Redigerer Jul (avsnitt)

=== Julenissen ===
{{Utdypende artikkel|Julenissen}}
[[Fil:Santa-eop2.jpg|miniatyr|Det moderne bildet av julenissen er ofte sett på ham som lytter til ønskene til de aller minste i familien. {{Byline|Jacob Windham}}]]

Utgangspunktet for «julenissen» er den kristne helgen [[Nikolas av Myra]], en biskop på sørkysten av det som i dag er Tyrkia. Han var umåtelig populær også lenge etter sin egen tidsepoke, og populariteten bare tiltok ettersom feiringen spredte seg til Sørvest- og Vest-Europa. I lange tider hadde han i de tradisjonelle fremstillinger på seg både bispeskrud og [[mitra]] (bispelue), og den moderne nissedrakt, også i Norge, har tradisjonstråder tilbake til denne tremstillingsmåten. Likeså har gavefordelingen til barn bakgrunn i hans helgenbiografi, selv om den moderne julegavetradisjonen sikkert også henter kraft fra den bibelske skildring av [[de tre vise menn|vismennene fra østerland]] som bragte gaver til barnet i Betlehem.

I Frankrike ble den store barnefesten lagt til St. Nikolaus dag, 6. desember, eller Nilsmesse i norsk tradisjon. Til barnefesten var det vanlig å gi små gaver (Nikolaus-gaver) og denne skikken spredte seg til resten av Europa. På 1400-tallet ble Nikolaus selv som kom med gavene hjem til folk.<ref name="leksikon"/>

Den norske ''fjøsnissen'', altså den nisse som tilsiktes i julesangen ''[[På låven sitter nissen]]'' fra 1911, har (med unntak av navnet ''nisse'' fra Nils, Nikolaus) hjemlige røtter, men av samme slag som de ånder som går under fellesnavnet [[larer]]. Små røde nisser i moderne norsk julefolklore har kanskje norrøn [[animisme|animistisk]] bakgrunn, mens den store som deler ut gaver er en videreføring av en katolsk helgen.{{tr}} Den norske forestillingen om julenissen skyldes trolig en sammenblanding mellom nissen (tomten) og helgenen St. Nikolaus med det hvite skjegget.<ref name="leksikon"/> Den norske fjøsnissen inngikk i forestillingen om små, sjeldent synlige, vesener på gården med navn som tunkall, haugebonde, fjøskall og gardvord. Det var viktig å holde seg inne med disse underjordiske.<ref name="Ormestad"/>

Den senere og nå moderne utgave av julenissen, også utenlands, er bygd over disse gamle europeiske tradisjoner og gjenskapt av tegneren [[Haddon Sundblom]] på oppdrag for [[Coca-Cola]]. De historiske tradisjoner som opprettholder en sentral «pater familias» i julefeiringen forekommer over hele den arktiske Europa. På [[Nordkalotten]] er han beskrevet allerede på 1700-tallet, der han spenner åtte bukker for sleden og utstyrt med bjelle, sekk og stav besøker sine barn og barnebarn. På slutten av 1800-tallet kom også skikken med en utkledd gaveutdeler til Norge, men her ble de to nissetradisjonene blandet sammen. Importen av tyske nissemasker til Norge startet i 1890-årene og økte framover mot den [[første verdenskrig]]. Salget gikk snart like bra i byene som på landsbygda.<ref>Weisser-Aall, ''Julenissen og julegeita i Norge'' s. 21f</ref>

Gjennom eksempelvis [[Walt Disney]]s barnevennlige filmer har en kombinasjon av nederlandske, engelske og finske tradisjoner smeltet sammen til den «Santa Claus» (og «Saint Nicholas», «Father Christmas», «Kris Kringle», eller kun «Santa») som nå har blitt et internasjonalt [[symbol]] for julen.{{tr}} Julenissens viktigste rolle er å dele ut julegaver til snille barn.