Redigerer Rettspsykiatriske vurderinger av Anders Behring Breivik (avsnitt)

===Proposisjon 154 L: Endring av rettsprinsipper===
Norge har vært et av få land som har benyttet ''det medisinske prinsipp'' i straffeloven. Det medisinske prinsipp betyr at en person er fritatt for straff dersom han begikk den straffbare handlingen ''mens'' han var i en tilstand som er definert i straffeloven (§ 44 i den gamle straffeloven av 1902). Det ''psykologiske prinsipp'' derimot betyr at man blir fritatt ''fordi'' man var i en tilstand som loven definerer.<ref name="Rosenqvist2012"/>

Ytterligere en konsekvens av Breiviksaken ble endringer i dette rettsprinsippet. En proposisjon om nye lovendringer av 16. juni 2017 ble lagt frem for justiskomitéen den 19. juni 2017.<ref name="Prop154L"/>

Den 28. mai 2019 leverte justiskomitéen sin innstilling hvor den anbefalte å sende proposisjonen i retur til regjeringen.<ref name="Innst. 296 L"/> Den ble likevel vedtatt av Stortinget 4. juni 2019<ref name="Votering2019"/> (andre gangs behandling 11. juni 2019<ref name="Stortinget2019"/>), og sanksjonert 21. juni 2019.<ref name="Vedtak2019"/> Innstillingen hadde da blitt utsatt tre ganger. Høringsfristen for lovens forskrifter var 14. august 2020,<ref name="Høring2020a"/><ref name="Høring2020b"/><ref name="Høring2020c"/><ref name="Høring2020d"/><ref name="Høring2020e"/><ref name="Høring2020f"/> og forskriftene trådte i kraft sammen med loven den 1. oktober 2020.<ref name="Forskrift2020"/>

I en pressemelding fra regjeringen av 21. september 2020 heter det:<ref name="Pressemelding2020"/>

{{Sitat|''Personer som regnes som utilregnelige skal ikke straffes. Lovendringen vil gjelde utilregnelige som har begått eller forsøkt å begå mindre alvorlige lovbrudd som krenker andres liv, helse eller frihet, som for eksempel mindre alvorlige voldsforbrytelser. [...]<br/><br/> Med de nye reglene er det hvilken fare personen representerer for samfunnet som er avgjørende for om personen kan bli dømt til tvungen psykisk helsevern eller tvungen omsorg, ikke hvor alvorlig lovbrudd personen har begått. [...]<br/><br/>Rettssaken etter 22. juli-terroren avdekket svakheter ved straffelovens regler om utilregnelighet, og skapte diskusjon om rettspsykiaternes rolle.<br/><br/>Lovendringen, som trer i kraft 1. oktober, skal gi større treffsikkerhet ved identifisering av lovbrytere som var utilregnelige på gjerningstidspunktet og som derfor ikke kan straffes. Hvor syk tiltale var på handlingstidspunktet blir avgjørende, ikke diagnosen. Sentralt er tiltaltes funksjonsevne og virkelighetsforståelse.<br/><br/>I dag følger det av straffeloven at en lovbryter som var «psykotisk» på handlingstidspunktet ikke kan straffes, dette erstattes med «sterkt avvikende sinnstilstand». Bakgrunnen er at det har vist seg å være vanskelig å skille mellom det medisinske og det juridiske psykosebegrepet. Mange som har en psykosediagnose er ikke utilregnelige i straffelovens forstand. Det nye uttrykket omfatter både personer med alvorlige psykiske lidelser og personer med andre lidelser som alvorlig demens og autisme.<br/><br/>Endringen skal gjøre det tydelig at det er retten, ikke de sakkyndige, som skal avgjøre om en person er strafferettslig tilregnelig. Lovendringen vil også øke kvaliteten i arbeidet som gjøres av rettspsykiatriske sakkyndige. Blant annet skjerpes habilitets- og kompetansekravene til de sakkyndige.''<ref name="Pressemelding2020"/>}}

I innledningen til proposisjonen om lovendringene [1. Proposisjonens hovedinnhold] heter det:<ref name="Prop154L"/>

{{Sitat|''Dette vil tydeliggjøre at det er symptomtyngden på handlingstidspunktet som er avgjørende, ikke om personen har en diagnose, og at det er retten, ikke de sakkyndige, som avgjør skyldspørsmålet. Ved å forlate psykosebegrepet, beveger en seg bort fra dagens medisinske prinsipp og Tilregnelighetsutvalgets modifiserte medisinske prinsipp. Det kreves imidlertid ikke årsakssammenheng mellom sykdommen og det konkrete lovbruddet, eller at lovbryteren ikke forstod hva han gjorde, som kjennetegner et blandet prinsipp. Departementets forslag kan betegnes som et modifisert blandet prinsipp.''

''Når det gjelder samfunnsvern, foreslår departementet å senke terskelen for bruk av særreaksjon i helsevesenet. Skillet mellom alvorlige og mindre alvorlige lovbrudd fjernes som grunnvilkår for særreaksjon, slik at det avgjørende er hvilken fremtidig fare lovbryteren representerer, ikke hvilket lovbrudd han har begått. Det er viktig og prinsipielt riktig at samfunnet kan verne seg mot farlige utilregnelige.''

''Forslaget vil kunne føre til at noen flere utilregnelige dømmes til særreaksjon, noe som vil bidra til å styrke samfunnsvernet. Departementet støtter imidlertid ikke utvalgets forslag om at domstolen gis adgang til å pålegge anbringelse i lukket institusjon eller mindretallets forslag om å fastsette en minstetid i psykiatrien. Overføringsadgangen fra psykisk helsevern til kriminalomsorgen avskaffes, da det er prinsipielt uheldig å sette uskyldige i fengsel og den dessuten kun er benyttet én gang.''|<ref name="Prop154L_7_8"/>}}

Lovendringene inngår i psykisk helsevernloven av 1999, straffeloven av 2005, straffeprosessloven av 1981 og [[straffegjennomføringsloven]] av 2001.<ref name="Lovdata2019"/> I straffeloven av 2005 ble blant annet §§ 20, 25 og 62 forandret. I forslaget til ny §20 heter det:

{{Sitat|''Ved utilregnelighetsvurderingen etter annet ledd skal det legges vekt på graden av svikt i virkelighetsforståelse og funksjonsevne. Den som forbigående er utilregnelig som følge av selvforskyldt rus, fritas ikke for straff, med mindre særlige grunner tilsier det. Den som har en vedvarende, alvorlig sinnslidelse og som selvforskyldt fremkaller en utilregnelighetstilstand, kan straffes dersom særlige grunner tilsier det.''<ref name="Prop154L_236"/>}}

I forslaget til ny §25 heter det:

{{Sitat|''Det ses bort fra uvitenhet som følge av selvforskyldt rus. I slike tilfeller bedømmes lovbryteren som om denne hadde vært edru. Tilsvarende gjelder dersom vedkommende var i en selvforskyldt utilregnelighetstilstand.''<ref name="Prop154L_236"/>}}

I forslaget til ny §62 heter det:

{{Sitat|''En lovbryter som er utilregnelig etter § 20 annet til fjerde ledd kan ved dom overføres til tvungent psykisk helsevern når denne har begått eller forsøkt å begå et lovbrudd som krenker andres liv, helse eller frihet eller kunne utsette disse rettsgodene for fare, særreaksjonen er nødvendig for å verne samfunnet, og faren for en ny og alvorlig integritetskrenkelse er nærliggende.''

''Overføring til tvungent psykisk helsevern kan også idømmes en lovbryter som er utilregnelig etter § 20 annet til fjerde ledd når denne har begått gjentatte lovbrudd av samfunnsskadelig eller særlig plagsom art, særreaksjonen er nødvendig for å verne samfunnet mot slike lovbrudd, faren for nye lovbrudd av samme art er særlig nærliggende, og andre tiltak har vist seg åpenbart uhensiktsmessige.''

''Ved vurderingen av gjentakelsesfaren skal det legges vekt på det begåtte lovbruddet sammenholdt særlig med lovbryterens øvrige adferd, sykdomshistorie, aktuelle psykiske tilstand og forhold til rusmidler. Overføring til tvungent psykisk helsevern kan idømmes også når utilregnelighetstilstanden har medført at lovbryteren var i faktisk villfarelse, jf. § 25, eller at lovbryteren ellers var i en tilstand som ikke er forenlig med å ha forsett.''<ref name="Prop154L_236"/>}}