Redigerer Lofotfisket (avsnitt)

=== Oljeboring og fremtidige miljøbelastninger ===
==== Trusler for naturresursene på kort og lang sikt ====
Det er utarbeidet flere stortingsmeldinger for å danne grunnlag for forvaltning av havområdene i Barentshavet og Lofoten. I 2005 kom Stortingsmelding nr 8 med tittelen ''Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (forvaltningsplan)'',<ref name=Stmeld8>{{Kilde www | forfatter= | url=https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/stmeld-nr-8-2005-2006-/id199809/sec1?q=lofot#match_0 | tittel= St.meld. nr. 8 (2005-2006) – Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (forvaltningsplan)  | besøksdato= 22. februar 2018 | utgiver= regjeringen.no | arkiv_url= | dato = 2005}}</ref> med oppdateringer i form av ny Stortingsmelding nr 10<ref name=Stmeld10>{{Kilde www | forfatter= | url= https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld-st-10-2010-2011/id635591/sec1?q=lofo#match_0 | tittel= Meld. St. 10 (2010–2011) – Oppdatering av forvaltningsplanen for det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten | besøksdato=  22. februar 2018| utgiver= regjeringen.no | arkiv_url= | dato = 2010 }}</ref> i 2010 og nr 20<ref name=Stmeld20>{{Kilde www | forfatter= | url= https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-20-2014-2015/id2408321/sec1?q=Lofoten#match_0 | tittel=Meld. St. 20 (2014–2015) – Oppdatering av forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten med oppdatert beregning av iskanten | besøksdato=  22. februar 2018| utgiver= regjeringen.no | arkiv_url= | dato = }}</ref> i 2014.

Det konstateres i Stortingsmelding nr 8 (2005-2006) at økosystemene i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten har svært viktige miljøverdier og ressurser for næringsaktivitet. Dette gjelder fiskebestander av torsk, sild og lodde, store kaldtvannskorallrev og fuglefjell. I dag er disse  hovedsakelig i god forfatning. Videre sies det at «behovet for et solid, tverrsektorielt forvaltningssystem er forsterket av endringer i næringsstrukturen. Området har et stort potensial for fremtidig verdiskaping. De nordlige havområdene og Barentshavet har tradisjonelt hatt fiskere og marin transport som primærbrukere. Dette bildet er i dag{{Når}} i sterk endring. Utvinning av olje og gass, transport av olje langs kysten, hovedsakelig fra Russland, økende trafikk med cruiseskip langs kysten og i områdene rundt Svalbard og marin bioprospektering er nye virksomheter som krever samordning, interesseavveininger og regulering i forhold til tradisjonell virksomhet. Fellesnevneren for all virksomhet i tilknytning til havet er forholdet til det marine miljø».<ref name=Stmeld8/>

Stortingsmelding nr 10 (2010–2011) oppsummerer tilstanden og fremtidige utfordringer slik: «Havklimaet er i endring; økende havforsuring, økende havtemperatur, avtagende utbredelse av havis. Mengden dyreplankton har avtatt de siste tre år, mens det ikke er noen klar trend for planteplankton. De fleste sjøfuglbestandene er i nedgang». Hovedutfordringene ble oppsummert slik: «Regjeringens vurdering ut fra dagens kunnskap er at hovedutfordringene i perioden fram mot 2020 er langtransportert forurensing, klimaendringer og havforsuring, nedgangen i sjøfuglbestandene, håndtering av risiko for akutt oljeforurensing og videreutvikling av de ulike leddene i en økosystembasert ressursforvaltning».<ref name=Stmeld10/>

Stortingsmelding nr 20 (2014–2015) dreier seg mest om forholdene i Barentshavet.<ref name=Stmeld20/>

==== Oljeutvinning i Lofoten og Vesterålen ====
[[Oljeutvinning i Lofoten, Vesterålen og Senja]] er en omstridt politisk sak. Det har vært diskutert om hvorvidt det skal åpnes for oljeboring i disse havområdene siden midten av 1970-årene.<ref>{{snl|striden om oljeboring i nord|Striden om oljeboring i nord}}</ref> Motsetningene står mellom dem som frykter konsekvensene et stort oljeuhell vil ha for natur og miljø,<ref>{{kilde www |url=http://folkeaksjonen.no/argument| forfatter = | tittel= Argumenter for et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja | besøksdato= 5. april 2018 | utgiver= [[Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja]] | arkivdato= 30. mars 2016 }}</ref> og dem som mener sannsynligheten for store konsekvenser er lav.<ref>{{kilde www |url=https://fiskeribladet.no/nyheter/?artikkel=47002 | forfatter = Jørn Mikael Hagen | tittel= Lofoten ruster seg til ny oljekamp | besøksdato=5. april 2018 | utgiver= [[Fiskeribladet]] | arkivdato= 31. mai 2016 }}</ref> Seismiske undersøkelser antyder at det i området kan finnes store forekomster av olje og gass.<ref name=Søb/>

[[Havforskningsinstituttet]] fraråder oljeutvinning og begrunner dette med at havområdene utenfor Lofoten og Vesterålen er helt annerledes enn de oljefeltene en i dag driver i Nordsjøen og Norskehavet. Den biologiske verdien er høyere og mye mer konsentrert. På denne smale sokkelen foregår den biologiske produksjonen og de store fiskeriene. Det er kort avstand fra land til dyphavet. Dette i motsetning til oljefeltene i Nordsjøen som ligger over 100&nbsp;km fra land. Utenfor Lofoten finnes de mulige oljefeltene bare noen titalls kilometer fra land. Avstanden er for liten til at naturen rekker å bryte ned eventuelle oljeutslipp. Utslippene vil derfor med stor sannsynlighet nå land, hvor de vil søle til strandsonen og utgjøre langvarig fare for naturressursene.<ref name=Ols>{{Kilde www | forfatter= Olsen, Erik | url= http://www.imr.no/publikasjoner/andre_publikasjoner/kronikker/2013/lofotenvesteralen_noe_helt_for_seg_selv/nb-no | tittel= Lofoten–Vesterålen – noe helt for seg selv | besøksdato=  | utgiver= [[Havforskningsinstituttet]] | arkiv_url= https://web.archive.org/web/20180125074545/http://www.imr.no/publikasjoner/andre_publikasjoner/kronikker/2013/lofotenvesteralen_noe_helt_for_seg_selv/nb-no | dato= 13. februar 2013 | arkiv-dato= 2018-01-25 | url-status= yes }}</ref>

Ikke bare en hel årgang av den norsk-arktiske torsken kan være truet ved en oljeulykke, men også flere andre fiskearter. Rundt 70 % av fiskeressursene i Barentshavet og Norskehavet har vært innom farvannene i Lofoten, Vesterålen og Senja løpet av sine første levemåneder. Havforskningsinstituttets vurdering er kun basert på konsekvensvurdering.<ref>{{Kilde www | forfatter= Rogne, Sissel og Vikebø, Frode | url= http://www.imr.no/publikasjoner/andre_publikasjoner/kronikker/2017/seks_grunner_til_at_vi_ikke_anbefaler_oljeutvinning_i_lofotenvesteralensenja/nb-no | tittel= Vårt viktigste, mest sårbare område | besøksdato= 7. januar 2018 | utgiver= [[Havforskningsinstituttet]] | arkiv_url= https://web.archive.org/web/20180125015605/http://www.imr.no/publikasjoner/andre_publikasjoner/kronikker/2017/seks_grunner_til_at_vi_ikke_anbefaler_oljeutvinning_i_lofotenvesteralensenja/nb-no | dato= 17. august 2017 | arkiv-dato= 2018-01-25 | url-status= yes }}</ref>

[[Norsk olje og gass]] er en bransjeorganisasjon for petroleumsvirksomheten, og påpeker at olje- og gassproduksjonen på norsk sokkel har hatt en nedadgående tendens siden 2004. Prognoser viser at produksjonen kan bli betydelig redusert frem mot 2030. Det tar mange år fra et funn er gjort til utbygging kan skje. Hvis næringen ikke leter etter mer olje og gass, vil konsekvensene derfor bli en dramatisk nedgang i inntekter, verdiskapning, kompetansemiljøer og arbeidsplasser. Petroleumsaktiviteten utenfor Lofoten og Vesterålen vil kunne gi alt fra 400 til 1500 arbeidsplasser. Hvor mange vil avhenge av hva en finner, hvor en finner det og størrelsen på funnene. I 2015 utgjorde petroleumsnæringens andel av [[Bruttonasjonalprodukt|samlet verdiskaping]] (BNP) i Norge 16,9 %, mens fiskeri, inkludert oppdrett, bare stod for 0,9 %.<ref name=SLV>{{Kilde www | forfatter=  | url= https://www.norskoljeoggass.no/no/Nyheter/2013/02/Sporsmal-og-svar-om-Lofoten-og-Vesteralen/ | tittel= Spørsmål og svar om Lofoten og Vesterålen | besøksdato= 8. januar 2018 | utgiver= Norsk olje & gass | arkiv_url= https://web.archive.org/web/20180125015716/https://www.norskoljeoggass.no/no/Nyheter/2013/02/Sporsmal-og-svar-om-Lofoten-og-Vesteralen/ | dato= 18. januar 2017 | arkivdato= 2018-01-25 | url-status = død }}</ref>

Petroleumsindustrien selv mener derfor at en [[konsekvensutredning]] er på tide. I en slik prosess vil forskjellige lokale og sentrale myndighetsnivåer, samt organisasjoner bli tatt hensyn til og forskjellige syn veid opp mot hverandre. En konsekvensutredning vil ikke automatisk føre til at et område åpnes for oljeboring.<ref name=SLV/> De som er mot en konsekvensutredning mener på sin side at konsekvensutredninger historisk sett uansett leder til åpning av nye områder for petroleumsvirksomhet.<ref>{{Kilde www | forfatter= | url=http://folkeaksjonen.no/argument | tittel= Argumenter for et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja | besøksdato = 8. januar 2018 | utgiver= Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja | arkiv_url= | dato = 30. mars 2016 }}</ref>