Redigerer Kristian Birkeland (avsnitt)

=== Utvikling av en elektrisk bryter ===
[[Fil:Generatorer i Hammeren karftstasjon.jpg|mini|Generatorer i [[Hammeren kraftstasjon]] hvor Birkeland eksprimenterte med elektriske brytere.]]

Etter at Birkeland kom tilbake til Kristiania etter nordlysekspedisjonen i 1900, hadde regjeringen henvendt seg til ham og spurt om han ville delta i en komité for industrireising. Komiteen skulle særlig se på mulighetene for å utvikle industri basert på vannkraft. Han takket ivrig ja til å være med i dette arbeidet, og reiste deretter rundt i landet på befaring i vannkraftverk.<ref>[[#Jago|Jago: ''Nordlysets gåte'' side  73.]]</ref> På grunn av dette engasjementet oppstod vennskap med elektroingeniør og direktør ved [[E-CO Energi|Christiania Elektricitetsværk]], [[Thomas Norberg Schulz]] (1866–1950). Disse to utførte mange eksperimenter sammen, der Schulz' praktiske kunnskap ble forent med Birkelands teoretiske innsikt. En stor utfordring som Birkeland hadde blitt oppmerksom på, var vanskene med å bryte store [[elektrisk strøm|elektriske strømmer]]. Han begynte derfor å tenke på ideer for hvordan bedre elektriske brytere kunne konstrueres.<ref name="Jago74"/>

Høsten 1901 mente Birkeland at han hadde greid å lage en elektrisk bryter med kapasitet til å bryte store strømmer. En komité som han ledet for å finne løsninger på utfordringer i forbindelse med kraftproduksjon, ble invitert for å overvære et eksperiment i [[Hammeren kraftverk]] i [[Maridalen]]. Imidlertid eksploderte bryteren og en stor lysbue oppstod, spaken som Birkeland holdt i ble spenningssatt slik at han selv fikk et elektrisk sjokk som kastet ham av gårde. I tillegg ble kraftstasjonen mørklagt og det oppstod brann. Komitemedlemmene løp for livet ut av kraftstasjonen, mens Birkeland selv satt igjen på gulvet og lo. Til sin venn Sæland sa han dagen etter at «det var det gledeligste øyeblikk i mitt liv».<ref name="Jago77"/><ref name="EgBu101102"/>

Med denne uttalelsen mente Birkeland at han hadde funnet svaret på sine spørsmål. Han innså at mekanismen bak bryteren kunne ha helt andre bruksmuligheter. I sin konstruksjon hadde han anvendt en [[solenoid]]e, altså en vikling av en elektrisk leder. Han la merke til at da strømmen ble skrudd på ble to skruer av stål trukket inn i solenoiden, og da strømretningen ble snudd ble disse kastet ut med stor kraft. Skruene ble slynget ut så kraftig at han hadde fått blåmerker på hendene.<ref>[[#Jago|Jago: ''Nordlysets gåte'' side  78.]]</ref> I 1902 tok han ut en patent på en elektrisk brytermekanisme og stiftet selskapet ''Strømbryterkompaniet'' .<ref name=EgBu102>[[#EgBu|Egeland og Burke: ''The First Space Scientist'' side 102.]]</ref>