Redigerer Komet (avsnitt)

== Observasjonshistorie ==
=== Tidlige observasjoner og tanker ===
[[Fil:Tapestry of bayeux10.jpg|mini|[[Bayeux-teppet]] viser hvordan Halleys komet fremstår før slaget ved Hastings i 1066.]]
Før teleskopet ble oppfunnet, syntes kometer å komme ut av ingensteds på himmelen for så å gradvis forsvinne. De ble betraktet som et dårlig [[jærtegn]] som forutsa kongers og adeliges død eller en annen form for katastrofe. En annen tolkning var at himmelske vesen skulle angripe jorden.<ref name="Ridpath" /><ref>{{Harvnb|Sagan|Druyan|1997|p=14}}</ref> Fra oldtidens kilder, som kinesisk [[orakelskrift]], er det kjent at kometenes opptreden har blitt notert av mennesker i årtusener.<ref>{{Cite web |url=http://www.lib.cam.ac.uk/mulu/oracle.html |title=Chinese Oracle Bones |publisher=Cambridge University Library |accessdate=14. august 2013 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20131005100532/http://www.lib.cam.ac.uk/mulu/oracle.html |url-status=dead }} {{Kilde www |url=http://www.lib.cam.ac.uk/mulu/oracle.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2013-10-10 |arkiv-dato=2019-07-05 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190705200345/http://www.lib.cam.ac.uk/mulu/oracle.html |url-status=yes }}</ref> Visse autoriteter tolker slike uttrykk som «fallende stjerner» i [[Gilgamesj]], [[Johannes' åpenbaring]] og [[Enoks bok]] som kometer eller muligens [[Meteoroide|ildkuler]].

I sin første bok, ''Meteorologia'', presenterte [[Aristoteles]] sitt syn på kometer, som ble rådende i den vestlige verden i nærmere to tusen år. Han forkastet tanken til flere tidligere filosofer, om at kometer var [[planet]]er eller et fenomen relatert til planetene. Han noterte hvordan kometer kan oppstå hvor som helst på himmelen, mens planetene kretser i [[Dyrekretsen]].<ref name="Aristoteles_c6" /> Derfor trodde han at kometer var et fenomen i den øvre [[Jordens atmosfære|atmosfæren]] der varme og tørre utpustinger ble samlet og i blant tok fyr. Aristoteles anså at dette fenomenet også forårsaket [[meteoroide]]r, [[nordlys]] og til og med [[Melkeveien]].<ref name="Aristoteles_c7" />
[[Fil:Acht Hauptstuck sind die ein Comet bedeut.jpg|thumb|left|Tidlig tysk kunngjøring: «Første observasjon av kometer i Strasbourg den 29. januar 1661, kl 5 om morgenen»{{Byline|Tittelside til Urania-Sternwarte Wien av Dr. Maria Wähnl|9.-11. Årgang 1966-1968}}]]
Noen få klassiske filosofer stilte spørsmål ved hans syn. I ''Naturales quaestiones'' observerte [[Seneca den yngre]] at kometer forflytter seg over hele himmelen uten å påvirkes av vinden, noe som er mer typisk for himmelske enn atmosfæriske fenomen. Selv om han medga at planetene kretset innenfor Dyrekretsen, utelukket han ikke at de kunne bevege seg hvor som helst over himmelen all den tid vår kunnskap var begrenset.<ref name="Sagan&Druyan" /> Det var ikke før på 1600-tallet at man kunne bevise at kometene befinner seg utenfor jordens atmosfære.

En berømt gammel nedtegning av en komets fremtreden er [[Halleys komet]] på [[Bayeux-teppet]], som viser normannernes erobring av [[England]] i 1066.<ref name="RMS" />

=== Studier av omløpsbanen ===
I 1577 var en lys komet synlig i flere måneder. Den danske astronomen [[Tycho Brahe]] brukte sine egne målinger og andre observasjoner til å fastslå at kometen ikke hadde noen målbar [[parallakse]]. Med målingenes presisjon betydde dette at kometen måtte befinne seg på en avstand av minimum fire ganger avstanden til [[månen]].<ref name="ESO part I" />
[[Fil:Newton Comet1680.jpg|mini|left|Omløpsbanen for [[1680-årets store komet|1680-årets komet]] stemmer overens med en [[parabel]], noe som vises i [[Isaac Newton]]s ''[[Philosophiæ naturalis principia mathematica|Principia]]''.]]
[[Fil:Edmond Halley Royal Greenwich Observatory Museum.jpg|thumb|upright|[[Edmond Halley]] (1656&ndash;1742) var den første som oppdaget kometers periodisitet.<br /><small>Byste ved [[Greenwich-observatoriet|Royal Observatory, Greenwich]]</small>]]
[[Fil:Johann Franz Encke.jpg|thumb|upright|[[Johann Franz Encke]] (1791&ndash;1865) påviste periodisiteten til [[Enckes komet]].]]
Selv om Tycho Brahe påviste at kometer beveger seg langt ovenfor atmosfæren, gjenstod spørsmålet om ''eksakt hvordan'' de beveget seg. [[Johannes Kepler]] påviste i 1609 at planeter beveger seg i [[Ellipse|elliptiske]] baner rundt solen, men var tvilende til at [[Keplers lover for planetenes bevegelser|lovene som bærer hans navn]] skulle påvirke andre himmellegemer. Han trodde i stedet at kometene forflyttet seg langs rette linjer blant planetene. [[Galileo Galilei]] holdt fast ved [[Nikolaus Kopernikus|Kopernikus']] idéer, men avviste Tychos målinger av parallaksen og trodde feilaktig fast på Aristoteles' tanker om at kometer forflytter seg i rette linjer gjennom den øvre atmosfæren.

I 1610 foreslo den engelske astronomen [[William Lower]] at Keplers lover for planetenes bevegelser også gjaldt for kometer.<ref name="ESO part I" /> I 1670 observerte han [[Halleys komet]], og foretok en rekke grundige målinger av dens bevegelser. Sammen med astronomen og matematikeren [[Thomas Harriot]], fant han at kometen fulgte en kurveformet bane. Han foreslo at den fulgte Keplers lover, og ikke var et atmosfærisk fenomen som fulgte en rettlinjet bane. Andre astronomer som [[Pierre Petit (fysiker)|Pierre Petit]], [[Giovanni Alfonso Borelli]], [[Adrien Auzout]], [[Robert Hooke]], [[Johann Baptist Cysat]] og [[Giovanni Cassini]] argumenterte for at kometer beveger seg i elliptiske eller parabolske baner, mens [[Christiaan Huygens]] og [[Johannes Hevelius]] anså at kometer beveget seg i rette linjer.

Spørsmålet fikk sin løsning av den [[1680-årets store komet|lyse kometen]] som ble oppdaget av [[Gottfried Kirch]] 14. november 1680. Over hele Europa sporet astronomer posisjonen i flere måneder. I 1681 beviste den [[Sachsen|saksiske]] pastoren [[Georg Samuel Doerfel]] at himmellegemer beveger seg i [[parabel|parabolske]] baner med solen i sentrum. Senere viste [[Isaac Newton]] i ''[[Philosophiæ naturalis principia mathematica|principia mathematica]]'', at objekter som beveger seg under påvirkning av en [[Tyngdekraft|gravitasjonell]] kraft som er omvendt proporsjonal med kvadratet av avstanden vil bevege seg i baner som beskriver et [[kjeglesnitt]]. Han demonstrerte hvordan man tilpasser en komets bane over himmelen til en parabolsk omløpsbane med 1680-årets store komet som eksempel.<ref name="Newton1687" />
[[Fil:Comet_Diagram_text_stripped.png|mini|left|Kometer har kraftige [[ellipse|elliptiske]] baner. Det finnes to haler: den blå består av gass og den brune av støv.]]
I 1705 brukte [[Edmond Halley]] Newtons metode på 23 kometer som dukket opp mellom 1337 og 1698. Han noterte at tre av disse – kometene fra 1531, 1607 og 1682 – hadde lignende [[baneelement]] og han regnet ut at forskjellene kom av forstyrrelser fra [[Jupiter]] og [[Saturn]]. Han var overbevist om at den skulle komme igjen i 1758–59.<ref name="Halley" /> Tidligere hadde Robert Hooke identifisert kometen i 1664 med den fra 1618,<ref name="Pepys" /> og [[Jean-Dominique Cassini]] koblet sammen kometene fra årene 1577, 1665 og 1680.<ref name="Sagan&Druyan_42–43" /> Begge tok feil. Halleys forutsigelser ble forbedret av de franske matematikerne [[Alexis Clairaut]], [[Joseph Lalande]] og [[Nicole-Reine Lepaute]], som forutsa datoen for periheliet i 1759 med en måneds nøyaktighet.<ref name="Sagan&Druyan_83" /> Da kometen kom tilbake som forutsagt, ble den kjent som Halleys komet. Offisiell betegnelse er ''1P/Halley'' og den dukker opp igjen i 2061.

Blant kometer som har tilstrekkelig kort omløpsbane til at de kan observeres flere ganger i løpet av historien, er Halleys komet unik i det at den er tilstrekkelig lys til at den kan ses med det blotte øye. Siden det ble bekreftet at Halleys komet var periodisk, har mange andre periodiske kometer blitt oppdaget gjennom [[teleskop]]. Den andre oppdagede kometen som fikk fastslått banen var [[Enckes komet]]. I perioden 1819–21 hadde den [[Tyskland|tyske]] matematikeren og fysikeren [[Johann Franz Encke]] beregnet omløpsbanen for kometer som dukket opp i 1786, 1795, 1805 og 1818, og kom frem til at det var samme komet. Han forutsa da at den skulle dukke opp igjen i 1822.<ref name="kronk" /> I 1900 var 17&nbsp;kometer blitt observert med mer enn én periheliumpassasje og blitt bekreftet som periodiske kometer. I april 2009 var 217 periodiske kometer bekreftet, hvorav visse anses å være tapte.<ref name="JPL_217P" />

=== Studier av fysiske egenskaper ===
[[Fil:HRIV Impact.gif|mini|Nedslaget av sonden ''Deep Impact'' på kometen [[Tempel 1|Tempel&nbsp;1]].]]
Isaac Newton beskrev kometer som kompakte og stabile legemer i skråstilte baner og deres haler som tynne strømmer av damp som utgikk fra deres kjerne, når den ble oppvarmet av solen. Han betraktet kometene som opprinnelsen til den livgivende komponenten luft.<ref>{{Harvnb|Sagan|Druyan|1997|pp=306–307}}</ref>

I 1755 foreslo [[Immanuel Kant]] at kometer er sammensatt av noe flyktig materiale som når det fordamper ga opphav til den elegante oppvisningen ved perihelium.<ref name="Sagan&Druyan_77" /> Etter å ha observert strømmer av damp ved Halleys komet i 1835 foreslo den tyske matematikeren [[Friedrich Wilhelm Bessel]] at jetstrømmene av fordampet materiale kunne være sterke nok til å på en betydelig måte endre en komets omløpsbane. Han argumenterte for at bevegelsene til [[Enckes komet]] som ikke skyldtes gravitasjonell påvirkning, var et resultat av en slik mekanisme.<ref name="Sagan&Druyan_117" />

I perioden 1864–1866 hadde den [[Italia|italienske]] astronomen [[Giovanni Schiaparelli]] beregnet banen for [[meteorsverm]]en [[Perseidene]] og korrekt antatt at de var fragmenter av kometen [[Swift–Tuttle]]. Koblingen mellom kometer og meteorsvermer ble dramatisk bekreftet i 1872 da en større meteorsverm viste seg i [[Bielas komet]]s bane. Denne ble observert gå i oppløsning i to deler i 1846 og ble aldri mer sett etter 1852.<ref name="kronk" /> En modell ble tatt frem der man forestilte seg en komets struktur som et lager av grus som er dekket med et lag av is.

Midt på 1900-tallet begynte man å tvile på denne modellen, fordi den ikke kunne forklare hvordan et legeme som inneholder så lite is kunne fortsette å avgi et strålende skuespill etter flere periheliumpasseringer. I 1950 foreslo [[Fred Lawrence Whipple]] at kometer ikke var en samling av blokker med is på, men isklumper med en del støv og steinblokker i.<ref name="Whipple" /> Denne «skitten snøball»-modellen ble snart allment akseptert. Den ble bekreftet når en armada av [[romsonde]]r (blant disse [[Den europeiske romfartsorganisasjon|ESAs]] ''[[Giotto (romsonde)|Giotto]]'' og [[Sovjetunionen]]s ''[[Vega 1]]'' og ''[[Vega 2]]'') fløy gjennom komaen til Halleys komet i 1986 for å fotografere kjernen og studere jetstrømmene fra det avdampede materialet. Den amerikanske romsonden ''[[Deep Space 1]]'' fløy forbi kjernen til [[19P/Borrelly|Borellys komet]] 21. september 2001 og bekreftet at egenskapene til Halleys komet også gjelder for andre kometer.
[[Fil:Comet borrelly.jpg|mini|[[19P/Borrelly|Kometen Borrelly]] sender ut jetstråler, til tross for at den er varm og tørr.]]
Til tross for at kometene dannes i de ytterste delene av solsystemet, har det skjedd en sammenblanding av materialet i den [[Protoplanetarisk skive|protoplanetariske skiven]]<ref name="ukads" /> slik at kometer også inneholder krystalliske korn som har blitt dannet i det indre solsystemet. Dette har man sett ved hjelp av [[spektroskopi]], og ved å studere materialprøver som har blitt brakt tilbake til jorden.

Romsonden ''[[Stardust (romsonde)|Stardust]]'' samlet inn partikler fra komaen til kometen [[Wild 2]] i januar 2004, og tok med seg innsamlede prøver i en kapsel tilbake til jorden den 15. januar 2006. Forskere ble forundret over antallet jetstrømmer, deres utseende på den mørke såvel som på den lyse siden, egenskapen til å bryte løs store blokker fra kometens overflate og det faktum at Wild&nbsp;2 ikke er en samling av støv og løst pakkede blokker.<ref name="space.com" />

Den europeiske romsonden ''[[Rosetta (romsonde)|Rosetta]]'' ble skutt opp 2. mars 2004, og ble plassert i bane rundt [[67P/Tjurjumov-Gerasimenko]] den 6. august 2014. Den 12. november 2014 ble det lille landingsfartøyet ''[[Philae (romsonde)|Philae]]'' satt ned på overflaten.<ref>{{Cite web|url=http://sci.esa.int/rosetta/34479-rosetta-ready-to-explore-a-comet-s-realm/ |title=Rosetta Ready To Explore A Comet's Realm |publisher=ESA |date=12. januar 2004 |accessdate=7. september 2013}}</ref>

=== Debatt om sammensetning ===
[[Fil:Comet_67P_on_19_September_2014_NavCam_mosaic.jpg|thumb|Kometen 67P/Tjurumov–Gerasimenko]]
I 2001 tok gruppen bak [[NASA]]s romsonde ''[[Deep Space 1]]'' høyoppløste bilder av overflaten på [[19P/Borrelly|kometen Borrelly]]. De tilkjennega at kometen utstrålte distinkte jetstråler, selv om overflaten var varm og tørr med temperaturer på mellom 26 og 71 °C. Laurence Soderblom ved U.S. Geological Survey uttalte at ''«spektrumet antyder at overflaten er varm og tørr. Det er overraskende at vi ikke kan se noen spor etter is.»''<ref name="jpl.nasa.gov" />

Oppdagelsene utløste en ny debatt om hvor mye is, eller andre frosne væsker, som kometer består av. Soderblom dro den konklusjonen at isen trolig er gjemt under skorpen eller at ''«overflaten har tørket av varmen fra solen eller at muligvis et svært mørkt sot-lignende materiale dekker Borrelly uten å etterlate noen spor på overflaten.»''<ref name="jpl.nasa.gov" />

Sonden ''[[Deep Impact (romsonde)|Deep Impact]]'' sendte 4. juli 2005 ned en mindre sonde på kometen [[Tempel 1]], som forårsaket et krater på overflaten. Hensikten var å finne ut mer om dens sammensetning. I tillegg til ''Deep Impact'', observerte romsonden ''Rosetta'' &ndash; i en avstand av ca. 80&nbsp;millioner km, hva som skjedde før, under og etter nedslaget.

Forsøket medførte den første oppdagelsen av frossent vann på en komet.<ref name="Tempel 1" /> Isen befant seg i tre små områder med et samlet areal på omkring 27&nbsp;900 m².<ref name="Tempel 1" /> Bare 6% av dette området var ren is; resten var støv.<ref name="Tempel 1" /> Forskere konkluderte enda en gang at store mengder frossent vann var skjult under overflaten.<ref name="Tempel 1" /> Disse teoretiske reservoarene av vann ble forklart som kildene til jetstrålene av fordampet vann som kommer fra Tempel 1s koma.<ref name="Tempel 1" /> Under sitt nye navn [[EPOXI]], foretok sonden en forbiflygning av [[103P/Hartley]] den 4. november 2010.

Romsonden ''[[Stardust (romsonde)|Stardust]]'' ble skutt opp 7. februar 1999. Den returnerte til jorden 15. januar 2006 med prøver som var tatt av komethalen til [[Wild&nbsp;2]]. Materialet var krystallinsk og kan dermed bare ha blitt «født i ild» med temperaturer på mer enn 1&nbsp;000 °C.<ref name="stardust1" /><ref name="stardust2" /> Ytterligere materiale som har blitt samlet inn viser at støv fra kometer ligner støv fra asteroider.<ref name="publicaffairs" /><ref name="physorg" /><ref name="wired" /> Disse nye resultatene tvang forskere til å revurdere sine tanker om kometer og forskjellen fra asteroider.<ref name="reuters" />

=== Romfartsoppdrag ===
{| class="wikitable sortable"
|-
!Navn !!  Oppdaget !! Romsonde(r) !! Besøkt !! Nærmeste<br />passering<br />(km) !! Merknader
|-
| [[21P/Giacobini–Zinner]] || 1900 || ''[[International Cometary Explorer|ICE]]'' || 1985 || style="text-align:right;"| 7800 || Forbiflyging
|-
| [[Halleys komet]] || Antikken || ''[[Giotto (romsonde)|Giotto]]'', ''[[Vega 1]]'', ''[[Vega 2]]''<br />''[[International Cometary Explorer|ICE]]'', ''[[Suisei (romsonde)|Suisei]]'', ''[[Sakigake (romsonde)|Sakigake]]''  || 1986 || style="text-align:right;"| 596 || Forbiflyginger
|-
| [[26P/Grigg–Skjellerup]] || 1902 || ''[[Giotto (romsonde)|Giotto]]'' || 1992 || style="text-align:right;"| 200 || Forbiflyging
|-
| [[19P/Borrelly|Borrelly]] || 1904 || ''[[Deep Space 1]]'' || 2001 || style="text-align:right;"| 2200 || Forbiflyging
|-
| [[Wild 2]] || 1978 || ''[[Stardust (romsonde)|Stardust]]'' || 2004 || style="text-align:right;"| 240 || Forbiflyging og retur til jorden med prøver
|-
| [[Tempel 1]] || 1867 || ''[[Deep Impact (romsonde)|Deep Impact]]'' || 2005 || style="text-align:right;"| Impaktor|| Forbiflyging og retur til jorden 
|-
| [[103P/Hartley|Hartley 2]] || 1986 || ''[[EPOXI]]'' || 2010 || style="text-align:right;"| 700 || Forbiflyging, minste undersøkte komet
|-
| [[67P/Tjurjumov-Gerasimenko]] || 1969 || ''[[Rosetta (romsonde)|Rosetta]]'' || 2014 || style="text-align:right;"| 30|| Banesonde og landing
|}