Redigerer Natur (avsnitt)

=== Antropocen ===
{{hoved|Menneskelig innvirkning på naturmiljøet|Den sjette masseutryddelse|Antropocen}}
Menneskehetens teknologiske utvikling har gjort det mulig å utnytte naturressurser effektivt og har bidratt til å redusere en del av risikoen ved [[Naturkatastrofe|naturfarer]]. Til tross for denne utviklingen er menneskets skjebne stadig tett knyttet til endringer i naturmiljøet. Det er en svært kompleks [[tilbakekobling]]er mellom bruk av avansert teknologi og endringer i miljøet som bare i begrenset grad er forstått.<ref>{{Kilde www | forfatter = Yarris, Lynn |url =https://www2.lbl.gov/Science-Articles/Archive/ESD-feedback-loops.html |tittel=Feedback Loops in Global Climate Change Point to a Very Hot 21st Century| besøksdato= 22. november 2023 | dato = | utgiver = Berkeley Lab}}</ref><ref>{{Kilde artikkel | forfattere = Bodin, Örjan og Chen, Haibin  | tittel = A network perspective of human–nature interactions in dynamic and fast-changing landscapes | publikasjon = National Science Review | år = 2023 | bind = 10 | hefte = 7 | sider =  | doi = 10.1093/nsr/nwad019 | url = https://doi.org/10.1093/nsr/nwad019 | format= | ISSN = }}</ref><ref>{{Kilde www | forfatter= Tschakert, Petra m.fl. | url= https://www.e-education.psu.edu/geog30/node/326 | tittel= Feedback Mechanisms – What are feedback mechanisms and how do they work? | besøksdato= 22. november 2023 | utgiver= The Pennsylvania State University | arkiv_url= | dato = 2023 }}</ref> Trusler som verdens befolkning utgjør mot jordens naturmiljø er blant annet [[LULUCF|arealbruksendringer]], utnyttelse av naturresurser, global oppvarming, forurensning og [[invaderende art]]er. Mennesket har bidratt til utryddelsen av mange planter og dyr, der omtrent 1 million arter er truet av utryddelse.<ref>{{Kilde bok|tittel=The Sixth Extinction: An Unnatural History|etternavn=Kolbert|fornavn=Elizabeth|utgiver= Henry Holt and Company |isbn=978-0805092998|utgivelsessted=New York City | dato = 2014 }}</ref><ref>{{Kilde avis  |url = https://www.theguardian.com/environment/2021/oct/14/five-biggest-threats-natural-world-how-we-can-stop-them-aoe | tittel = The five biggest threats to our natural world … and how we can stop them | avis = the Guardian | byrå = |forfatter = Greenfield, Patrick og Weston, Phoebe | dato = 14. oktober 2021 | type = |besøksdato = 22. november 2022 }}</ref>

Tap av biologisk mangfold og økosystemfunksjoner i løpet av det siste halvt århundre har påvirket graden av hvor mye naturen kan bidra til menneskets livskvalitet, og fortsatte reduksjon kan være en stor trussel mot den menneskelige sivilisasjonens fortsatte eksistens, med mindre en rask kursendring blir gjort. Verdien av naturressurser for menneskehetens samfunn gjenspeles ikke i [[Markedssvikt|markedspriser]] fordi de fleste naturressurser er tilgjengelige gratis. Dette forvrengner markedsmekanismene for naturressurser og fører samtidig til underinvestering i bevaring av verdene naturressurser. Den årlige globale kostnaden av offentlige subsidier som er til skade for naturen er konservativt anslått til 4–6 billioner [[Amerikansk dollar|US dollar]] (million millioner). Det mangler institusjonelle beskyttelser av disse naturgodene, som for eksempel hav og regnskog. Verdens myndigheter har ikke forhindret disse økonomiske eksternalitetene fra å få utvikle seg.<ref>UK Government Official Documents, fabruar 2021, [https://assets.publishing.service.gov.uk/government/uploads/system/uploads/attachment_data/file/957629/Dasgupta_Review_-_Headline_Messages.pdf "The Economics of Biodiversity: The Dasgupta Review Headline Messages"] s. 2</ref><ref>{{Kilde avis|etternavn=Carrington|fornavn=Damian|dato= 2. februar 2021 |tittel=Economics of biodiversity review: what are the recommendations? | url=https://www.theguardian.com/environment/2021/feb/02/economics-of-biodiversity-review-what-are-the-recommendations | avis=[[The Guardian]]| besøksdato=13. november 2021}}</ref>

I 1997 ble det anslått at den globale verdien av alle naturens varer og tjenester ([[økosystemtjenester]] og [[Ressurs|naturressurser]]) hadde en verdi på mellom 16 og 54 trilliarder US dollar årlig (million billiarder). Beste estimat var 33 trilliarder US dollar. Beløpet utgjorde det dobbelte av alle verdens lands brutto nasjonalprodukt.{{Sfn|Hessen|2008|s=175–187}}