Redigerer Hydrogen (avsnitt)

=== Elektrolyse ===
Ved vannelektrolyse spalter man vann til hydrogen og oksygen. Prinsippet er enkelt; man trenger to elektroder, en katode og en anode, senker disse ned i en beholder med vann og tilsetter spenning. Hydrogenatomene vil da trekkes mot den negative katoden, og oksygenatomene mot anoden.

2 H<sub>2</sub>O + energi → 2H<sub>2</sub> + O<sub>2</sub>

Energiforbruket ved denne prosessen er rundt 4,5 kWh/Nm³ H<sub>2</sub>, avhengig av effektiviteten på elektrolyttene.<ref>NOU Gassteknologi, miljø og verdiskaping, 2002:7</ref>

2-3 prosent av dagens hydrogenproduksjon stammer fra vannelektrolyse. Norsk Hydro benyttet elektrolyse for å produsere ammoniakk fra 1920 – tallet til 1970 da dampreformering tok over. Teknologien som ble utviklet av Norsk Hydro lever videre i [http://www.nel-hydrogen.com NEL Hydrogen] {{Wayback|url=http://www.nel-hydrogen.com/ |date=20211219004507 }}.

'''Alkaliske elektrolysører'''

En elektrolysør er et apparat for elektrolyse. Alkaliske elektrolysører er en flytende elektrolytt, bestående av vann og kaliumhydroksid (KOH) som gjør den elektrisk ledende. Det er denne typen som er verdensdominerende i dag, og Norsk Hydro Electrolysers leverer elektrolysører med en [[virkningsgrad]] på 85 %.<ref>{{Kilde www 
 |url=http://energilink.tu.no/leksikon/hydro_electrolysers.aspx 
 |tittel=Norsk Hydro Electrolysers 
 |besøksdato=2011-05-05 
 |utgiver=Energi Link 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20111201002537/http://energilink.tu.no/leksikon/hydro_electrolysers.aspx 
 |arkivdato=2011-12-01 
 }}</ref>

De største utgiftene ved elektrolyse er strømforbruket, som utgjør opp mot 80% av totalkostnadene. Både effektivitet og strømkostnader er viktig i den sammenheng.

'''Fast polymerelektrolytt elektrolyse (PEM)'''

En nyere elektrolysør bruker et fast stoff, en ioneledende polymer, som elektrolytt. Disse er fortsatt svært dyre og ikke lønnsomme i forhold til alkaliske elektrolysører.

Det er antatt at PEM-elektrolyttene i fremtiden vil få en virkningsgrad på inntil 94 %, men i dag er virkningsgraden lavere enn de beste alkaliske elektrolyttene.<ref>{{Språkikon|en|Engelsk}}{{Kilde www
 |url=http://www.eere.energy.gov/hydrogenandfuelcells/ 
 |tittel=Fuel Cell Technologies Program 
 |besøksdato=2011-05-05 
 |utgiver=US Department of Energy 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20060102134744/http://www.eere.energy.gov/hydrogenandfuelcells/ 
 |arkivdato=2006-01-02 
}}</ref>

I de siste årene er det utviklet elektrolysører som opererer ved trykk på 30 bar. Man reduserer da de kommende problemene med lagring av hydrogenet.

'''Høytemperatur dampelektrolyse'''
En tredje type elektrolyse foregår med en dampelektrolysør. Disse benytter en keramisk ioneledende elektrolytt (YSZ). Dampelektrolysører kan oppnå meget høy virkningsgrad, men dette er fortsatt ikke brukbar teknologi.<ref>Bellona Hydrogen – status og muligheter (rapport nr. 6, 2002)</ref>