Redigerer Rock (avsnitt)

== Alternativt blir mainstream (1990–1995) ==
=== Grunge ===
{{utdypende|Grunge}}
I starten av 1990-årene var rock dominert av glatt og kommersiell glammetal, puddelrock og stadionrock. [[MTV]] hadde dukket opp og markedsførte det overdrevne fokuset på image og stil. Utilfreds med dette begynte band i staten [[Washington]], og særlig rundt [[Seattle]], å utvikle en ny rockesjanger som sto i sterk kontrast til den kommersielle rocken på denne tida.

Sjangeren fikk etter hvert navnet grunge, som betyr «skitt» eller «møkk». Uttrykket virket kanskje passende på grunn av den skitne lyden og den lurvete fremferden til de fleste musikerne. Grunge blandet elementer fra [[hardcore pønk]] og [[heavy metal]] til et eget lydbilde og brukte mye gitar med forvrenging, [[fuzzbox|fuzz]] og [[Akustisk tilbakekobling|feedback]]. Tekstene var typisk apatiske og fylt med angst, og omfattet tema som fremmedgjøring og følelsen av å være innesperret, men de var også kjent for svart humor og parodier på kommersiell rock.
[[Fil:Nirvana around 1992.jpg|mini|[[Nirvana (band)|Nirvana]] med [[Kurt Cobain]] i spissen.]]
Band som [[Green River (band)|Green River]], [[Soundgarden]], the [[Pixies]], the [[Melvins]] og [[Skin Yard]] var pionerer innen sjangeren, med [[Mudhoney]] som det mest suksessfulle bandet på slutten av tiåret. Grunge var likevel nesten bare et lokalt fenomen frem til 1991 da [[Pearl Jam]] ga ut albumet ''[[Ten]]'' og [[Nirvana (band)|Nirvana]] kort tid etter kom med ''[[Nevermind]]'', som ble en enda større suksess. Begge bandene var mer melodiske enn sine forgjengere og ble raskt en stor suksess over hele verden. De nektet likevel å la seg selge av rockeindustriens markedsføring. I 1991 og 1992 fikk også andre grungeband som [[Soundgarden]], [[Alice in Chains]] og [[Candlebox]] et større publikum. Kommersiell rock og metal forsvant nesten helt i denne perioden.

Mens grunge i seg selv var noe avgrenset ble påvirkningen sjangeren fikk langt større. Mange artister som følte misnøye med den kommersielle rockemusikken fant nå plateselskap og publikum som var villige til å lytte, og slik oppstod mange alternative rockeband fra undergrunnen. Dette banet veg for band som [[the Smashing Pumpkins]] og [[Stone Temple Pilots]] som først ble stemplet som grunge, men som senere fikk stor suksess som selvstendige band utenfor denne sjangeren.

Tidlig i april 1994 endret populariteten til grunge seg brått da frontmann i Nirvana, [[Kurt Cobain]], døde. Da Alice in Chains' frontmann, [[Layne Staley]] døde i 2002, var dette stort sett slutten på grungebevegelsen. Mot slutten av 1990-årene hadde mange av grungebandene gått i oppløsning eller de hadde endret musikalsk retning.

=== Britpop ===
{{utdypende|Britpop}}
[[Fil:Oasis Liam and Noel.jpg|mini|Brødrene [[Liam Gallagher|Liam]] og [[Noel Gallagher]] var frontmenn i bandet [[Oasis]].]]
Mens rockeindustrien i Amerika fokuserte på grunge, post-grunge og [[hiphop]] ga mange britiske grupper seg ut på en ny bølge av musikk inspirert av 1960-årene, ofte kalt [[britpop]], med band som [[Suede]], [[Oasis]], [[Supergrass]], [[Manic Street Preachers]], [[Pulp]] og [[Blur]]. Disse gruppene baserte seg på mange stilarter fra undergrunnsbevegelsen i Storbritannia i 1980-årene, inkludert [[twee pop]], [[shoegaze|shoegazing]] og [[space rock]], samt tradisjonell britiske gitarbasert rock som the Beatles og glam rock. En periode var rivaliseringen mellom Oasis og Blur på samme nivå som the Beatles vs Rolling Stones-striden i 1960-årene eller Nirvana-Pearl Jam-rivaliseringen i Amerika. Mens band som Blur gikk i fotsporene til [[Small Faces]] og [[The Kinks]], blandet Oasis holdningene til the Rolling Stones med melodiene til the Beatles. [[The Verve]] og [[Radiohead]], som ikke var britpop, men som tok del i den nye britiske rockebølgen, fant inspirasjon i artister som [[Elvis Costello]], [[Pink Floyd]] og [[R.E.M.]], noe som ga utslag i det mest kritikerroste albumet til Radiohead, ''[[OK Computer]]''. Mange av disse bandene ble svært populære (men bare for en kort periode i USA) og på et tidspunkt ble Oasis utropt til «det største bandet i verden» på grunn av albumet ''[[(What's the Story) Morning Glory?]]'' som solgte 19 millioner eksemplarer verden over. Flere av bandene ble likevel oppløst etter noen år og sjangeren ble gradvis mindre populær. Radiohead har i ettertid vært mer eksperimentelle og mindre radiovennlige, noe som startet med det kritikerroste albumet ''[[Kid A]]''. Noen britpopband, som Manic Street Preachers, Oasis og Supergrass, er fremdeles aktive.

=== Indierock ===
{{utdypende|Indierock}}
Fra midten av 1900-tallet hadde uttrykket «alternativ musikk» mistet mye av den opprinnelige betydningen siden radioer og platekjøpere fattet interesse i stadig økende grad, og dette gjorde musikken både kommersialisert og sterkt markedsført. Mot slutten av tiåret hadde [[hiphop]] presset mye av den alternative rocken bort fra hovedstrømmen og det meste av rocken som var igjen var [[pop-punk]] eller glatte versjoner av grunge- og rockblandinger.

Mange artister ble værende utenfor den kommersielle musikkindustrien, enten fordi de ikke kom inn eller fordi de hadde valgt det selv. Disse ble en del av [[indierock]]bevegelsen. Indierockband tok totalt kontroll over sin egen musikk og karrière og ga ofte ut album på sine egne selvstendige plateselskap, og støttet seg til turnering, at musikken spredte seg mellom venner og på selvstendige radioer eller studentradioer for markedsføring. Indierockbevegelsen hadde mer felles [[etos]] enn musikalske likheter som fellesnevner og musikkstilen varierte fra harde, grunge-liknende band som [[The Cranberries]], [[Superchunk]] til eksperimentelle band som [[Pavement]] og pønk-folkesangerer som [[Ani DiFranco]].

Mange land har et omfattende lokalt indierockmiljø som til tider kan være mer populære enn kommersielle grupper, men de er ofte helt ukjente utenfor landegrensene.