Redigerer Naturressurs (avsnitt)

=== Trender for fremtidig usikkerhet og miljøkonsekvenser ===
Med OECDs prognoser for fremtidig uttak av naturressurser og materialbruk fra 2017 frem til 2060, forventes det minst en dobling av miljøkonsekvensene. Selv om det foregår en effektivisering av ressursutnyttelsen og dermed mindre miljøkonsekvenser per produsert enhet, så vil den totale økningen av produksjonsvolumet være dominerende for utfallet. Stor økning av ressursbruken vil også forårsake klimaendringer, fordi en stor del av klimagassutslippene kommer fra materialutvinning og -bearbeiding. De totale utslippene av klimagasser i 2060 er prognosert til 75 milliarder tonn CO<sub>2</sub>-evivalenter, av dette vil 50 milliarder tonn komme fra utvinning og bearbeiding av materialer. I tillegg vil det også være en økning av avfallsmengden.{{sfn|Bibas|2018|p=23–25}} Fremtidens utvikling av naturmiljøet og tilbakekoblinger vil bli sterkt påvirket av menneskelige handlinger og utvikling, som befolkningsvekst, tekniske innovasjoner, økonomisk utvikling og endringer i personlig forbruk.{{sfn|Smil|2013|p=327–342}}

I fremtiden forventes det stadig større usikkerhet for forsyningskjedene for ressurser, samtidig som behovet for materialer stadig øker. Dette er særlig utfordrende for kritiske materialer. Økende behov har sammenheng med en økende verdensbefolkning, med behov for varer, infrastruktur og tjenester. I tillegg til disse behovene kommer omstillingen til rene energikilder som igjen krever store mengder fossile energiressurser.{{sfn|Bruyninckx|2024|p=4–6}} Det kreves blant annet en stor økning av metaller for vind- og solenergianlegg, samt for batterier for energilagring.{{sfn|Bibas|2018|p=25–26}}<ref name=HH>{{Kilde avis  |url = https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/Ll9eo9/klimaomstillingen-staar-i-konflikt-med-naturen |tittel = Klimaomstillingen står i konflikt med naturen | avis = [[Aftenposten]] |fornavn = Håvard | etternavn = Haarstad | dato = 15. mars 2023 |type = kronikk |besøksdato = 9. mai 2024 }}</ref> En kartlegging viser at gruvevirksomhet potensielt vil kunne påvirke et areal på tilsammen 50 millioner km². Denne flaten utgjør {{nowrap|37 %}} av landjordens overflate om Antarktis ikke telles med. Det er da laget en oversikt over {{nowrap|62 381}} gruver som ikke enda er åpnet, som er i drift eller som er avviklet. Påvirkningsområdet sammenfaller i areal med 8 % vernede områder, 7 % nøkkelområder for biologisk mangfold og 16 % med villmarksområder.<ref>{{Kilde artikkel | forfattere = Sonter, Laura  J.; Dade, Marie C.; Watson, James E. M.  m.fl. | tittel = Renewable energy production will exacerbate mining threats to biodiversity | publikasjon = Nature Communications | år = 1. september 2020 | bind =  11  | hefte = 4174 | sider =  | doi = 10.1038/s41467-020-17928-5 | url = https://doi.org/10.1038/s41467-020-17928-5 | format= | ISSN = }}</ref>

''Global Resources Outlook 2024'' viser at verdenssamfunnets sviktende evne til å gjøre endringer i henhold til de avtalene som har blitt inngått siden miljøproblemene ble satt på dagsorden i 1970-årene, har latt miljøproblemene tilta i styrke og etterlater menneskeheten med færre handlingsalternativer.{{sfn|Bruyninckx|2024|p=6–7}}

Menneskeheten overskrider jordens økosystemers antatte tålegrenser på flere områder, og det vil kunne fundamentalt endre livsvilkårene på planeten.{{sfn|Bruyninckx|2024|p=6–7}}<ref>{{Kilde artikkel | forfattere = Fletcher, Charles m.fl. | tittel = Earth at risk: An urgent call to end the age of destruction and forge a just and sustainable future | publikasjon = PNAS Nexus | år = 2. april 2024 | bind = 3 | hefte = 4 | sider = 1–20 | doi = 10.1093/pnasnexus/pgae106 | url = https://doi.org/10.1093/pnasnexus/pgae106 | format= pdf | ISSN = }}</ref><ref>{{Kilde artikkel | forfattere = Ripple, William J.  | tittel = World Scientists’ Warning to Humanity: A Second Notice | publikasjon = BioScience | år = desember 2017 | bind = 67 | hefte = 12 | sider = 1026–1028 | doi = 10.1093/biosci/bix125 | url = https://doi.org/10.1093/biosci/bix125 | format= pdf | ISSN = }}</ref> «Bare ved å respektere […] grensene kan vi opprettholde det trygge virkeområdet for menneskelig sivilisasjon», fastslår Stockholm Resilience Centre.<ref>{{Kilde www|url=https://www.stockholmresilience.org/research/planetary-boundaries.html|tittel=Planetary boundaries|utgiver=Stockholm Resilience Centre|besøksdato=8. desember 2024|språk=engelsk|sitat=Only by respecting all nine boundaries can we maintain the safe operating space for human civilization.}}</ref>