Redigerer Fornybar energi (avsnitt)

=== Materialbruk ===
Produksjon av stål, sement, [[ammoniakk]] og plastikk førte til utslipp av 1,9 [[Giga|G]][[tonn|t]] karbon i 2015, noe som utgjorde rundt 20 % av de totale utslippene. Økende behov for disse materialene forventes å gi økt energibehov, fortrinnsvis med fossile energikilder, siden disse inngår delvis som energikilde og er del av den kjemiske prosessen. Spesielt forventes det stor økning i Asia og Afrika både på grunn av befolkningsvekst og økt levestandard.{{sfn|Smil|2017|p=186–192}} På grunn av de moderne industrisamfunnenes avhengighet av disse energiintensive materialene og utfordringer med andre produksjonsmåter, er det nødvendig å redusere bruken. Det kan skje ved redusert materialbruk i nye produkter, forbedring av virkningsgrad, økt gjenbruk og reduksjon av antall produkter basert på disse materialene.{{sfn|Smil|2017|p=183–185}} En ser for seg en fremtidig økonomi der en bruker materialer på en mer effektiv måte, og at det fremstilles mer holdbare varer, som i tillegg kan repareres og gjenbrukes. Slike tiltak er kjent som [[sirkulær økonomi]].{{sfn|Samset|2021|p=309–311}}

Overgang til fornybare energikilder vil også påvirke produksjon og avhengighet av fossile energikilder. Et eksempel er at om vindturbiner skal forsyne 25 % av verdens energibehov i 2030, så vil nye installasjoner med en samlet ytelse på {{nowrap|2,5 TW}} kreve 250 millioner tonn stål (stål til tårn og kraftledninger utelatt i overslaget). Dette stålet vil trenge 600 millioner tonn kull for å bli produsert. Produksjon av plast for selve turbinbladene vil ytterligere kreve 90 millioner tonn råolje.{{sfn|Smil|2017|p=186–192}}

Storstilt utbygging av fornybare energikilder vil øke behovet for [[sjeldne jordarter]] og metaller som kobber og aluminium. Solcelleanlegg, vindturbiner og elektriske biler krever generelt mer mineraler enn tilsvarende enheter basert på fossil energi. En typisk elbil krever seks ganger så mye mineraler som en konvensjonell bil og et vindkraftverk på land krever ni ganger mer mineralressurser enn et gassfyrt anlegg. Det er særlig mineralene litium, nikkel, kobolt, mangan og grafitt, som trengs i store mengder.<ref>{{Kilde www | forfatter= | url= https://www.iea.org/reports/the-role-of-critical-minerals-in-clean-energy-transitions | tittel= The Role of Critical Minerals in Clean Energy Transitions | besøksdato= 16. november 2021 | utgiver= IEA, Paris | arkiv_url= | dato = 2021 }}</ref>