Redigerer Nikolai Astrup (avsnitt)

===Forbilder===
[[Fil:Kvinnelig halvakt.jpg|miniatyr|Kvinnelig halvakt, 1901. KODE Kunstmuseene i Bergen]]Astrup var godt orientert om det som foregikk i europeisk kunst og var påvirket av samtidens utvikling, blant annet gjennom studieturer til utlandet.<ref>{{Kilde avis|tittel=Fra Jølster til verden – og tilbake igjen|avis=Dagsavisen|url=http://www.dagsavisen.no/kultur/fra-jolster-til-verden-og-tilbake-igjen-1.737727|besøksdato=2017-03-07|etternavn=|fornavn=|dato=19. juni 2016|side=|språk=no|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Ny ild for Nikolai Astrup|avis=Dagsavisen|url=http://www.dagsavisen.no/oslo/ny-ild-for-nikolai-astrup-1.690582|besøksdato=2017-03-07|etternavn=Elton|fornavn=Lars|dato=26. februar 2016|side=|språk=no|sitat=}}</ref> Øystein Loge beskriver Astrups kunst som original og forut for sin tid, samtidig som den var forankret i internasjonal samtidskunst og i norsk tradisjon.<ref>Loge (1994) s. 5.</ref>

====Norske forbilder====
I et brev i 1898 skrev han om sin dragning mot kunsten og om sin beundring for samtidige norske kunstnere: [[Theodor Kittelsen]]s følelse og fantasi og Erik Werenskiolds stemning, dyktighet og finhet. Han hadde også respekt for Gerhard Munthe. Astrup la vekt på det særskilt norske hos Werenskiold, Kittelsen og Munthe. Werenskiold var frontfigur i [[Lysakerkretsen]] som betonet det norske og nasjonale til dels i opposisjon til Krogh og Munch. I Lysakerkretsen ble Astrup regnet som en støttespiller. Han skrev at Thaulow kunne være genial i enkeltheter, men spurte: «men hvor er folkelivet med dets fantasi og virkelighet?». Astrup var opptatt av [[Harald Sohlberg]]s og [[Anders Svarstad]]s kunst, og han fattet tidlig interesse for [[Olaf Gulbransson]] særegne tegninger. Munch likte han ikke: «alt hvad han udfører skal ligesom være så genialt, at det ikke behøver andet end at skisseres».<ref name="NBL" /><ref name=":4" /><ref>Loge (1986) s. 35, 46, 57.</ref><ref name="NKL" />

Astrup gikk i lære hos Backer og Krohg.<ref name="NBL" /> 

Blant norske kunstnere var [[Theodor Kittelsen]]<ref>Jensen, T. C. (2014). ''Theodor Kittelsens" Har Dyrene Sjæl?" fra 1893: karnevalisme, antropomorfisme, det groteske og selvironi som satiriske virkemidler'' (Masteroppgave i kunsthistorie). Universitetet i Oslo, s.10. «Han ble egentlig aldri anerkjent i sin samtid, selv om han ble beundret av unge vittighetstegnere og kunstnere som Nikolai Astrup (1880-1928) og Olaf Gulbransson (1873-1958).»</ref> en viktig inspirasjon, og de to har mange likhetstrekk.<ref name="Simonnæs 1977">[[#refSimonnes|Simonnæs (1977)]] s. 96</ref> De romantiske trekkene kombinert med en motivtro realisme har Astrup til felles med [[J.C. Dahl]].<ref name="Askeland 1981" /> Astrup likte ikke [[Edvard Munch|Munchs]] arbeid. Munch la for lite arbeid i bildene sine, mente Astrup.<ref name="DT2016">{{Kilde avis|tittel=Norsk folkesjel vitjar Bærum|avis=Dag og Tid|url=|etternavn=|fornavn=|dato=17. juni 2016|side=20-21|sitat=}}</ref> Munch skal selv ha uttalt seg rosende om Astrups kunst, noe han sjelden gjorde om yngre kunstnere.<ref>Gløersen (1954) s. 36</ref>

====Utenlandske forbilder====
Et av Astrups forbilder var den engelske maleren fra [[romantikken]] [[John Constable]], som hele livet malte det samme engelske landskapet. Astrup sammenlignes også med [[Paul Cezanne]] og [[Paul Gauguin]], som var ledende kunstnere en generasjon tidligere.<ref name="DT2016" /> 

Astrup var inspirert av japansk kunsthåndverk fra 1800-tallet. Han lånte blant annet bildekomposisjoner fra Hiroshige til motiver fra Jølster. Astrup signerte også noen malerier vertikalt på japansk vis.<ref name="Bahr, Oda 2016"/> [[Katsushika Hokusai]] var en annen japansk inspirasjonskilde.<ref name="Ito" /> Inspirasjonen fra japansk ''ukiyo-e'' var en vesentlig for at han valgte tresnitt som sitt hovedmedium. Ved siden [[Thorolf Holmboe]] er Astrup den viktigste representant for den tids ''[[japonisme]]'', japansk påvirkning, i Norge.{{Sfn|Lofnes|2016|s=8}}<ref>Hansen, V. W.: Thorolf Holmboe og japonismen. ''Kunst og Kultur'', 101(01-02), 68-87. https://www.idunn.no/kk/2018/01-02/thorolf_holmboe_og_japonismen</ref><ref>Lynn, H. G. (2018). Japanomania in The Nordic Countries 1875‐1918. ''Pacific Affairs'', 91(2), 398-400.</ref> Astrup satte særlig pris på Holmboes evne til å stilisere motivet.{{sfn|Loge|1986|p=125}}

Astrup studerte middelalderkunstneren [[Albrecht Dürer]]s arbeider nøye.<ref name="Koefoed" /> Andre kjente kunstnere han var begeistret for, var [[Pieter Brueghel den eldre]] og [[Francisco Goya]].<ref name="Haavardsholm" />

Den franske impresjonistiske maleren [[Henri Rousseau]] hadde også stor innflytelse på Astrup.<ref name=":9" /><ref name=":10" />{{Sfn|Lofnes|2016|s=6}} Rousseau var den maler som Astrup beundret mest, skriver Gløersen.<ref>Gløersen (1954) s. 41</ref> I bildet «Juninatt og seljetre» er påvirkningen fra Rousseau mest tydelig.<ref>Loge (1986) s. 109</ref> Astrup skrev at Rousseau var den største verden hadde frembragt siden Goya og på høyde med [[Michelangelo]] som epokeskapende kunstner. Rousseau ga «fanden i all flitterstas» i neoimpresjonismen ifølge Astrup.{{Sfn|Lofnes|2016|s=6}}

Astrup var interessert i den russiske ekspresjonisten [[Vasilij Kandinskij|Vassilij Kandinskij]],<ref name=":11">{{Kilde avis|tittel=Nikolai Astrup skal lanseres internasjonalt|avis=Aftenposten|url=https://www.aftenposten.no/kultur/i/dMMw/Nikolai-Astrup-skal-lanseres-internasjonalt|besøksdato=2017-11-26|etternavn=|fornavn=|dato=24. oktober 2015|side=|språk=nb-NO|sitat=}}</ref> Haugsbø mener at Astrup uten tvil var inspirert av ham. Astrup fikk Kandinskijs fargeteori av [[Hans E. Kinck]] og i 1919 vurderte han å reise til Tyskland for å studere under Kandinskij og andre russere.<ref>Kårstad Haugsbø, Tove (2015). ''Fortida gjennom notida. Nikolai Astrups kunst i nye perspektiv'' (phd-avhandling). Bergen: Universitetet i Bergen, s. 283</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Tidslinje|avis=Nikolai Astrup|url=https://nikolai-astrup.no/about-nikolai-astrup/tidslinje/|besøksdato=2017-11-26|språk=nb-NO}}</ref>