Redigerer Oldtidens Egypt (avsnitt)

== Kultur ==
=== Dagligliv ===
[[Fil:Musicians_and_dancers_on_fresco_at_Tomb_of_Nebamun.jpg|thumb|left| Oldtidens egyptere opprettholdt en rik kulturarv med festivaler med musikk og dans.]]
[[Fil:Ostracon04-RamessidePeriod MetropolitanMuseum.png|thumbnail|Pottskår med avbildning av jakt på en løve ved  spyd og hund.]]
[[Fil:Maler der Grabkammer der Nefertari 003.jpg| thumb| En malt framstilling av brettspillet [[Senet]] i dronning Nefertaris grav.]]
De fleste oldtidsegyptere var bønder knyttet til jorda. Deres boliger var begrenset til nære familiemedlemmer, og ble bygget av soltørket murstein, noe som var kjølig innendørs når solen stekte om dagen og varme om natten. Hvert hjem hadde et kjøkken med et åpent tak som inneholdt en [[kvernstein]] for å kverne korn og en liten ovn for å bake brød.<ref>Manuelian (1998), s. 401</ref> Veggene ble malt hvite og kunne bli dekket av veggtepper av farget lin. Gulvene var dekket av matter flettet av siv, mens bord, stoler og senger av trevirke utgjorde møblementet.<ref>Manuelian (1998), s. 403</ref>

Oldtidens egyptere la stor vekt på personlig hygiene og framtoning. De fleste badet i Nilen og benyttet deigaktig [[såpe]] framstilt fra dyrefett og kritt. Menn barberte hele kroppen for å være ren; parfyme og aromatisk oljer dekket dårlig lykt og gjorde huden myk.<ref>Manuelian (1998), s. 405</ref> Klær ble framstilt fra enkle lintøy som ble bleket hvite, og både menn og kvinner fra overklassen bar parykker, smykker og kosmetikk. Barn gikk uten klær fram til de kom i puberteten, rundt 12 år, og ved denne alderen ble gutter omskåret og fikk raket av seg håret på hodene. Mødrene var ansvarlig for omsorgen for barna mens faren sørget for familiens inntekter.<ref>Manuelian (1998), s. 406–407</ref>

Musikk og dans var populær underholdning for de som hadde råd til det. Tidlige instrumenter var [[fløyte]]r og [[harpe]]r, mens instrumenter tilsvarende [[trompet]]er, [[obo]]er, og [[sekkepipe]]r ble utviklet senere og ble populære. I det nye rike spilte egypterne på bjeller, [[cymbal]]er, [[tamburin]]er, trommer og importerte [[lutt]]er og [[lyre]]r fra Asia.<ref>[http://www.digitalegypt.ucl.ac.uk/furniture/music.html «Music in Ancient Egypt»]. ''Digital Egypt for Universities'', University College London. Arkivert fra [http://web.archive.org/web/20080328000007/http://www.digitalegypt.ucl.ac.uk/furniture/music.html originalen] den 28. mars 2008.</ref> [[Sistrum]] var et rasleinstrument som hadde særlig betydning i religiøse seremonier.

Oldtidens egyptere underholdt seg med en rekke fritidsaktiviteter, inkludert spill og musikk. [[Senet]], et [[brettspill]] hvor brikkene ble flyttet rundt i henhold til tilfeldige muligheter, var særlig populært fra førdynastisk tid. En annet tilsvarende spill var [[Mehen (brettspill)|mehen]] som hadde et rundt spillbrett. [[Sjonglering]] og [[ballspill]] var utbredt blant barn, og [[bryting]] er også dokumentert i en grav i [[Beni Hasan]].<ref>Manuelian (1998), s. 126</ref> De rike og velstående i oldtidens egyptiske samfunn drev også på med jakt og seiling.

Utgravningene av arbeiderlandsbyen ved [[Deir-el-Medineh]] har ført til et av de mest gjennomdokumenterte arkeologiske undersøkelser av samfunnslivet i oldtidens verden som strekker seg over nær fire hundre år. Det finnes ikke et sammenlignbart sted hvor organisering, sosialt samspill, arbeid og leveforhold i et oldtidssamfunn er undersøkt på et slikt detaljert nivå.<ref>Edwards, I.E.S.; Gadd, C.J.; Hammond, N.G.L.; Sollberge, E. (1973): ''The Cambridge Ancient History: II Part I, The Middle East and the Aegean Region, c.1800-13380 B.C,'' Cambridge at the University Press, ISBN 0-521-08230-7, s. 380</ref>

=== Kjøkken og matstell ===
Egyptisk kjøkken forble usedvanlig stabilt over tid, faktisk er den moderne kjøkken i Egypt i dag påfallende likt oldtidens. Råvarene besto av brød og øl, med tillegg av plantevekster som løk og hvitløk, og frukter som [[dadler]] og [[fiken]]. Vin og kjøtt ble spist av alle på festdager mens de øverste samfunnsklassene også kunne nyte det mer jevnlig. Fisk, kjøtt, og fugl kunne bli saltet eller tørket, og kunne ble kokt i stuing eller stekt på grill.<ref>Manuelian (1998), s. 399–400</ref>

=== Arkitektur ===
[[Fil:S F-E-CAMERON EGYPT 2006 FEB 00289.JPG|thumb|left|upright|Det godt bevarte [[tempelet i Idfu]] for [[Horus]] er eksemplarisk egyptisk arkitektur i oldtiden.]]
[[Fil:Hypostyle hall, Karnak temple.jpg|thumb|upright|Karnaktempelet søylehaller ble konstruert med rader av tykke søyler som støttet opp bjelkeverkene i taket.]]
Oldtidens [[arkitektur]] i Egypt består av en del av de mest berømte byggverk i verden: [[Giza nekropolis|Det store pyramidene på Giza]] og [[Karnak|templene i Teben]]. Byggeprosjekter ble organisert og finansiert av staten i religiøs hensikt og for å forsterke faraos makt, men også for å feire bestemte minner. Oldtidens egyptere var dyktige byggarbeidere; de brukte enkle, effektive redskaper og sikteinstrumenter, arkitekter kunne bygge store steinstrukturer med nøyaktighet og presisjon.<ref>Clarke (1990), s. 94–97</ref>

Boligene til de rike og de ordinære egyptere var begge bygget fra forgjengelige materialer som murstein av soltørket leire og tømmer, og disse har siden gått til grunne. Bønder bodde i enkle hjem mens palassene til eliten hadde mer omfattende strukturer. Noen få palasser fra det nye rike, slik som de i Malkata og Amarna, viser rikt dekorerte vegger og gulv med avbildninger av mennesker, fugler, vannbassenger, guddommer og geometriske motiver.<ref>Badawy (1968), s. 50</ref> Viktige byggverk som templer og graver som var ment å vare evig ble bygget med store steiner framfor leirmurstein. Arkitektoniske elementer som ble benyttet i verdens første steinbygning i stor skala, farao [[Djoser]]s gravkompleks, inkludert søyler og overliggere med papyrus- og lotusmotiver.

De eldste oldtidstemplene som er bevart, slik som de på [[Giza]], består av lukkede haller med takplater støttet opp av søyler. I det nye rike la arkitektene til [[pylon]] (monumentalt inngangsparti), en åpen gårdsplass, og en lukket søylehall foran tempelets helligdom, en stil som vedvarte helt til den gresk-romerske tiden.<ref>[http://www.digitalegypt.ucl.ac.uk/temple/typestime.html «Types of temples in ancient Egypt»]. ''Digital Egypt for Universities'', University College London. Arkivert fra [http://web.archive.org/web/20080319233620/http://www.digitalegypt.ucl.ac.uk/temple/typestime.html originalen] den 19. mars 2008</ref> Den eldste og mest populære gravarkitekturen i det gamle rike var [[mastaba]], et rektangulært bygg med flatt tak gjort av leirmurstein eller solid stein som lå ovenpå et undergrunns gravkammer. [[Trappepyramide]]n til Djoser var en rekke av steinmastabaer stablet oppå hverandre. [[Pyramide (byggverk)|Pyramider]] ble bygd både i det gamle og det nye rike, men de fleste senere herskere oppga dem til fordel for mindre iøynefallende graver hogd ut i fjellet.<ref>Dodson (1991), s. 23</ref> [[21. egyptiske dynasti|21. dynasti]] var et merkbart unntak ved at alle faraoene fra dette dynastiet bygde pyramider.<ref name="Mokhtar1990"/>

=== Kunst ===
[[Fil:Nefertiti 30-01-2006.jpg|thumb|upright|Byste av [[Nefertiti]], av skulptøren Thutmose, er en av de mest berømte mesterverkene i oldtidens egyptiske kunst.]]
[[Fil:Narmer Palette smiting side.jpg|thumb|upright|left|Den ene siden av Narmerpaletten, ca 3 000 f.Kr.]]
Den kunsten som oldtidens egyptere framstilte tjente funksjonelle hensikter. I over 3 500 år holdt kunstnerne fast på de konservative formene og ikonografien som ble utviklet i løpet av det gamle rike. Den fulgte en streng rekke av regler som motsto utenlandsk innflytelse og indre endringer.<ref>Robins (1997), s. 29</ref> Disse kunstneriske målene — enkel, men klare linjer, former og fargeflater med de karakteristiske flate figurprojeksjonene som ikke fremmet noen indikasjoner av romlig dybde — beholdt en følelse av orden og balanse innenfor komposisjonen. Bilder og tekster ble nøye vevd sammen på tempel- og gravvegger, kister, steler og selv statuer. Eksempelvis [[Narmerpaletten]] viser figurer som også kan bli lest som hieroglyfer.<ref>Robins (1997), s. 21</ref> På grunn av de strenge reglene som styrte den meget stiliserte og symbolsk framtoning, fungerte oldtidens egyptiske kunst sine politiske og religiøse hensikter med presisjon og klarhet.<ref>Robins (2001), s. 12</ref>

Oldtidens egyptiske kunstnere benyttet stein for å hogge ut skulpturer og detaljerte relieffer, men benyttet trevare som billigere og enklere erstatning for stein. Maling ble framstilt fra mineraler som jernmalm (rød og gul oker), kobbermalm (blå og grønn), sot eller trekull (svart), og kalkstein (hvitt). Maling kunne bli blandet med [[gummi arabikum]] som bindemiddel og presset til en deig som igjen kunne bli fuktet og myknet med vann ved behov.<ref>Nicholson (2000), s. 105</ref>

Herskerne benyttet relieffskulpturer for å nedtegne seirer i slag, kongelige anordninger, og religiøse scener. Vanlige folk hadde tilgang til statuetter og andre objekter som gravkunst, slik som [[shabti]]statuetter og [[Den egyptiske dødeboken|dødebøker]] som de mente kunne beskytte dem i etterlivet.<ref name="James122">James (2005), s. 122</ref> I løpet av det midtre kongerike ble modeller av tre eller leire som avbildet scener fra dagliglivet et populært tillegg i graven. I et forsøk på å etterligne aktivitetene til de levende i etterlivet, viste disse modellene arbeidere, hus, båter, og selv militære formasjoner som var skalerte representasjoner av det ideelle egyptiske etterlivet.<ref>Robins (1998), s. 74</ref>

Til tross for homogenitet i oldtidens egyptiske kunst, stilene i særskilte tider og steder reflekterte tidvis endrete kulturelle eller politiske holdninger. Etter invasjonen til [[hyksos]]ene i den andre mellomperioden, ble fresker preget av [[Minoisk kultur|minoisk stil]] funnet i Avaris.<ref>Shaw (2002), s. 216</ref> Det mest påfallende eksempelet på en politisk drevet endring i kunstnerisk former oppsto i Amarnaperioden, hvor figurene ble radikalt endret for å tilpasse seg farao [[Akhnaton]]s revolusjonære religiøse ideer.<ref>Robins (1998), s. 149</ref> Den stilen, karakterisert som [[Amarnakunsten]], ble raskt og gjennomgående utryddet etter Akhnatons død og erstattet med de tradisjonelle formene.<ref>Robins (1998), s. 158</ref>

=== Religion ===
* ''Se hovedartikkel, [[Oldtidens egyptiske religion]]''
[[Fil:Ka Statue of horawibra.jpg|thumb|left|upright|Ka-statuen ga et fysisk sted for Ka til å manifestere seg.]]
[[Fil:BD Hunefer.jpg|thumb|300px|[[Den egyptiske dødeboken]] var en rettledning for den dødes reise i etterlivet.]]
Tro og forestillinger om det guddommelige og etterlivet var inngrodd i oldtidens egyptiske sivilisasjon; faraoenes styre var basert på deres guddommelige rett til å herske. Egyptisk gudeverden var befolket med guder som hadde overnaturlige evner og makt og ble påkalt for hjelp eller beskyttelse. Imidlertid ble gudene ikke alltid sett på som velvillige og egypterne trodde de måtte blidgjøre gudene med ofringer og bønner. Strukturen i denne gudeverden endret seg hele tiden etter hvert som nye guddommer ble fremmet i hierarkiet, men prestene forsøkte ikke å organisere de mangfoldige og tidvis selvmotsigende mytene og fortellingene til et sammenhengende system.<ref>James (2005), s. 102</ref> Antagelig ble de ulike oppfatningene om de guddommelige ikke sett på som selvmotsigende, men heller som lag i virkelighetens mangfoldige fasetter.<ref>Redford, Donald B. red. (2003): ''The Oxford Guide: Essential Guide to Egyptian Mythology'', Berkley, ISBN 0-425-19096-X, s. 106</ref>

Gudene ble dyrket i kulttempler som ble administrert av prester som fungerte på faraos vegne. I sentrum av tempelet var kultstatuen plassert i en helligdom. Templene var ikke et sted for offentlig dyrkelse eller for en forsamling, og kun ved utvalgte religiøse festivaler og feiringer ble guddommens statue fraktet ut av helligdommen for offentlig dyrkelse. Normalt ble guddommens besittelse forseglet fra den utenforliggende verden og var kun tilgjengelig av tempelets myndighetspersoner. Vanlige mennesker kunne dyrke private statuetter i sine hjem, og hadde amuletter som beskyttelse mot kaoskreftene.<ref>James (2005), s. 117</ref> Etter det nye rike ble faraos rolle som en åndelige mellomledd og formidler minsket da de religiøse skikkene endret seg til direkte dyrkelse av gudene. Som et resultat utviklet prestene et [[orakel]]system for å formidle gudenes vilje til folket.<ref name="Shaw313">Shaw (2002), s. 313</ref>

Egypterne trodde at hvert eneste menneskelig vesen var sammensatt av fysiske og åndelige deler eller «aspekter». I tillegg til legemet, hadde hver person ''šwt'' (skygge), en ''ba'' (personlighet eller sjel), en ''ka'' (livskraft), og et ''navn''.<ref>Allen (2000), s. 79, 94–95</ref> Hjertet framfor hjernen ble betraktet som setet for tanker og følelser. Etter døden ble de åndelige aspektene frigjort fra legemet og kunne bli flyttet med viljen, men det krevde at de fysiske levningene (eller erstatningen, slik som en statue) forble som et fast hjem. Det endelige målet for den avdøde var å slutte sammen hans eller hennes ''ka'' og ''ba'' og bli ett med «den velsignende døde», eksistere videre som en ''akh'', eller «den virkningsfulle». For at dette skulle skje måtte den avdøde bli bedømt verdig i en domsavgjørelse hvor det fysiske hjertet ble veid opp mot «fjærens sannhet». Om det ble bedømt verdig, kunne den avdøde fortsette eksistensen på jorden i en åndelig form.<ref>Wasserman, ''et al.'' (1994), s. 150–153</ref>

=== Gravskikker ===
[[Fil:Anubis attending the mummy of Sennedjem.jpg|thumb|left|upright|[[Anubis]] var guden assosiert med mumifisering og gravritualer; her stående ved en mumie.]]
[[Fil:Tutmask.jpg|thumb|upright|Faraoenes grav fikk store mengder med rikdommer, slik som denne gullmasken for [[Tutankhamon]]s mumie.]]
Oldtidens egyptere opprettholdt et detaljert sett av gravskikker som de mente var nødvendig for å sikre uforgjengelighet etter døden. Disse skikkene innebar å bevare kroppen ved [[Mumie|mumifisering]], utføre gravseremonier og gi den døde gravgods som ville komme til hjelp i etterlivet.<ref name="James122" /> Før det gamle rike ble kroppene gravlagt i groper i ørkenen hvor de ble naturlig bevart ved hjelp av uttørring. De tørre ørkenforholdene var en fordel i århundrenes løp for å gravlegge fattige som ikke hadde råd til de detaljerte gravforberedelsene som de rike påkostet sine døde. Rike egyptere begynte å gravlegge sine døde i steingraver og benytte kunstig mumifisering som besto av å fjerne indre organer, pakke liket inn i linremser, og gravlegge det i en rektangulær steinsarkofag eller trekiste. Fra og med [[4. egyptiske dynasti|det fjerde dynasti]] ble noen deler av kroppen bevart adskilt  i egne [[kanopiske krukker]].<ref>[http://www.digitalegypt.ucl.ac.uk/mummy/ok.html «Mummies and Mummification: Old Kingdom»]. Digital Egypt for Universities, University College London.</ref>

Ved det nye rike hadde oldtidens egyptere perfeksjonert kunsten med mumifisering; den beste teknikken krevde 70 dager og involverte fjerning av indre organer, fjerning av hjernen gjennom nesen, og tørking av kroppen ved [[Natron|natriumkarbonat]]. Kroppen ble deretter pakket inn i linremser med beskyttende amuletter lagt mellom lagene og plassert i en dekorert kiste. Bevaringspraksisen fikk en nedgang i løpet av [[Ptolemeiske kongedømme|ptolemeisk]] og romersk tid til fordel for større vektlegging på den ytre framtoningen av mumien som ble dekorert.<ref>[http://www.digitalegypt.ucl.ac.uk/mummy/late.html «Mummies and Mummification: Late Period, Ptolemaic, Roman and Christian Period»]. Digital Egypt for Universities, University College London. Arkivert fra [http://web.archive.org/web/20080330041612/http://www.digitalegypt.ucl.ac.uk/mummy/late.html originalen] den 30. mars 2008.</ref>

Rike egyptere ble gravlagt med store mengder luksusgjenstander, men alle begravelser, uansett sosial status, innebar gravgods for den døde. Ved begynnelsen av det nye rike ble [[den egyptiske dødeboken]] en del av gravgodset, sammen med [[shabti]]statuetter som er antatt å være påtenkt til å utføre manuelt arbeid for den døde i etterlivet.<ref>[http://www.digitalegypt.ucl.ac.uk/burialcustoms/shabtis.html «Shabtis»]. Digital Egypt for Universities, University College London. Arkivert fra [http://web.archive.org/web/20080324044813/http://www.digitalegypt.ucl.ac.uk/burialcustoms/shabtis.html originalen] den 24. mars 2008.</ref> Ritualer hvor den døde ble på magisk vis gjort levende fulgte begravelsene. Etter gravleggelsen var de levende slektningene tidvis forventet å frakte mat til gravene og framsi bønner på vegne av den avdøde.<ref>James (2005), s. 124</ref>

=== Militært ===
[[Fil:Egyptian-Chariot.png|thumb|right|En egyptisk hestestridsvogn.]] 
Militæret i oldtidens Egypt var forventet å forsvare landet mot utenlandsk invasjon, og å opprettholde Egypts dominans og overherredømme i Midtøsten. Militæret beskyttet gruvedriften på Sinaihalvøya og frakten av mineraler til landet i løpet av det gamle rike. Det utkjempet [[borgerkrig]] i [[Første mellomepoke i Egypt|første]] og [[Andre mellomepoke i Egypt|andre mellomperioder]]. Militæret var ansvarlig for å opprettholde befestninger langs viktige handelsruter, som de som er funnet i byen [[Buhen]] i sør på vegen mot [[Nubia]]. [[Festning]]er ble også bygget for å fungere som militære baser, slik som festningen ved Sile som var base for militære operasjoner mot Midtøsten. I det nye rike benyttet flere av faraoene det stående egyptiske hæren til å angripe og erobre [[Kongedømmet Kusj|Kusj]] og deler av [[Levanten]].<ref>Shaw (2002), s. 245</ref>

Typisk militært utstyr besto av bue og piler, spyd og skjold med rund topp framstilt ved å strekke dyreskinn over en ramme av tre. I det nye rike begynte militæret å benytte hestestridsvogner som hadde tidligere blitt introdusert av de angripende [[hyksos]]ene. Våpen og utrustning ble jevnlig forbedret etter tilpasningen til bronse: skjold ble da gjort fra treplater med bronsebøyler, spyd med bronsespiss, og ''ḫpš'', vokalisert som ''[[kopesj]]'', et egyptisk [[sigd]]lignende [[sverd]] på ca. 50–60&nbsp;cm, noe som ble overtatt fra asiatiske soldater.<ref>Manuelian (1998), s. 366–367</ref> Farao ble vanligvis framstilt i kunsten og litteraturen som ridende foran sine soldater. Det har blitt foreslått at minst noen få faraoer, som eksempelvis [[Seqenenre Tao II]] og hans sønner, gjorde det,<ref>Clayton (1994), s. 96</ref> men det har også blitt argumentert at «konger av denne perioden fungerte ikke personlig som hærførere som slåss sammen med sine tropper.»<ref>Shaw, Garry J. (2009): «The Death of King Seqenenre Tao» i: ''Journal of the American Research Center in Egypt'' '''45'''.</ref> Soldater ble rekruttert fra den ordinære befolkningen, men i og særlig etter det nye rike, ble trente [[leiesoldat]]er fra Nubia, Kusj og Libya leid inn for å slåss for Egypt.<ref>Shaw (2002), s. 400</ref>