivået og legger føringer for politiske myndigheters bruk av statsbudsjettet.