Redigerer Fransk (avsnitt)

=== Uttalevariasjoner i fransk ===
Fransk er et språk hvor uttalen varierer mye fra skriftbilde til skriftbilde, og det kommer ofte an på hvilke ''[[grafem]]er'', ''[[digraf]]er'' eller ''trigrafer'' som brukes. Under følger derfor en ufullstendig oversikt over uttaleregler i det franske språket. Fordi fransk har mange unntak til sine regler, samt store dialektvariasjoner over hele verden, er dette kun en veiledende liste som i hovedsak baserer seg på uttalemønster fra den nordlige delen av Frankrike.
{| class="wikitable"
!â
|[ɑ] i ord med ''a'' med [[cirkumfleks]], som i ''âme'' (/ɑm/). [ɑ] er et arkaisk fonem som ikke eksisterer i standard fransk, men som brukes i noen dialekter.
!è
|[ɛ] i ord med ''e'' med [[gravis]], som i ''lèvre'' (/lɛvr/)
!eû
|[ø] i ord med digrafen ⟨eû⟩ med [[cirkumfleks]], som i ''jeûne'' (/ʒøn/)
!ll
|[j] dersom trigrafen ⟨ill⟩ følger en hvilken som helst vokal, som i ''paille'' (/paj/)
[ij] i de fleste tilfeller hvor ⟨ill⟩ følger en hvilken som helst konsonant, som i ''Bastille'' (/bas.tij/)
[l] dersom ⟨ll⟩ følger en annen vokal enn ''i'', som i ''salle'' (/sal/)
|-
!ai
|[ɛ] i ord med digrafen ⟨ai⟩, som i ''lait'' (/lɛ/)
!ê
|[ɛ] i ord med ''e'' med [[cirkumfleks]], som i ''forêt'' (/fɔ.rɛ/)
!ex
|[egz] foran vokaler, som i ''examen'' (/eg.za.mɛ̃/)
[eks] eller [ɛks] foran vokaler i enkelte fremmedord, som i ''Texas'' (/tɛk.sas/)
!ng
|[ŋ] i lånord med digrafen ⟨ng⟩, som ''parking'' (/par.kiŋ/)
|-
!as
|[ɑ] i ord som slutter på digrafen ⟨as⟩, som i ''las'' (/lɑ/). [ɑ] er et arkaisk fonem som ikke eksisterer i standard fransk, men som brukes i noen dialekter.
!eau
|[o] i ord med trigrafen ⟨eau⟩, som i ''beau'' (/bo/)
!ez
|[e] i ord med digrafen ⟨ez⟩, som i ''chez'' (/ʃe/)
!ô
|[o] i ord med ''o'' med [[cirkumfleks]], som i ''dôme'' (/dom/)
|-
!au
|[o] i ord med digrafen ⟨au⟩, som i ''auge'' (/oʒ/)
!ect
|[ɛ] i ord med trigrafen ⟨ect⟩, som i ''respect'' (/rɛs.pɛ/)
!g
|[g] foran ''a'', ''o'' og ''u,'' som i ''garre'' (/gar/)
[ʒ] foran ''e'', ''i'' og ''y'', som i ''genre'' (/ʒɑ̃r/)
!s
|[s] som hovedregel
[z] dersom ''liaison'' (overtrekning) oppstår mellom to ord, som i ''les hommes'' (/le.z‿ɔm/)

[z] dersom grafemet ⟨s⟩ befinner seg mellom to vokaler, som i ''poison'' (/pwa.zɔ̃/). Digrafen ⟨ss⟩ uttales derimot alltid [s], som i ''poisson'' (/pwa.sɔ̃/)
|-
!c
|[k] foran ''a'', ''o'' og ''u'', som i ''car'' (/kar/)
[s] foran ''e'', ''i'' og ''y'', som i ''ciel'' (/sjɛl/)
[s] dersom ''c'' forann ''a'', ''o'' og ''u'' har [[cedille]] (''ç''), som i ''graçon'' (/ɡar.sɔ̃/)
!er
|[e] i flerstavelsesord med digrafen ⟨er⟩ i slutten av ordet, som i ''dîner'' (/di.ne/)
[ɛr] i enstavelsesord som slutter med digrafen ⟨er⟩, som ''mer'' (/mɛr/)
!gn
|[ɲ] i ord med digrafen ⟨gn⟩, som i ''vigne'' (/viɲ/)
!ti
|[si] i enkelte ord som slutter på ⟨tie⟩, som ''démocratie'' (/de.mɔ.kra.si/)
[si] eller [sj] i en del ord som slutter på ⟨tier⟩, ⟨tiel⟩, ⟨tial⟩, ⟨tiaux⟩, ⟨tion⟩ (sistnevnte kun i substantiver), ⟨tieux⟩ og ⟨tien⟩, som ''initier'' (/i.ni.sje/) og ''nation'' (/na.sjɔ̃/)

[ti] eller [tj] dersom ''s'' står umiddelbart foran ⟨ti⟩, som i ''question'' (/kɛs.tjɔ̃/)
|-
!é
|[e] i ord med ''e'' med [[akutt aksent]], som i ''été'' (/e.te/)
!et
|[ɛ] i ord med digrafen ⟨et⟩, som i ''ballet'' (/ba.lɛ/). Bindeordet ''et'' («og») uttales derimot alletid [e]
!j
|[ʒ] foran vokaler, som i ''je'' (/ʒø/)
!x
|[ks] i de aller fleste sammenhenger, som i ''excès'' (/ɛk.sɛ/)
|}