Redigerer Møre og Romsdal (avsnitt)

===Kraftverk===
Av Norges samlede kraftproduksjon på 144000 [[GWh]] (2015) ble 6200 GWh produsert innenfor fylket. Av dette kom omkring 5600 GWh fra [[vannkraft]] og 400 GWh fra [[vindkraft]] (Norge hadde i 2015 en samlet vindkraftproduksjon på 2500 GWh).<ref>https://www.ssb.no/energi-og-industri/statistikker/elektrisitet/aar/2016-11-30?fane=tabell&sort=nummer&tabell=285237</ref>
[[File:Grytten kraftverk.JPG|thumb|Inngangen til [[Grytten kraftverk]] ved foten av Romsdalshorn. Verket utnytter vann som ellers ville gått i [[Mardalsfossen]]. Utbyggingen utløste en av de første store [[Mardøla-aksjonen|naturvernaksjonene]] i Norge.]]
Ålesund fikk sin første elektriske strøm fra dampkraftverk (1896). [[O.A. Devolds Sønner|O.A. Devold]] fikk strøm fra eget vannkraft til sin fabrikk i [[Langevåg]] i 1883. Hovednak stolfabrikk satte opp et eget verk i 1903 utenfor daværende Moldes grenser.<ref>Larsen (1977) s. 250</ref> De først vannkraftverkene var små og leverte strøm lokalt. Molde by anla vannkraftverk i Molde-elva med en effekt på 200 [[kW]]. Hotelleier Karl Mjelva i [[Geiranger]] satte i 1906 opp vannkraftverk for å forsyne [[Hotel Union]]. Mjelva begynte deretter lage elektriske varmeovner og komfyrer, denne virksomheten havnet etter hvert i Ørsta under navnet [[Grepa og Mjelva Fabrikker]] under ledelse av [[Havtor Hovden]]. I Ørsta ble det bygget kraftverk i 1908 i tilknytning til ullvarefabrikken og i 1914 sto et kommunalt verk på 340 [[hestekrefter]] klart, mens nabobygda fikk kommunalt verk på 800 kW i 1917. Stranda fikk et lite vannkraftverk i 1912 og en liten tønnefabrikk ble satt i gang i tilknytning til verket. På [[Dyrkorn kraftverk|Dyrkorn]] ble det satt opp et lite vannkraftverk for redskapsfabrikken på stedet. Den første store utbyggingen var det A/S Aura (med britisk kapital i ryggen) som sto for, firmaet kjøpte fallretter i Romsdal og på Nordmøre, og fikk konsesjon til å bygge ut {{formatnum:200000}} hestekrefter på [[Sunndalsøra]]. I forbindelse med utbyggingen økte folketallet på Sunndalsøra fra 1500 til 5000. Første byggetrinn, Dalen 1, ble satt i drift i 1914 og i 1916 stanset utbyggingen opp. Den neste store utbyggingen var i [[Tafjord]] der Ålesund og landkommunene rundt kjøpte fallretter og fikk i gang kraftproduksjon i 1923. Samtidig var det satt opp overføringslinjer over fjellet helt til Ålesund.<ref>Larsen (1977) s. 253</ref>

[[Aura kraftverk]] ble satt i produksjon i 1953 og leverer omkring 1600 GWh av fylkets samlede produksjon på 5600 GWh. Den elektriske kraften går særlig til [[Hydro Aluminium|Norsk Hydro]]s aluminiumsverk på Sunndalsøra (tidligere [[Årdal og Sunndal Verk]]).

Senere store vannkraftverk er blant annet [[Tussa]] i Ørsta/Volda, [[Driva kraftverk]] i Sunndal og elven [[Bøvra (Surnadal)|Bøvra]] og [[Surna]] er også utnyttet. Utbyggingen [[Grytten kraftverk]] med overføring av vann fra [[Mardalsfossen]] utløste en av de første store [[Mardøla-aksjonen|naturvernaksjonene]] i Norge.