Redigerer
Sachsen
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Industri === Transportmidler og annen mekanisk industri er fremdeles en viktig bransje i Sachsens industri, selv om den målt i antall sysselsatte har gått markant tilbake. Tyngdepunktet for denne ligger langs aksen Chemnitz–Zwickau. Leipzig er et sentrum for grafisk industri, men også maskinindustri, mens Dresden utmerker seg med elektromekanisk og elektronisk industri. Ellers har den en gang så velutviklede stålindustrien og annen tungindustri gått merkbart tilbake etter gjenforeningen. For øvrig sysselsetter nærings- og nytelsesmiddelindustrien mange over hele landet. Tradisjonelt har de mer perifere delene av Sachsen (Erzgebirge, Vogtland og Oberlausitz) spesialisert seg på handverk og småindustri av forskjellig slag, som leketøysproduksjon, instrumentbygging og tekstiler. Gruvedriften i Erzgebirge har århundrelange tradisjoner, men hadde allerede før andre verdenskrig i lang tid vært i tilbakegang. De siste gruvene ([[Altenberg]] og [[Ehrenfriedershof]]) ble lukket i 1991. I DDR-perioden opplevde Erzgebirge en ny form for gruvedrift, nemlig brytingen av [[uran]]holdig malm, ved det tysk-sovjetiske selskapet [[Wismut]]. En periode var Wismut den tredje største uranprodusenten i verden, og hele produksjonen gikk til den sovjetiske militære og sivile atomindustrien. Etter at virksomheten opphørte, har forbundsstaten overtatt ansvaret for sikring og rehabilitering av de radioaktivt forurensa feltene og produksjonsanleggene. [[Fil:Vattenfall Europe Kraftwerk Boxberg.jpg|thumb|300px|Boxberg kraftverk i Sachsen slapp ut 15,5 millioner tonn [[CO2]] i 2007, med fyring på [[brunkull]] (lignitt).]] Sachsens viktigste energikilde er som før [[brunkull]]et. I dag er produksjonen konsentrert til tre store anlegg, og det offentlige har påtatt seg store utgifter med å rehabilitere nedlagte brunkullfelt. Det er en rekke små og store [[kullkraftverk]] i delstaten, og de største har følgende produksjonseffekt og årlige utslipp i 2008:<ref>[http://ec.europa.eu/environment/climat/emission/pdf/public_citl_apr2008.xls EU – liste over CO2-utslipp per installasjon].</ref> <br/> *[[Boxberg kraftverk]], [[Vattenfall]] – 2.570 MW, utslipp 15,5 mill. tonn CO2 *[[Lippendorf kraftverk]], [[E.ON Energie]] – 1,867 MW, utslipp 11,4 mill. tonn CO2 *[[Schkopau kraftverk]], [[E.ON Energie]] – 900 MW, utslipp 6,3 mill. tonn CO2 *[[Buschhaus kraftverk]], [[BKB]] AG – 380 MW, utslipp 2,3 mill. tonn CO2
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som mangler etikett på Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon