Redigerer Norges geografi (avsnitt)

====Elveløp====
[[File:Norwegen 1998 (745) Gudbrandsdalslågen (50496915612).jpg|thumb|Rosten mellom Sel og Dovre er en barriere i Lågens løp. [[E6]] på ene siden og [[Dovrebanen]] på andre siden.]]
De store elvene i Norge følger for en stor del av landoverflatens helningsretning og gjelder de store elvene på Østlandet, Sørlandet og til dels på Vestlandet. I Trøndelag følger elvene overflatesn fall fra flere kanter mot Trondheimsfjorden. I de ytre delene av Nord-Norge følger elvene landets helning. Noen vassdrag har et usymmetrisk mønster for eksempel får Gudbrandsdalslågen tilløp for en stor del fra de høyere områdene mot vest og Hallingdalselva (ovenfor Gol) har sine viktigste tilløp fra nord/nordvest. Enkelte elver trenger gjennom en høyere parti i landskapet på tvers av elvens løp, for eksempel renner Tana mellom  høydedrag til Tanafjorden i stedet for gjennom det slakker landskapet til Varangerfjorden. På samme måte bryter [[Altaelva|Altaelven]] en trang og dyp nedskjæring ([[Sautso]]) gjennom en landbarriere som er høyere enn kildene lenger inne på vidda. Gudbrandsdalslågen går i Rosten (mellom Sel og Dovreskogen) gjennom en barriere i landskapet.{{Sfn|Gjessing|1978|s=51-53}}

Sideelver danner normalt en spiss vinkel med hovedelvens retning. Flere steder i Norge kommer sideelvene inn nesten motsatt av hovedelvens retning og danner et mothakemønster i såkalte [[agnordal]]er. I slike tilfeller går hovedelven ofte i en trang og dyp dal gjennom et høyt landområde der agnordalen har utspring. Dette skyldes trolig at vannskillet har blitt forskjøvet slik at hovedelven har skiftet retning, noe som er vanligst for de relativt korte og bratte elvene i vest eller nordvest. Dette kan sees blant annet i Reisa, [[Orkla]] ved Kvikneskogen og ved Stalheim (Voss-Gudvangen).{{Sfn|Gjessing|1978|s=53-55}} 

Elveløpene er preget av vannføringen særlig flom og løpets fall. Bratte løp har som regel steinet bunn, mens slakke elveløp typiks har sandbunn. Generelt øker elvens hastighet med vannføring og dybde. Elver som bringer med seg stein har særlig stor erosjonsvirkningen på løpet og særlig ved fosser kan erosjonen senke dalbunnen innover i landet. [[Jettegryte]]r kan dannes på få år der det er mye løsmateriale som virvles rundt en vertikal akse.{{Sfn|Gjessing|1978|s=169-171}}

Noen [[V-dal]]er har ofte så bratte dalsider og smal dalbunn at det elven fyller hele dalen. Slike trange V-daler antas å være dannet av elveerosjon og er de yngste dalene i Norge. [[Utladalen]] er sterkt preget av elveerosjon. Det er få daler i Norge som er formet bare av elveerosjon og de fleste antas dannet av isbreer, men deler av daler er preget mest av elveerosjon. Mange norske daler veksler mellom brede/åpne strekninger og trange passasjer (dalklyper). Slike trange passasjer danner ofte en vinkel i lengderetningen og en V-dal eller [[canyon]] i tverrprofil.{{Sfn|Gjessing|1978|s=57-61}}

På Østlandet har vassdragene samme preg som dalene: Det er lange, relativt rette strekninger som veksler mellom stryk/fosser og innsjøer/stilleflytende vann. Alle de vesentlige elvene på Østlandet samles i Glomma og i [[Drammenselva]] som når havet på hver sin side av Oslofjorden.I Agder er elvene generelt lite forgrenet og har lang, rette løp, og de viktigste er [[Tovdalselva]], [[Otra]] (Setesdal), [[Mandalselva]], [[Lygna (Agder)|Lygna]], [[Kvina]] og [[Sira (elv)|Sira]].<ref>[[#Naturleksikon|''Norsk naturleksikon'' (1978)]], s. 122.</ref>{{Sfn|Holmesland|1971|s=12-13}} 

På Vestlandet faller de fleste elvene ut i hver fjordbunn, elvene er relativt korte og bratte med stor vannføring på grunn av rikelig nedbør. For eksempel er det bare 10-15 kilometer fra vannskillet mot Glommavassdraget til [[Geirangerelva|Geirangerelvens]] utløp i [[Geirangerfjorden|fjorden]]. Tya faller over 1000 meter på 15 km i [[Årdalsvassdraget (Sogn og Fjordane)|Årdalsvassdraget]]. Elver på indre strøk drenerer for en stor del høyfjell og isbreer, ofte med stryk og fosser i øvre deler; lavtlandsvassdrag i ytre strøk. Vannføring og relativt billig utbygging gjør dette til gunstig område for vannkraftutbygging.{{Sfn|Holmesland|1971|s=12-13}} <ref name="Økland1998" />

I Trøndelag er [[Namsen]] lengste elv og flere store vassdrag munner ut i Trondheimsfjorden. I Trøndelag har de store elvene samme preg som elvene på Østlandet og i Agder.{{Sfn|Holmesland|1971|s=12-13}} I Trøndelag er det mange store elver med opphav i lave fjellområder der sidevassdragene faller bratt ned mot hovedelven; i hoveddalen renner elven ofte gjennom en bred dalbunn med mye leire.<ref name="Økland1998" />

Nord-Norge har en del store elver som minner om elvene på Østlandet og i Trøndelag, med unntak særlig av kyststrøkene i Nordland der elvene minner mer om de korte og bratte elvene på Vestlandet. I indre Troms løper flere store dalfører fra grensen til fjordbunnen, blant annet [[Målselvdalen]] og [[Reisadalen]] med store elver. På Finnmarksvidda er elvene sterkt forgrenet og samles for en stor del i [[Alta-Kautokeinovassdraget]] (i vest) og i [[Karasjokka]]-[[Tana]] (i øst). [[Pasvikelva]] og [[Jakobselva (Sør-Varanger)|Jakobselva]] danner grense mot Russland.{{Sfn|Holmesland|1971|s=14}} Elvene i Øst-Finnmark drenerer til [[Barentshavet]].<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Norges lengste elver|url=http://snl.no/Norges_lengste_elver|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2020-06-15|besøksdato=2020-07-26|språk=nb|fornavn=Svein|etternavn=Askheim}}</ref><ref>[http://www.nve.no/PageFiles/5060/Flomberegning%20for%20Drammenselva%208-2001.pdf?epslanguage=no Turid-Anne Drageset. (2001). ''Flomberegning for Drammenselva (012.Z)''. Dokument nr. 8 - 2001. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).] {{Wayback|url=http://www.nve.no/PageFiles/5060/Flomberegning%20for%20Drammenselva%208-2001.pdf?epslanguage=no |date=20150212153705 }} Besøkt 2013-05-23</ref><ref name="Norge" />