Redigerer Folkemordet på armenerne (avsnitt)

===Tyrkia under Erdoğan===
Da outsiderne i [[Rettferdighets- og utviklingspartiet]] (tyrkisk: ''Adalet ve Kalkınma Partisi'', AKP) kom til makten etter valget i 2002 ble institusjoner etablert etter første verdenskrig utfordret, men det har bare svært små endringer i den offisielle holdningen til den armenske spørsmålet.<ref name="Dixon" /> I forbindelse med 100 årsmarkeringen og EU-parlamentets behandling av spørsmålet om folkemord uttalte Erdoğan at Tyrkia umulig kunne akseptere at hendelsene i 1915 ble betegnet som folkemord.<ref>{{Kilde www|url=http://www.theguardian.com/world/2015/apr/15/turkey-cannot-accept-armenia-genocide-label-erdogan|tittel=Turkey cannot accept Armenian genocide label, says Erdoğan|besøksdato=2018-05-30|forfattere=|dato=2015-04-15|fornavn=|etternavn=|språk=en|verk=the Guardian|forlag=|sitat=}}</ref>

[[Recep Tayyip Erdoğan]] og [[Abdullah Gül]] avviste i 2005 at det skjedde et folkemord i regi av den osmanske hæren, men erkjente at mange innbyggere i riket gjennomgikk lidelser under krigen. I 2005 ønsket Erdoğan velkommen en konferanse om saken i Istanbul og trosset da en rettslig kjennelse som forbød konferansen.<ref>{{Kilde www|url=http://www.theguardian.com/world/2005/sep/26/turkey.eu|tittel=Turkish protest over genocide conference|besøksdato=2018-05-26|forfattere=|dato=2005-09-25|fornavn=Nicholas|etternavn=Watt|språk=en|verk=the Guardian|forlag=|sitat=But Abdullah Gul, the foreign minister, stood by the the official explanation that many citizens of the Ottoman empire suffered terribly during the war. Claims of an Armenian genocide were false, he insisted}}</ref> Erdoğan har kommet armenerne mer i møte en noen tidligere leder. Tyrkiske myndigheter erkjenner at overgrep skjedde, men hevder dette skjedde på grunn av krigshandlinger der mange andre døde og benekter at det var noen form for plan om utslette den armenske befolkningen. I forbindelse med 100 årsmarkeringen for folkemordet holdt Erdoğan seg mer til den offisiell versjonen. Tyrkiske myndigheter medvirket ikke til 100-årsmarkeringen i 2015, og markerte i stedet [[slaget ved Gallipoli]] 24. april (årsdagen for starten på  folkemordet) og ikke 25. april som er årsdagen for Gallipoli.<ref name="NYTimes2015" />

Den tyrkiske statsministeren, [[Recep Tayyip Erdoğan]], inviterte i mars 2005 armenske, tyrkiske og internasjonale historikere til å danne en kommisjon for å utrede hendelsene i 1915.<ref>{{Kilde avis|tittel=A Turk Traces Her Armenian Roots|avis=Los Angeles Times|url=http://articles.latimes.com/2005/apr/17/world/fg-grandmother17|besøksdato=2018-05-26|etternavn=Zaman|fornavn=Amberin|dato=2005-04-17|side=|språk=en-US|issn=0458-3035|sitat=Last week, Turkish Prime Minister Recep Tayyip Erdogan renewed calls for a joint commission of Turkish and Armenian scholars to research the events of 1915. He said the findings would disprove claims of genocide -- an indication, said a Western diplomat who requested anonymity, that "they are not willing to consider any other outcome."The Armenian government has rejected the initiative as a ploy, and critics allege that Turkey's archives have been purged of incriminating documents.}}</ref> Armenias president svarte i sitt brev at «et forslag om å ta opp fortidens forhold kan ikke bli virkningsfullt hvis det avsporer fra å ta opp forhold i nåtid og fremtid. For å få igang en nyttig dialog, må vi skape passende og stimulerende politiske omstendigheter. Det er regjeringenes ansvar å utvikle bilaterale relasjoner, og vi har ikke rett til å delegere det ansvaret til historikere. Derfor har vi foreslått, og vi foreslår igjen, at vi uten å stille betingelser oppretter normale forbindelser mellom våre to land». Ved samme anledning sa president Robert Kocharian «en kommisjon oppnevnt av begge regjeringer kan møtes for å diskutere alle uløste spørsmål mellom våre to folk, med det formål å løse dem og komme til en felles forsåelse».

Relasjonene mellom Tyrkia og Armenia er fortsatt frosset. Tyrkia har stengt sine grenser mot Armenia pga. den pågående konflikten om [[Nagorno-Karabakh|Nagorno-Karabagh]] og det faktum at Armenia militært okkuperer 16% av [[Aserbajdsjan]]. Armenia ønsker å åpne grensen igjen, men nekter å trekke seg ut av de okkuperte områdene. De krever dessuten at Tyrkia skal anerkjenne det som skjedde under første verdenskrig som «folkemord» og gi østlige områder av Tyrkia til Armenia, som de mener at de har krav på.

Tyrkiske nasjonalister har vist til opprører i Van som eksempel på armenernes forræderi for slik å legitimere regimets behandling av armenerne.<ref name="Bloxham" /> Frykten for å måtte avstå land kan være en grunn til at Tyrkia ikke vil komme med innrømmelser.<ref name="NYTimes2015" />

Et meningsmålingsbyrå Istanbul fant i 2015 at 9 % av befolkningen mente myndigheten i landet burde bruke betegnelsen folkemord og be om unnskyldning for det som skjedde.<ref name="NYTimes2015" />