Redigerer
Norges historie
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Krig og okkupasjon (1940–1945) == {{Utdypende|Norge under andre verdenskrig}} [[9. april]] [[1940]] ble Norge uventet invadert av [[Tysklands historie (1933–1945)|Tyskland]]. Etter to måneders militær motstand måtte de norske styrkene gi opp kampen, mens kongen og regjeringen gikk i eksil. Landet ble okkupert og forble okkupert frem til [[8. mai]] [[1945]]. På det meste var 350 000 tyske tropper stasjonert i landet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.morgenbladet.no/ideer/kronikk/2018/11/04/hvor-mange-var-her/|tittel=Hvor mange var her?|besøksdato=4. oktober 2021|forfattere=Kjetil Korsnes og Olve Dybvig|dato=4. november 2018|forlag=Morgenbladet|sitat=Vi har hørt spørsmålet mange ganger: hvor mange tyskere var det i Norge under Andre verdenskrig? Tallet – og det er bare ett tall – som oftest fremkommer er 350 000. Det refererer til det antall som var i Norge da krigen var slutt, i mai 1945.}}</ref> All sivil myndighet var samlet i et tysk ''[[Reichskommissar]]iat'', som oppnevnte en norsk «kommissarisk» regjering, fra [[1942]] ledet av major [[Vidkun Quisling]], ''fører'' for det norske nasjonalsosialistiske partiet [[nasjonal Samling]]. Misnøyen med de tyske okkupasjonen og nazifiseringen av det norske samfunnet utviklet seg fra lunkenhet til rent hat, og gav seg utslag i et motstandsarbeid som selv om det var av liten militær betydning, likevel fikk dyp innvirkning for befolkningens kollektive identitet i flere generasjoner etter [[Andre verdenskrig|krigen]]. Norges handelsflåte organisert i statsrederiet [[Nortraship]] var derimot særdeles viktig for [[De allierte (andre verdenskrig)|de alliertes]] krigsinnsats. Krigen la også grunnlaget for de utenrikspolitiske og kulturelle båndene med [[USA]] og [[Storbritannia]] som kom til å prege etterkrigstiden. [[Deportasjonen av de norske jødene]] høsten 1942 regnes som det største brudd på menneskerettighetene som skjedde på norsk jord under krigen. Over 770 jøder fra Norge ble under andre verdenskrig sendt til tyske tilintetgjøringsleirer, hovedsakelig Auschwitz (avbildet). Kun et trettitall overlevde, mens resten ble enten drept i gasskammer eller døde av sult, sykdom, slavearbeid og mishandling. De tyske okkupantene fikk god hjelp av norsk politi, Hirden og Germanske SS Norge. De tyske okkupanter bygde opp et massivt festningsverk langs Norges kyst, populært kalt for "Festung Norwegen". Samtidig var Finnmark oppmarsjområde for [[Murmanskfronten]] noe som krevde god kommunikasjon gjennom hele landet. Hitler ønsket både jernbane og vei. De store arbeidene som ble satt i gang krevde mer arbeidskraft enn det kunne skaffes i Norge. Den tyske okkupasjonsmakt hadde mer enn 100 000 [[Sovjetiske fanger i Norge under andre verdenskrig|sovjetiske krigsfanger og tvangsarbeidere]] i Norge, om lag 13 700 av disse døde eller ble drept.(Til sammenlikning døde om lag 10 000 nordmenn under krigen, hjemme og ute, jødene medregnet) Dette blir i dag betegnet som et [[folkemord]] - et folkemord på norsk jord. Norske historikere har fram til 1990-åra vist liten interesse for temaet og [[Marianne Neerland Soleim]]s doktoravhandling fra 2009 ''Sovjetiske krigsfanger i Norge 1941-1945 - antall, organisering og repatriering'' er den første som behandlet temaet.<ref name=":2" /> [[Tvangsevakueringen og nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms]] hører også til de mest dramatiske hendelser under 2.verdenskrig i Norge. Etter krigen ble dødsstraff gjeninnført med tilbakevirkende kraft.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som trenger referanser
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon