Redigerer Krigsskip i hellenistisk tid (avsnitt)

===Det første århundret===
Potensielle utfordrere som kong [[Mitridates VI av Pontos]] bidro sterkt til piratenes virksomhet med penger og krigsskip i hensikten om å anvende disse mot romerne. Den romerske konsul [[Sulla]] var nødt til å rekvirere skipene som kunne benyttes for å motvirke dette, og klarte å beseire den pontiske marinen under slaget ved Tenedos i 86 f.Kr i den første mitridateskrigen (89-85 f.Kr)

Men selv om en permanent styrke på ca. hundre fartøyer var blitt etablert i Egeerhavet ved hjelp av bidragene fra Romas maritime allierte stater mot trusselen fra Pontos, var denne styrken utilstrekkelig mot piratene. I løpet av de neste tiårene var plaget fra piratene blitt så sterk at Roma trues av hungernød etter den enorme forsendelsen av korn og andre næringsmidler fra Afrika og Egypt var hardt rammet. [[Marcus Antonius Creticus]] ble utnevnt som ''praetor'' med ekstraordinære fullmakter i form av ''[[imperium]]'' i 74 f.Kr med instruks om å bekjempe sjørøvere, men ble beseiret av kretanerne som hadde allierte seg med de samme sjørøverne i 72 f.Kr under et sjøslag.

Til slutt i 67 f.Kr ble det vedtatt at hærføreren [[Pompeius]] skulle gis kommando over flåten, så vel som et ''imperium'' som skulle gjelde for hele Middelhavet. Vedtaket vist seg å være et klokt skritt, Pompeius med sine organisatoriske evner klarte i en massiv og samordnet offensiv i løpet av flere uker å rydde rent havet for pirater. Den raske suksessen skyldes sosiale tiltak ved å tilby piratene godt jordbruksland mot overgivelse fremfor bruk av vold. Etterpå ble flåten redusert igjen til mindre plikter som politioppdrag mot de gjenværende pirater.

For første gang var en romersk flåte engasjert i kamp utenfor Middelhavet i 56 f.Kr da [[Julius Cæsar]] konfronterte den galliske stammen [[Veneti]] som hadde gjort opprør mot det romerske overherredømmet. Romerne hadde meget store vansker med venetenes skip som var bedre bygd, men beseiret dem til slutt ved å bruke innretninger som forårsaket store skader på venetenes rigging. Dermed hadde den romerske marinen etablert deres tilstedværelse på [[Atlanterhavet]] for flere århundrer framover.