Redigerer
Naturkapital
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Sirkulærøkonomi === Muligheten for gjenbruk er svært varierende for forskjellige materialer. [[Biomasse]] og [[fossilt brensel]] kan for eksempel ikke gjenbrukes, da de omformes til avfallsprodukter ved bruk. Mange ikke-metalliske materialer er for billige eller vanskelige å resirkulere. Imidlertid kan for eksempel bygningsmaterialer brukes som fyllmasse ved veibygging. Gjenbruksgraden for metall kan bli så høy som 70 %. Innslaget av resirkulerte materialer utgjør uansett en beskjeden del av verdens total materialbruk.{{sfn|Bibas|2018|p=142–143}} Selv om gjenbruk av materialer betyr tilgang på billigere råmaterialer enn dem som fås fra naturressurser, så blir det ofte oppveid av større arbeidskostnad. Et eksempel er metallgjenvinning som har en tendens til å være mer kostbart enn uttak av og produksjon av metaller fra gruver.{{sfn|Bibas|2018|p=99–105}} [[Sirkulærøkonomi]] er et økonomisk system som streber etter å gjenskape de sirkulære kretsløpene i naturen. Utgangspunktet er at alle ressurser skal ha en anvendelse, og ikke havne i naturmiljøet som avfall.<ref>Nilsen, Heidi Rapp: {{snl|sirkulær økonomi|Sirkulær økonomi}} 27. februar 2023</ref> Skal innslaget av sirkulærøkonomi få betydning må det legges opp til det politisk.{{sfn|Bibas|2018|p=99–105}} OECDs ''Outlook to 2060'' prognoserer at resirkulering bare vil utgjøre en liten del av den totale økonomien frem mot 2060,{{sfn|Bibas|2018|p=142–143}} dette selv om industrien som driver med resirkulering forventes å tredobles. Samtidig vil gruveindustrien bli fordoblet.{{sfn|Bibas|2018|p=148–153}} Selv om moderne industriland som Tyskland og Storbritannia har hatt en nedgang i sin totale ressursbruk, viser det seg at gruppen av verdens rike land har hatt en markert økning av sin totale materialbruk fra siste halvdel av 1900-tallet og starten av 2000-tallet. Samtidig har veksten i Asia, Latin-Amerika og Afrika, spesielt Kina og India, hatt en samlet vekst av materialer uten sidestykke. Det har ikke vært noen tegn til dematerialisering i betydelig grad hverken i absolutte eller relative termer. I verdens rikeste økonomier har det vært en dempet vekst av totalt materialbruk de senere år (frem til rundt 2014). Årsaker er en omfattende og materialkrevende infrastruktur allerede er på plass, flytting av produksjon av materialkrevende industri til lavkostland og relativ dematerialisering har dempet den totale bruken av råmaterialer.{{sfn|Smil|2014|loc=5.4}}
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon