Redigerer Konsekvenser av global oppvarming (avsnitt)

=== Forventede fremtidige effekter på menneskeskapte systemer ===
For den nærmeste tiden (de neste årtier fra 2014) og på lang sikt, med ukjente klimaalternativer (andre halvdel av det 21. århundre og utover), vil klimaendringene forsterke eksisterende klimarelaterte risikoer og skape nye farer for naturlige og menneskelige systemer. Risikofaktorene avhengig av størrelsen og hastigheten av klimaendringene. Sårbarhet og eksponeringen for sammenkoblede menneskelige- og naturlige systemer vil også ha betydning. Noen av disse risikoene vil være begrenset til en bestemt sektor eller region, og andre vil forårsake uforutsigbare kjedereaksjoner. I mindre grad antar forskere klimaendringer også ha noen potensielle fordeler.<ref>[[#FCB|Field, Christopher B. m.fl.: ''Impacts, Adaptation, and Vulnerability.'' side 62–63.]]</ref>

Klimapanelet deler fremtidige risikoer på grunn av klimaendringer inn i flere såkalte ''nøkkelrisikoer''. Alle disse har høy konfidens, og er underpunkter til en eller flere av de nevnte fem årsakene til bekymring (Se gul boks med tittel ''Klimapanelets fem sammenknyttede grunner til bekymring''). Disse har å gjøre med risikoer relatert til menneskers liv og helse.<ref name=FCB5962>[[#FCB|Field, Christopher B. m.fl.: ''Impacts, Adaptation, and Vulnerability.'' side 59–62.]]</ref> Mange av disse risikoene utgjør spesielle utfordringer for de minst utviklede landene og sårbare samfunn, gitt deres begrensede evne til å håndtere endringene.<ref name=FCB62/>

<div style="font-size:smaller; padding:1em; margin:0 0 0 1em; border:1px solid; background:ivory;">
{{Anchor|Nøkkelrisikoer}}
'''Nøkkelrisikoer'''
# Risiko for død, skade, svekket helsetilstand eller tapt levebrød i lavtliggende kystsoner og små øyer i utviklingsland og andre småøyer, på grunn av stormflo, oversvømmelse og stigende havnivå.<ref name=FCB5962/>
# Risiko for alvorlig svekket helsetilstand og tapt levebrød i urbane områder med stor befolkning på grunn av flom i noen regioner.<ref name=FCB5962/>
# Systemiske risikoer på grunn av ekstreme værforhold som fører til skader på nettverk av infrastruktur og kritiske tjenester som elektrisitet, vannforsyning og helse- og beredskapstjenester.<ref name=FCB5962/>
# Risiko for økt dødelighet og sykdom i perioder med ekstrem varme, spesielt for de sårbare i urbane områder og for mennesker som jobber utendørs i urbane eller landlige områder.<ref name=FCB5962/>
# Risiko for usikkerhet for matforsyning og sammenbrudd i systemer for distribusjon av mat knyttet til oppvarming, tørke, oversvømmelse, nedbørsvariasjon og ekstrem nedbør, spesielt for fattige befolkninger i både urbane og rurale områder.<ref name=FCB5962/>
# Risiko for tap av marine- og kystøkosystemer, biologisk mangfold og økosystemtjenester, funksjoner og tjenester som disse gir for levebrød for befolkningen i kystnære områder, spesielt for fiskerisamfunn i tropene og i Arktis.<ref name=FCB5962/>
# Fare for tap av vannbaserte økosystemer på landjorden, biologisk mangfold og økosystemtjenester, funksjoner og tjenester som gir levebrød for befolkningen i slike områder.<ref name=FCB5962/>
</div>

Graden av oppvarming øker sannsynligheten for alvorlige, gjennomgripende og irreversible konsekvenser. Noen risikoer på grunn av klimaendringer er betydelige ved {{nowrap|1 °C}} eller {{nowrap|2 °C}} over førindustrielle nivåer. Globale klimaendringer gir høy risiko ved global gjennomsnittlig temperaturøkning på {{nowrap|4 °C}} eller mer. Dette gjelder innenfor alle fem årsakene til bekymring, og inkluderer alvorlig og utbredt innvirkning på unike og truede systemer, betydelig artsutryddelse, samt stor risiko for global- og regional matsikkerhet.<ref name=FCB62/>

==== Ferskvannsressurser ====
[[Fil:Baseline water stress.jpg|mini|Forholdet mellom totalt årlige vannuttak og total tilgjengelig årlig fornybar forsyning, tall for oppstrøms forbruk. Kartet viser dagens tilstand (2017), men i fremtiden er det forventet at vannknapphet blir et stadig større problem for mange regioner. I [[Midtøsten]] har noen landområder blitt redusert til [[ørken]] på grunn av overforbruk av vann. [[Iran]] er en av de mest alvorlige rammede landene. I regionen har stort overforbruk kombinert med redusert nedbør skadet vannressurser og ødelagt jordbruksproduksjonen.<ref>{{Kilde www | forfatter= McKie, Robin | url=https://www.theguardian.com/environment/2015/mar/08/how-water-shortages-lead-food-crises-conflicts | tittel= Why fresh water shortages will cause the next great global crisis  | besøksdato= 28. mai 2018 | utgiver= The Guardian | arkiv_url= | dato = 8. mars 2015 }}</ref><br /><small>Kilde: World Resources Institute</small>]]

Risiko relatert til sikker ferskvannforsyning øker betydelig ved økende klimagasskonsentrasjoner (robust belegg, høy konfidens). Delen av verdens befolkning som opplever vannknapphet og de som berøres av store elveflommer øker med nivået av oppvarming i det 21. århundre.<ref name=FCB66>[[#FCB|Field, Christopher B. m.fl.: ''Impacts, Adaptation, and Vulnerability.'' side 66.]]</ref>

Klimaendringene i løpet av det 21. århundre forventes å redusere fornybare resurser som  overflatevann og grunnvann betydelig i de fleste tørre [[subtropisk klima|subtropiske regioner]] (robuste belegg, høy enighet), noe som vil føre til økende konkurranse om vann mellom forskjellige sektorer (begrenset belegg, middels enighet). I dagens tørre områder vil hyppigheten av tørke trolig øke innen slutten av det 21. århundre ved scenario for høye klimagassutslipp (RCP8.5) (middels konfidens), mens på høyere breddegrader forventes økt tilgjengelighet på vannressurser (robust belegg, høy enighet).<ref name=FCB66/>

==== Hav, kystområder og lavtliggende områder ====
[[Fil:Fisherman and his catch Seychelles.jpg|mini|Fisker på [[Seychellene]] på den afrikanske østkysten. I fremtiden forventes betydelige reduksjoner i fiskefangster på tropiske breddegrader.<ref name=FCB68/> ]]

Ved midten av det 21. århundre vil utbredelse av fisk og andre marine dyr endres slik at havområder ved middels og høye breddegrader i gjennomsnitt vil kunne få økt artsrikdom og større fiskefangster. Imidlertid vil det oppstå en tilsvarende redusert utbredelse av marine arter på tropiske breddegrader (middels konfidens). I sum resulterer dette i en global omfordeling av potensialet for fiskefangst, noe som får betydning for mattrygghet (middels konfidens). Disse endringene i utbredelse av marine arter vil kunne føre til artsinvasjoner på høye breddegrader, mens det kan komme til å oppstå lokal utryddelse av arter i tropene og delvis innestengte sjøer (middels konfidens).<ref name=FCB68/>

Forskyvning av marine arter vil forårsake {{nowrap|30–70 %}} økning i fiskefangster i visse regioner på høye breddegrader innen 2055 (relativt til 2005). Dette forårsaket av en omfordeling med midlere breddegrader, og en reduksjon på {{nowrap|40–60 %}} i noen regioner i tropene og Antarktis. Dette gjelder for en oppvarming over førindustrielle nivåer på {{nowrap|2 °C}} (middels konfidens for retningen av fiskerienes fangstmengde, lav konfidens for eksakte størrelsene av fangstmengde).<ref name=FCB68/>

Med de klimaendringer som forventes innen midten av det 21. århundre og utover, vil den globale artsfordeling i havet og biodiversitet i følsomme områder bli redusert. Dette vil redusere avkastningen i fiskeriene og redusere økosystemtjenester (høy konfidens). Sosialøkonomisk sårbarhet er størst i utviklingsland i tropiske områder, noe som leder til økt risiko for sikker matforsyning, inntekt og sysselsetting.<ref name=FCB68/>

For scenarier for medium og høye utslipp av klimagasser (RCP4.5, 6.0 og 8.5) representerer havnforsuring store farer for marine økosystemer, spesielt polare økosystemer og korallrev. Her forventes det endringer av fysiologi, oppførsel og populasjonsdynamikk for individuelle arter i hele spektret, fra enkle planteplankton til dyr (medium til høy konfidens). Havforsuring virker sammen med andre globale endringer som oppvarming, reduserte oksygennivåer og lokale forandringer, for eksempel forurensning (høy konfidens). Samtidig påvirkning fra oppvarming og havforsuring kan føre til interaktive, komplekse og forsterkede konsekvenser for arter og økosystemer.<ref name=FCB68/>

Klimaendringer kommer i tillegg til truslene fra overfiske og annen påvirkning som ikke er klimarelatert, dermed blir forvaltningen av marine ressurser mer komplisert (høy konfidens).<ref>[[#FCB|Field, Christopher B. m.fl.: ''Impacts, Adaptation, and Vulnerability.'' side 68–69.]]</ref>

På grunn av den forventede havnivåstigning i løpet av det 21. århundre og etter, vil økosystemer ved kysten og lavtliggende områder i økende grad oppleve negative konsekvenser som oversvømmelse, flom og kysterosjon (veldig høy konfidens). I tillegg vil menneskelig press på økosystemene ved kysten øke betydelig i de kommende tiårene på grunn av befolkningsvekst, økonomisk utvikling og urbanisering (høy konfidens).<ref name=FCB68>[[#FCB|Field, Christopher B. m.fl.: ''Impacts, Adaptation, and Vulnerability.'' side 68.]]</ref>

==== Matsikkerhet ====
[[Fil:Barack Obama speaks with farmers about California drought, 2014.jpg|mini|President [[Barack Obama]] snakker med bønder under en omfattende tørke i [[California]] i 2014. Klimaendringer er forventet å gradvis øke den årlige variabiliteten for avlinger i mange regioner. Disse fremskrevne innvirkningene vil oppstå samtidig med raskt økende kornetterspørsel. {{byline|Pete Souza}}]]

For viktige kornslag som [[hvete]], [[ris]] og [[mais]] i tropiske og tempererte regioner forventes det at klimaendringer vil påvirke ''aggregert produksjon''{{efn|I makroøkonomien blir det i enkelte tilfeller konstruerte funksjoner for såkalt aggregat produksjon for hele nasjoner}} negativt ved lokale temperaturøkninger på {{nowrap|2 °C}}, eller mer, i forhold til temperaturen ved slutten av 1900-tallet. Dette gjelder uten at det gjøres tilpasninger. Enkelte områder kan også få nytte av høyere temperaturer (middels konfidens). Etter 2050 er risikoen for mer alvorlige påvirkninger på avkastning økende, dette avhenger av graden av oppvarming. Klimaendringer er forventet å gradvis øke den årlige variabiliteten for avlinger i mange regioner. Disse fremskrevne innvirkningene vil oppstå samtidig med raskt økende kornetterspørsel.<ref name=FCB70>[[#FCB|Field, Christopher B. m.fl.: ''Impacts, Adaptation, and Vulnerability.'' side 70.]]</ref>

Alle aspekter ved mattrygghet er potensielt påvirket av klimaendringer, dette gjelder tilgang til mat, utnyttelse og prisstabilitet (høy konfidens). Forskyvning av fiskebestander mot høyere breddegrader utgjør en risiko for redusert inntekt og sysselsetting i tropiske land, med potensielle konsekvenser for matsikkerhet (middels konfidens). Global temperaturøkning på rundt {{nowrap|4 °C}} eller mer over nivået på slutten av 1900-tallet, kombinert med økende etterspørsel etter mat, vil utgjøre store farer for matvaresikkerheten globalt og regionalt (høy konfidens). Risikoen for matvaresikkerhet er generelt større i lavereliggende områder.<ref name=FCB70/>

Klimaendringene vil øke de internasjonale handelsstrømmene og verdien av disse (begrenset belegg, middels enighet). Import av mat kan avhjelpe de landene som rammes, slik at de kan tilpasse seg klimaendringer som gir redusert innenlandsk landbruksproduktivitet. Kortvarig matmangel i utviklingsland med lav inntekt kan avhjelpes med matvarehjelp.<ref>[[#FCB|Field, Christopher B. m.fl.: ''Impacts, Adaptation, and Vulnerability.'' side 70–71.]]</ref>

==== Infrastruktur og økonomi ====
De fleste økonomiske sektorer påvirkes av endring av befolkningstall, aldersstruktur, inntekt, teknologi, relative priser, livsstil, samt regulering og styring. Disse faktorene forventes å være store i forhold til virkningen av klimaendringer (høy enighet, middels belegg). Klimaendringene forventes å redusere energietterspørsel for oppvarming, men gi økt energibehov for kjøling i boliger og innenfor næringslivet (robuste belegg, høy enighet).<ref name=FCB71>[[#FCB|Field, Christopher B. m.fl.: ''Impacts, Adaptation, and Vulnerability.'' side 71.]]</ref>

[[Fil:Storm Downed power lines and trees from Storm Sandy (8138919297).jpg|mini|Skader på elektrisk distribusjonsnett etter [[orkanen Sandy]] i [[Arlington]] i USA. Skade på infrastruktur forventes å bli et økende problem på grunn av klimaendringer. ]]

Det vil kunne oppstå problemer med produksjonen i varmekraftverk ([[kullkraftverk]], [[gasskraftverk]], [[kjernekraftverk]], et cetera) i fremtiden, ettersom vann fra elver ofte er nødvendig som kjølevann for denne typen kraftverk. Vassdragene får mindre vannføring i et varmere klima som forventes i Europa og Amerika, spesielt om sommeren, dermed vil kapasiteten kunne bli redusert.<ref>Michelle T. H. van Vliet, m.fl.: ''[http://www.nature.com/nclimate/journal/vaop/ncurrent/full/nclimate1546.html Vulnerability of US and European electricity supply to climate change].'' ''Nature Climate Change'', Vol. 2, Issue 6, juni 2012 [[doi:10.1038/nclimate1546]]</ref><ref>''[http://www.spiegel.de/wissenschaft/natur/klimawandel-wassermangel-koennte-stromproduktion-gefaehrden-a-836802.html Klimawandel Wassermangel könnte Stromproduktion gefährden].'' ''Spiegel Online'' 4. juni 2012</ref>

==== Menneskers helse og sikkerhet ====
[[Fil:Ixodus ricinus 5x.jpg|mini|En [[flått]] som har sugd i seg blod. Det forventes økt utbredelse av smittebærende skadedyr, også i land som i stor grad har vært forskånet for dette, i fremtidens varmere klima. [[Folkehelseinstituttet]] forventer flere tilfeller av flåttbårne infeksjoner, og flått observeres stadig lengre nord i Norge. I tillegg forventes også mulig utbredelse av [[vestnilfeber]], [[Leishmaniasis|leishmaniose]] og [[malaria]]. [[Denguefeber]] og [[chikungunya]]feber kan oppstå om [[Aedes albopictus|asiatisk tigermygg]], som sprer seg raskt i Europa, også greier å etablere seg i Norge.<ref>{{Kilde www | forfatter=Schwarze, Per Everhard m.fl. | url= https://fhi.no/nettpub/hin/miljo/klima-og-helse/ | tittel=Klimaendringar og helse | besøksdato= 2. januar 2019 | utgiver= [[Folkehelseinstituttet]] | dato= 20. august 2014 }}</ref> {{byline|Richard Bartz}}]]

Frem til midten av det 21. århundre vil de forventede klimaendringene hovedsakelig påvirke menneskers helse ved å forverre helseproblemer som allerede eksisterer (veldig høy konfidens). Gjennom det 21. århundre er klimaendring forventet å føre til en forverring av helsetilstanden i mange regioner og særlig i utviklingsland med lav inntekt (høy konfidens). Eksempler på dette er større sannsynlighet for skader, sykdommer og død på grunn av mer intense varmebølger og branner (veldig høy konfidens). Det er også forventet økt sannsynlighet for underernæring som følge av redusert matproduksjon i fattige regioner (høy konfidens). Tapt arbeidsevne, redusert produktivitet blant sårbare deler av befolkningen og økt risiko for mat- og vannbårne sykdommer anslås også å inntreffe (veldig høy konfidens), samt andre smittsomme sykdommer (middels konfidens).<ref name=FCB7172>[[#FCB|Field, Christopher B. m.fl.: ''Impacts, Adaptation, and Vulnerability.'' side 71–72.]]</ref>

Rundt 2100 forventes det for scenariet med høye utslipp av klimagasser (RCP8.5) at kombinasjonen av høy temperatur og luftfuktighet i noen områder og for deler av året, vil gjøre det umulig å utføre normale menneskelige uteaktiviteter. Dette gjelder aktiviteter som å dyrke mat og utendørsarbeid (høy konfidens).<ref name=FCB7172/>

[[Fil:An Aerial View of the Za'atri Refugee Camp.jpg|mini|Det forventes en betydelig økning av antall flyktninger i en varmere verden. Her fra [[Zaatari flyktningleir]] i Jordan, som ikke har noen sammenheng med klimaendringer. {{byline|U.S. Department of State}}]]

Klimaendringene vil kunne føre til skader på kulturelle verdier som er viktige for samfunn og individ (høy enighet, medium belegg). Effekten av klimaendringer på kultur vil variere mellom forskjellige samfunn og over tid, avhengig av kulturell motstandskraft, og mekanismene for å opprettholde og overføre kunnskap.<ref name=FCB7273>[[#FCB|Field, Christopher B. m.fl.: ''Impacts, Adaptation, and Vulnerability.'' side 72–73.]]</ref>

Klimaendringer gjennom det 21. århundre forventes å gi økt forflytning av mennesker (høy enighet, medium belegg). Nye migrasjonsmønstre kan være en respons på ekstreme værforhold, eller at klimaet blir mer variabelt. På den annen side kan [[migrasjon|folkeforflytninger]] også være en effektiv tilpasningsstrategi.<ref name=FCB7273/>

Klimaendringer kan indirekte øke risikoen for voldelige konflikter i form av borgerkrig og gruppevold ved forsterkning av drivkrefter for konflikter som fattigdom og økonomisk sjokk (middels konfidens). Det finnes flere evidenser for at økt klimavariabilitet leder til konflikter.<ref name=FCB7273/>

[[Fil:Natural disasters caused by climate change.png|mini|Kart som viser hvor i verden fremtidige naturkatastrofer på grunn av [[global oppvarming]] kan forventes å oppstå.<br /><small> Rosa: områder utsatt for [[Tropisk syklon]].<br /> Gul: områder utsatt for tørke eller forørkning.<br /> Blå prikker: øyer utsatt for ekstremvær og flodbølger, oversvømmelse ved stigende havnivå.<br /> Blå ringer: deltaområder utsatt for ekstremvær og flodbølger.</small> ]]

Det finnes flere grenseoverskridende virkninger av klimaendringer, for eksempel endret utbredelse av sjøis, påvirkning av vannressurser som deles mellom flere stater og [[Pelagisk fisk|pelagiske fiskebestander]]. Denne typen endringer kan potensielt øke rivaliseringen blant stater, men robuste nasjonale og mellomstatlige institusjoner kan styrke samarbeidet og forvaltningen av slike ressurser.<ref name=FCB7273/>

Siden 2007 har det vært flere uttalelser om at klimaendringene er en trussel mot verdensfreden. Etter et forslag fra Storbritannia diskuterte [[FNs sikkerhetsråd]] dette temaet i april 2007. Et amerikansk rådgivende panel beskrev klimaendringer som en trussel mot USAs sikkerhet i en egen rapport. Rapporten så klimaendringer som en «fareforsterker». Blant annet fordi det forventes en betydelig økning av antall [[miljøflyktning]]er i verden.<ref>[http://securityandclimate.cna.org/ The CNA Corporation (2007): National Security and the Threat of Climate Change. Alexandria, VA (USA).] {{Wayback|url=http://securityandclimate.cna.org/ |date=20070417040832 |df=iso }}</ref> I 2014 klassifiserte USAs forsvarsdepartement, [[Pentagon]], også klimaendringer som en trussel mot nasjonal sikkerhet. [[Forsvarsdepartementet (USA)|Det amerikanske forsvarsdepartementet]] vurderer militær omdisponering, som for eksempel distribusjon av forsyninger.<ref>{{Kilde www | forfatter= | url= http://www.spiegel.de/wissenschaft/natur/klimawandel-pentagon-sieht-gefahr-fuer-nationale-sicherheit-a-996957.html| tittel= Pentagon stuft Klimawandel als Gefahr für nationale Sicherheit ein  | besøksdato= | utgiver= spiegel.de | arkiv_url= | dato = 13. oktober 2014 }}</ref>

==== Menneskers livsgrunnlag og fattigdom ====
Gjennom det 21. århundre forventes det at klimaendringer vil føre til redusert økonomisk vekst, gjøre fattigdomsreduksjon vanskeligere, gi svekket mattrygghet, forlenge eksisterende fattigdomsfeller og skape nye, spesielt i byområder og nye områder med hungersnød (middels konfidens). Klimaforandringer forventes å forverre fattigdom i de fleste utviklingsland og skape nye slumområder i land med økende ulikhet, både i industriland og utviklingsland.<ref name=FCB7375>[[#FCB|Field, Christopher B. m.fl.: ''Impacts, Adaptation, and Vulnerability.'' side 73–75.]]</ref>

I urbane og rurale områder vil fattige husholdninger som er avhengige av lønnsinntekt og som er netto kjøpere av mat, kunne forventes å bli spesielt berørt. Dette på grunn av prisøkning for mat, særlig i regioner som har lav matsikkerhet og høy ulikhet (spesielt i Afrika). Forsikringsprogrammer, sosiale tiltak og risikostyring ved katastrofer kan trygge livsgrunnlaget i fattige og marginaliserte grupper på lang sikt.<ref name=FCB7375/>

==== Endringer på regionalt nivå ====
Risiko forårsaket av klimaendringene vil variere over tid og i forskjellige regioner, avhengig av svært mange faktorer. For noen sektorer i noen regioner vil klimaendringer og økning av atmosfærisk CO<sub>2</sub> ha positive effekter. Nedenfor er det listet opp noen viktige regionale risikoer som har middels til høy konfidens:<ref name=FCB75/>

[[Fil:Drought in the Kongwa District, Dodoma Region, Tanzania, East Africa.jpg|mini|Tørke i Kongwa i [[Dodoma]] i [[Tanzania]]. Når regnet ikke kommer kan vannmangel og feilslåtte avlinger bli resultatet.]]

* Afrika – klimaendringene vil forsterke eksisterende knapphet på vann og presse landbruket, spesielt i områder med halvtørt klima (høy konfidens). Med økende temperaturer og endringer i nedbør er det «svært sannsynlig» at det vil bli redusert kornproduksjon med store konsekvenser for  mattryggheten (høy konfidens). Klimaendringer øker eksisterende helseproblemer, som utilstrekkelig tilgang til rent drikkevann.<ref name=FCB75/>
* Europa – klimaendringer vil øke sannsynligheten for systemfeil forårsaket av ekstreme klimahendelser som påvirker flere sektorer (middels konfidens). Havnivåstigning og hyppigere tilfeller av ekstrem nedbør forventes ytterligere å øke risikoen for flom ved kysten og langsmed elver. Tilpasning kan forhindre de fleste av de anslåtte skadene (høy konfidens).<ref name=FCB75/> 
* Asia – klimaendringene vil føre til nedgang i landbruksproduksjonen i mange områder i Asia, for eksempel for avlinger som ris (middels konfidens). Ekstreme klimahendelser vil ha økt innvirkning på menneskers helse, sikkerhet, levebrød og fattigdom (medium belegg, høy enighet).<ref name="FCB76"/>
* Australasia – uten tilpasning vil kommende klimaendringer, atmosfærisk karbondioksid og havforsuring ha betydelig innvirkning på vannressurser, infrastruktur, helse og landbruk (høy konfidens). Ferskvannsressurser forventes å avta i sørvest og sørøst på fastlandet av [[Australia]] (høy konfidens) og i noen vassdrag på [[New Zealand]] (middels konfidens). Stigende havnivå og økende tilfeller av kraftig nedbør forventes å gi økt erosjon og oversvømmelse, med påfølgende skade på mange lavtliggende økosystemer, infrastruktur og boliger (høy konfidens). Hyppigere hetebølger vil øke risikoen for helseproblemer, endringer i nedbørsmønstre og stigende temperaturer vil forskyve sonene for landbruksproduksjon.
* Nord-Amerika – mange klimarelaterte risikoer er relatert til kraftige varmebølger, kraftig nedbør og redusert snødekke. Disse vil øke i frekvens og/eller alvorlighetsgrad de neste tiårene (etter 2014) (veldig høy konfidens). Klimaendringer vil forsterke risikoen for vannressurser som allerede er påvirket av press fra andre faktorer enn klima, med potensielle virkninger forbundet med redusert snødekke, redusert vannkvalitet, urban flom og redusert vannforsyning i byområder og vanning i landbruket (høy konfidens). Imidlertid er det flere muligheter for tilpasning for å håndtere press på vannforsyningen på grunn av flom og vannkvalitet (middels konfidens). Forventet temperaturstigning, redusert nedbør i noen regioner og økt frekvens av ekstremvær vil resultere i netto produktivitetsnedgang for dagens store avlinger ved slutten av det 21. århundre uten tilpasning.<ref name=FCB7780>[[#FCB|Field, Christopher B. m.fl.: ''Impacts, Adaptation, and Vulnerability.'' side 76–80.]]</ref>
* Sentral- og Sør-Amerika – til tross for forbedringer vil høy fattigdom i de fleste landene i regionen resultere i stor sårbarhet ved klimaendringer (høy konfidens). Klimaendringene forventes å ha store regionale forskjeller når det gjelder konsekvenser for landbruksproduksjonen. Det forventes økt produktivitet gjennom midten av det 21. århundret i sørøstlige deler av Sør-Amerika, mens en nedgang innen kort tid (innen 2030) forventes i Mellom-Amerika. Dette vil true matsikkerheten for de fattigste delene av befolkningene (middels konfidens). Redusert nedbør og økt [[evapotranspirasjon]] (fordampning fra bakken) forventes i regioner med steppeklima. Virkningen av dette er økt risiko for vannmangel som gir problemer i byer, for vannkraftproduksjon og landbruk (høy konfidens).<ref name=FCB80/>
* Polare regioner – klimaendringer, og andre påvirkninger som ikke har sammenheng med klimaendringer, samvirker ofte i Arktis. Dette vil si at miljøendringer, utvikling innenfor demografi, kultur og økonomi, påvirker fysiske-, biologiske- og sosioøkonomiske risikoer. Her kan det oppstå endringer som kan være raskere enn de menneskelige systemer kan tilpasse seg (høy konfidens). Økt arktisk sjøfart og utvidede land- og ferskvannsbasert transport kan gi økte økonomiske muligheter.<ref name=FCB80/>
* Små øyer – høy sårbarhet for klimaendringer og andre påvirkninger (høy konfidens). Forventet havnivåstigning mot slutten av det 21. århundre gir alvorlige risiko for flom og erosjon på lavtliggende kystområder og atoller. Bølger som slår innover land vil påvirke [[grunnvann]]sressurser. Økosystemer relatert til korallrev som nedbrytes på grunn av økende overflatetemperatur i sjø og havforsuring vil påvirke øysamfunn og deres levebrød negativt.<ref name=FCB8084>[[#FCB|Field, Christopher B. m.fl.: ''Impacts, Adaptation, and Vulnerability.'' side 80–84.]]</ref>