Redigerer Konstantin den store (avsnitt)

=== Den konstantinske skjenkelse ===
[[Fil:Sazonov. Elena and Konstantin.jpg|thumb|Saliggjort maleri av Konstantin og hans mor Helena som helgener. Vasiliy Sazonov, 1870]]
Den latinske kirke, en [[særkirke]] innenfor [[den katolske kirke]], betraktet det som upassende at Konstantin ble døpt kun på sitt dødsleie og av en uortodoks biskop da det underminerte pavedømmets autoritet. Av den grunn oppsto det fra tidlig på 300-tallet en legende at pave [[Sylvester I (pave)|Sylvester I]] (314–335) hadde kurert den hedenske keiseren fra [[spedalskhet]]. I henhold til denne legenden ble Konstantin snart døpt og begynte konstruksjonen av en kirke i [[Lateranpalasset]].<ref>Lieu, "Constantine in Legendary Literature" (CC), 298–301.</ref> På 700-tallet, mest sannsynlig under pontifikatet til [[Stefan II]] (752–757), dukket et dokument kalt for [[Den konstantinske skjenkelse]] opp for første gang. Der hevdet det at den nydøpte Konstantin overlot midlertidig styre over "byen Roma og alle dens provinser, distrikter, og byer i Italia og vestlige regioner" til Sylvester og hans etterfølgere.<ref>''Constitutum Constantini'' 17, sitert i Lieu, "Constantine in Legendary Literature" (CC), 301–303.</ref> I [[høymiddelalderen]] ble dette dokumentet brukt og akseptert som grunnlag for pavens midlertidige makt, men det ble avslørt som et forfalskeri av keiser [[Otto III av Det tysk-romerske rike]].<ref>Lea, Henry Charles (1895): "The 'Donation of Constantine'" i: ''The English Historical Review'' 10: 37, s. 86–87.</ref> og sørget over som roten til pavedømmets verdslighet av poeten [[Dante Alighieri]].<ref>''Inferno'' 19.115; ''Paradisio'' 20.55; cf. ''De Monarchia'' 3.10.</ref> Filologen fra 1400-tallet, [[Lorenzo Valla]], klarte bevise at dokumentet faktisk var forfalskeri.<ref>Fubini, 79–86; Lenski, "Introduction" (CC), 6.</ref>