Redigerer Mayiske språk (avsnitt)

===Verb===
I tillegg til subjekt og objekt (agens og patiens) har mayiske verb også [[affiks]]er som markerer [[Grammatisk aspekt|aspekt]], [[tempus]] og [[Grammatisk modus|modus]], som i det følgende eksempelet:

{| class="wikitable"
|+Mayisk verbstruktur
|-
!Aspekt/modus/tempus
!Gruppe A-prefiks
!Gruppe B-prefiks
!Rot
!Aspekt/modus/diatese
!Flertall
|-
|'''k-'''
|'''in-'''
|'''a-'''
|'''ch'ay'''
|'''<nowiki>-o</nowiki>'''
|
|-
|inkompletiv
|1. person ent. patiens
|2. person flt. agens
|slå
|inkompletiv
|
|-
|colspan="7"|(quiché) ''kinach'ayo'' «du slår meg»
|}

Tempussystema i mayiske språk er stort sett enkle. Jakaltekisk skiller for eksempel bare mellom fortid og ikke-fortid, mens mam bare har framtid og ikke-framtid. Aspektsystema er vanligvis mer kompliserte. Modus utgjør ikke formelt et selvstendig system i mayisk, og blir isteden implisitt uttrykt av tempus- og aspektmarkørene.<ref>Suaréz (1983), s. 71.</ref> Kaufman har rekonstruert et tempus/aspekt/modus-system for urmaya som omfatter sju aspekter: inkompletiv, progressiv, kompletiv/punktualis, potensiell/framtid, optativ og perfektiv.<ref>England (1994), p. 126.</ref>

Mayiske språk har gjerne et stort antall [[diatese]]r. Urmaya hadda i alle fall én [[Passivum|passivkonstruksjon]] og én [[antipassiv]]regel for å degradere viktigheten til agens i forhold til patiens. Moderne quiché har to antipassiver: en som tillegger objektet fokus, og en annen som trekker fram verbhandlinga.<ref name="Campbell 1997, s. 164"/> Andre diateserelaterte konstruksjoner som forekommer i mayiske språk, er de følgende: [[halvpassiv]], inkorporasjonell (inkorporasjon av direkte objekt i verbet), instrumentell (oppgradering av instrumentet til objektsposisjon) og referensiell (en type [[applikativ]] som oppgraderer et indirekte argument til objektsposisjon).<ref>England (1994), ss. 97–103.</ref>