Redigerer Finland (avsnitt)

== Kultur ==
[[Fil:Midsummer in Seurasaari, Helsinki 07.jpg|mini|Folkedans under midtsommerfesten på [[Fölisön]] i Helsingfors.]]

Finland er flere ganger rangert av FN som verdens lykkeligste land.<ref name="ledende i verden" /><ref name="Halvorsen og Tveter">{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/amagasinet/i/RGQ0wx/finlands-oppskrift-paa-lykke|tittel=Finlands oppskrift på lykke|avis=Aftenposten|forfatter=Halvorsen, Bjørn Egil og Tveter, Øyvind|dato=29. juni 2023|besøksdato=8. oktober 2023}}</ref> Den finske folkekarakteren beskrives ofte som innesluttet og ordknapp. Finner forbindes også med en utholdende seighet; ''[[sisu]]''.<ref name="Halvorsen og Tveter" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.bbc.com/travel/article/20181016-how-the-finnish-survive-without-small-talk|tittel=How the Finnish survive without small talk|utgiver=BBC Travel|dato=18. oktober 2018|forfatter=Studarus, Laura|besøksdato=8. oktober 2023|språk=engelsk}}</ref><ref name="Jor 91-93">{{Kilde bok|forfatter=Jor, Finn|år=1995|tittel=Landet vestenfor øst og østenfor vest. Skrå blikk på Finland|utgivelsessted=Oslo|forlag=Aventura|side=91–93|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009031804224|isbn=82-588-1173-8}}</ref>

Finland er verdenskjent for sin [[badstue]]kultur. Det internasjonale ordet for badstue, ''sauna'', er finsk. De fleste finner har en badstue hjemme, også i byleiligheter.<ref>{{Kilde www|url=https://ich.unesco.org/en/RL/sauna-culture-in-finland-01596|tittel=Sauna culture in Finland|utgiver=UNESCO|besøksdato=8. oktober 2023|språk=engelsk}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/reise/i/7djljW/dilla-paa-badstu-bli-med-til-den-finske-saunahovedstaden-tampere|tittel=Dilla på badstu? Bli med til den finske saunahovedstaden Tampere|avis=Aftenposten|dato=6. november 2021|forfatter=Hærland, Axel Munthe-Kaas|besøksdato=8. oktober 2023}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Jor, Finn|år=1995|tittel=Landet vestenfor øst og østenfor vest. Skrå blikk på Finland|utgivelsessted=Oslo|forlag=Aventura|side=73–75|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009031804224|isbn=82-588-1173-8}}</ref>

Finland har [[allemannsrett]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.utinaturen.fi/allemansratten|tittel=Allemansrätt och -skyldigheter|utgiver=Forststyrelsen|besøksdato=15. oktober 2023|språk=svensk}}</ref> og et utstrakt friluftsliv som har mye til felles med det norske.<ref name="Jor 91-93" /> Fritidsboliger ble allemannseie i etterkrigstiden.<ref name="Halvorsen og Tveter" /><ref>{{Kilde artikkel|tittel=För byggaren vilar skärgården aldrig|avis=Hufvudstadsbladet|utgivelsessted=Helsingfors|side=24–26|dato=14. november 2021|språk=svensk}}</ref>

De kristne høytidene, først og fremst jul og påske, er offentlige fridager. [[Julenissen]] påstås å bo i fjellet Korvatunturi i Lappland.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Bergman, Anne og Ekrem, Carola|år=2020|tittel=Stora finlandssvenska festboken|utgivelsessted=Helsingfors og Stockholm|forlag=Svenska litteratursällskapet i Finland og Appell förlag|side=63–64|isbn=978-951-583-461-4|språk=svensk}}</ref> Andre viktige markeringer er [[midtsommer]]aften, [[valborgsnatten]] og uavhengighetsdagen 6. desember. Den finske midtsommerfeiringen skiller seg noe fra den svenske, blant annet med bålbrenning og badstue.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Bergman, Anne og Ekrem, Carola|år=2020|tittel=Stora finlandssvenska festboken|utgivelsessted=Helsingfors og Stockholm|forlag=Svenska litteratursällskapet i Finland og Appell förlag|side=210–231|isbn=978-951-583-461-4|språk=svensk}}</ref>

Finske [[folkedrakt]]er er mest brukt ved [[folkedans]], men kan også brukes som festplagg. Folkedraktene deles inn i vestfinske drakter, der også de finlandssvenske draktene inngår, og karelske drakter, som er enklere i uttrykket.<ref>{{Kilde www|url=https://uppslagsverket.fi/sv/view-170045-Folkdraekter|tittel=folkdräkter|forfatter=Schulmann, Maria|verk=Uppslagsverket Finland|utgiver=Svenska folkskolans vänner|besøksdato=8. oktober 2023|språk=svensk}}</ref>

=== Litteratur ===
[[Fil:Sammon puolustus.jpg|mini|''Kalevala'' har inspirert mange finske kunstnere. Her forsvarer helten Väinämöinen den magiske gjenstanden Sampo fra trollkvinnnen Louhi. {{byline|[[Akseli Gallen-Kallela]] (1896)|type=Maleri}}]]

Finlands nasjonalepos ''[[Kalevala]]'' ble sammenstilt i 1849 av [[Elias Lönnrot]], som samlet inn finsk [[folkediktning]]. Lyrikere som [[Johan Ludvig Runeberg]] og [[Zacharias Topelius]] fikk også stor betydning i den finske nasjonalromantikken, blant annet med Runebergs diktepos ''[[Fänrik Ståls sägner|Fenrik Ståls fortellinger]]''.<ref name="Simonsuuri">{{Kilde bok|forfatter=Simonsuuri, Kirsti|år=2017|artikkel=Finland, Poetry of|redaktør=Greene, Roland|tittel=The Princeton Encyclopedia of Poetry and Poetics|utgave=4|utgivelsessted=Princeton|forlag=Princeton University Press|språk=engelsk|isbn=978-0-691-15491-6}}</ref><ref name="Warburton">{{Kilde www|url=https://www.uppslagsverket.fi/sv/sok/view-170045-Litteratur|forfatter=Warburton, Thomas|tittel=litteratur|verk=Uppslagsverket Finland|utgiver=Svenska folkskolans vänner|besøksdato=7. oktober 2023|språk=svensk}}</ref>

[[Aleksis Kivi]]s roman ''Sju brødre'' (1870) regnes som den første romanen av betydning skrevet på finsk. Kivi ble etterfulgt av [[Realisme (litteratur)|realister]] som [[Minna Canth]], og så av nasjonale nyromantikere som [[Eino Leino]]. I 1920-årene kom [[modernisme]]n, først med finlandssvenske forfattere som [[Edith Södergran]], [[Elmer Diktonius]], [[Henry Parland]] og [[Gunnar Björling]].<ref name="Simonsuuri" /><ref name="Warburton" />

Finlands dramatiske 1900-tallshistorie ble tatt opp av forfattere som [[Frans Eemil Sillanpää]] og [[Väinö Linna]], som skapte en nasjonal forsoningslitteratur i realistisk stil med verk som ''[[Ukjent soldat (roman)|Ukjent soldat]]'' (1954) og ''Polarstjerne''-trilogien (1959–1962). Sillanpää ble tildelt [[Nobelprisen i litteratur]] i 1939. Flere forfattere, blant dem [[Veijo Meri]] og [[Eeva Kilpi]], bygget videre på krigslitteraturen.<ref name="Simonsuuri" /><ref name="Warburton" />

Finlandssvensken [[Tove Jansson]] skapte et barnebokunivers rundt [[Mummitrollet]], inspirert av finske skjærgårdssomre, som har blitt verdenskjent.<ref name="Simonsuuri" /><ref name="Warburton" />

[[Antti Tuuri]], [[Kari Hotakainen]], [[Sofi Oksanen]], [[Monika Fagerholm]], [[Maria Turtschaninoff]], [[Kjell Westö]] og [[Tommi Kinnunen]], som alle er oversatt til norsk, er noen av Finlands mest kjente forfattere i nyere tid.<ref name="Simonsuuri" />

=== Billedkunst ===
[[Fil:Raatajat rahanalaiset.JPG|mini|''Trälar under penningen'' (1893) skildrer [[svedjebruk]] i [[Karelen]]. Det er et av [[Eero Järnefelt]]s mest kjente folkelivsmalerier. Maleriet tilhører [[Ateneum]], Finlands nasjonalgalleri.]]

«Den finske kunstens gullalder» fra omkring 1880 til 1910 var kjennetegnet av [[nasjonalromantikken|nasjonalromantisk]] og [[realisme (kunst)|realistisk]] stil med [[Eero Järnefelt]], [[Akseli Gallen-Kallela]] og [[Albert Edelfelt]] som noen av stilskaperne. [[Robert Wilhelm Ekman]] var en viktig læremester.<ref name="Kruskopf og Bonsdorff">{{Kilde www|url=https://www.uppslagsverket.fi/sv/sok/view-170045-maaleri|tittel=måleri|forfatter=Kruskopf, Erik og von Bonsdorff, Bengt|verk=Uppslagsverket Finland|utgiver=Svenska folkskolans vänner|besøksdato=5. november 2023|språk=svensk}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Nummelin, Rolf (red.)|år=1998|tittel=Konsten i Finland: från medeltid till nutid|utgave=revidert|utgivelsessted=Esbo|forlag=Schildts förlag|isbn=978-951-50-0989-0|språk=svensk}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Valkonen, Markku|år=1992|tittel=The Golden Age: Finnish Art 1850–1907|utgave=2|andre=Oversatt av Michael Wynne-Ellis|utgivelsessted=Helsingfors|forlag=Werner Söderström|språk=engelsk|isbn=978-951-0-17570-5}}</ref>

[[Elin Danielson-Gambogi]] og [[Helene Schjerfbeck]] var blant de første kunstutdannede kvinnene i Finland. Deres malekunst dreide seg mot det [[naturalismen|naturalistiske]]. Schjerfbeck beveget seg også mot [[ekspresjonisme]]n, som ble rendyrket av kretsen rundt [[Tyko Sallinen]].<ref name="Kruskopf og Bonsdorff" />

Gallen-Kallela var den første finske monumentalmaleren. [[Hugo Simberg]] fortsatte denne tradisjonen som både maler og billedhugger.<ref name="Kruskopf og Bonsdorff" /> Simbergs maleri ''[[Såret engel]]'' (1903) har blitt kåret til Finlands nasjonalmaleri.<ref>{{Kilde www|url=https://ateneum.fi/sv/de-mest-alskade-klassikerna/|tittel=De mest älskade klassikerna|utgiver=Atenum – Finlands nationalgalleri|besøksdato=5. november 2023|språk=svensk}}</ref>

[[Walter Runeberg]] ble en av Nordens fremste billedhuggere.<ref name="Kruskopf og Bonsdorff" />

=== Museer ===
[[Fil:Seurasaari Karuna Church.jpg|mini|Karuna kirke på Fölisön friluftsmuseum. ]]
[[Fil:P6260378 DxO-1.jpg|mini|[[Finlands nasjonalmuseum]] ligger sentralt i Helsingfors. ]]
*[[Finlands nasjonalmuseum]] i Helsingfors er landets historiske og arkeologiske museum som viser landets historie fra de eldste tider til i dag. 
*[[Ateneum]] er Finlands nasjonalgalleri; også det ligger i Helsingfors . 
*[[Kiasma]] i Helsingfors er et statlig museum for samtidskunst.
*[[Fölisön]] er et stort friluftsmuseum på ei øy ved Helsingfors. Dette er et kulturhistorisk museum med tilflyttede bygningsmiljøer. 
*[[Klosterbacken]] er et museumsområde i Åbo som først og fremst er viet til håndverk.
*[[Siida (museum)|Siida]] i [[Enare]] er Finlands største samiske museum.
*[[Sveaborg]] utenfor Helsingfors er et av verdens største kystfort, i dag museum og verdensarv.
*[[Bomarsunds festning]] på [[Åland]] er kulturminne og museum
*[[Ålands Sjøfartsmuseum]] og museumsskipet, den firemastede stålbarken [[«Pommern»]], er å se i [[Mariehamn]] på Åland.

=== Musikk, dans og teater ===
[[Folkemusikk]]en i Finland står i to distinkte tradisjoner: folkeviser og spillemannsslåtter, som også kjennes fra resten av Norden, og den eldre, kalevaiske [[runesang]]en.<ref name="Häggman">{{Kilde www|url=https://www.uppslagsverket.fi/sv/sok/view-170045-Folkmusik|tittel=folkmusik|forfatter=Häggman, Ann-Mari|verk=Uppslagsverket Finland|utgiver=Svenska folkskolans vänner|besøksdato=14. oktober 2023|språk=svensk}}</ref><ref name="Biskop">{{Kilde www|url=https://www.uppslagsverket.fi/sv/sok/view-170045-Dans|tittel=dans|forfatter=Biskop, Gunnel|verk=Uppslagsverket Finland|utgiver=Svenska folkskolans vänner|besøksdato=15. oktober 2023|språk=svensk}}</ref>

Kunstmusikken fantes lenge bare i kirken og enkelte borgerhjem. Mange kristne middelaldersanger, mest på latin, ble samlet ved katedralskolen i Åbo og utgitt i ''[[Piæ Cantiones]]'' i 1582.<ref name="Layton">{{Kilde bok|forfatter=Layton, Robert|år=2011|artikkel=Finland|redaktør=Latham, Alison|tittel=The Oxford Companion to Music|utgave=digital|utgivelsessted=Oxford|forlag=Oxford University Press|isbn=978-0-19-957903-7|språk=engelsk}}</ref><ref name="Dahlström">{{Kilde www|url=https://www.uppslagsverket.fi/sv/sok/view-170045-Musikhistoria|tittel=musikhistoria|forfatter=Dahlström, Fabian|verk=Uppslagsverket Finland|utgiver=Svenska folkskolans vänner|besøksdato=15. oktober 2023|språk=svensk}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.uppslagsverket.fi/sv/sok/view-170045-Kyrkomusik|tittel=kyrkomusik|forfatter=Hansson, Karl-Johan|verk=Uppslagsverket Finland|utgiver=Svenska folkskolans vänner|besøksdato=15. oktober 2023|språk=svensk}}</ref>

Mange av de viktigste kulturinstitusjonene, som [[Finlands nasjonalopera]], [[Finlands nasjonalteater]], Helsingfors byorkester og Helsingfors musikkinstitutt, nå [[Sibelius-akademiet]], ble grunnlagt på 1800-tallet. De viktigste institusjonsbyggerne var [[Fredrik Pacius]] og [[Martin Wegelius]]. Kringkastingsorkesteret er også internasjonalt respektert.<ref name="Layton" /><ref name="Dahlström" /><ref>{{Kilde artikkel|url=https://ernie.uva.nl/viewer.p/21/56/object/122-159380|forfatter=Pikkanen, Ilona|år=2022|tittel=Theatrical societies: Finland|publikasjon=Encyclopedia of Romantic Nationalism in Europe|utgave=digital|doi=10.5117/9789462981188/ngOV8m06aObKaZbPHPXK2Vny|språk=engelsk}}</ref>

[[Jean Sibelius]] komponerte [[romantikken (musikk)|senromantiske]] tonedikt og symfonier som har blitt kjent over hele verden. Senere kjente komponister har vært [[Einojuhani Rautavaara]] og [[Kaija Saariaho]].<ref name="Layton" /><ref name="Dahlström" />

Tidlig på 1900-tallet fikk arbeiderteateret gjennomslag. På landsbygda har også amatørteater, revyteater og gammeldans<ref name="Biskop" /> stått sterkt i ungdomsforeningene.<ref>{{Kilde www|url=https://www.uppslagsverket.fi/sv/sok/view-170045-Amatoerteater|tittel=amatörteater|verk=Uppslagsverket Finland|utgiver=Svenska folkskolans vänner|besøksdato=15. oktober 2023|språk=svensk}}</ref>

Språket har alltid begrenset finsk populærmusikk til hjemmemarkedet. Finland har blitt kjent for sin engelskspråklige heavy metal-musikk med grupper som [[HIM]], [[Nightwish]], [[Apocalyptica]] og [[Children of Bodom]]. [[Lordi]] med låten «[[Hard Rock Hallelujah]]» stod i 2006 for Finlands hittil eneste seier i [[Eurovision Song Contest]].<ref name="Söderling mfl">{{Kilde www|url=https://www.uppslagsverket.fi/sv/sok/view-170045-Populaermusik|tittel=populärmusik|forfatter=Söderling, Trygve, Lindberg, Johan og Klinkmann, Sven-Erik|verk=Uppslagsverket Finland|utgiver=Svenska folkskolans vänner|besøksdato=15. oktober 2023|språk=svensk}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Karjalainen, Toni-Matti og Sipilä, Eero|år=2016|artikkel=Tunes from the Land of the Thousand Lakes: Early Years of Internationalization in Finnish Heavy Metal|redaktør=Brown, Andy R.|tittel=Global Metal Music and Culture: Current Directions in Metal Studies|side=209–226|utgivelsessted=New York og London|forlag=Routledge|isbn=978-1-138-82238-2|doi=10.4324/9781315742816-16|språk=engelsk}}</ref>

<gallery mode="packed>
Fil:Jean Sibelius 1939.jpg|[[Jean Sibelius]] er Finlands mest kjente komponist i utlandet.
Fil:KOCIS London Korea Classic 01 (7696506306).jpg|Dirigenten [[Leif Segerstam]] sammen med det finske kringkastningsorkesteret. {{byline|Den koreanske kultur- og informasjonstjenesten}}
Fil:Lordi performing at the ESC 2007.jpg|[[Hardrock]]-bandet [[Lordi]] er kjent for sine monsterlignende kostymer. {{byline|Indrek Galetin}}
</gallery>

=== Film og TV-serier ===
{{utdypende artikkel|Finsk film}}
[[Fil:Aki Kaurismäki at Berlinale 2017.jpg|thumb|upright|[[Aki Kaurismäki]] ble i 2002 første vinneren av [[Nordisk råds filmpris]]. {{Byline|Elena Ringo}}]]

Väinö Linnas krigsdrama ''Ukjent soldat'' har blitt filmatisert tre ganger (1955, 1985 og 2017), og de regnes alle som storverk innen finsk filmkunst. ''Her under polarstjernen'' (1968), regissert av [[Edvin Laine]] og basert på en roman av Linna, ble også en stor kassasuksess.<ref name="Mickwitz">{{Kilde www|url=https://www.uppslagsverket.fi/sv/sok/view-170045-Filmkonst|tittel=filmkonst|verk=Uppslagsverket Finland|utgiver=Svenska folkskolans vänner|forfatter=Mickwitz, Joachim|besøksdato=5. september 2023|språk=svensk}}</ref><ref name="Larsen">{{Kilde artikkel|url=https://lfq.salisbury.edu/_issues/48_1/agreeing_on_history_adaptation_as_restorative_truth_in_finnish_reconciliation.html|forfatter=Larsen, Mads|år=2020|tittel=Agreeing on History: Adaptation as Restorative Truth in Finnish Reconciliation|publikasjon=Literature/Film Quarterly (LFQ)|bind=48|nummer=1|issn=0090-4260|språk=engelsk}}</ref><ref name="topp 10 filmer">{{Kilde www|url=http://www.ses.fi/en/alltimetop10.asp|dødlenke=yes|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20110928150547/http://www.ses.fi/en/alltimetop10.asp|arkivdato=2011-09-28|tittel=Top 10 Films of All Time in Finland|utgiver=Finlands filmstiftelse|språk=engelsk|besøksdato=2023-10-08}}</ref>

Fra slutten av 1960-årene brakte unge regissører inn inspirasjon fra [[avantgarde|avantgardisk]] film og [[sosialrealisme]]n.<ref name="Mickwitz" /><ref>{{Kilde bok|forfatter=Kuhn, Annette og Westwell, Guy|år=2020|artikkel=Film in Finland|tittel=A Dictionary of Film Studies|utgave=2|utgivelsessted=Oxford|forlag=Oxford University Press|isbn=978-0-19-883209-6|språk=engelsk}}</ref> Noen finske TV-dramaer ble også sendt på norsk TV. «Finsk [[fjernsynsteater]]» har kommet til å bety noe mørkt, langsomt og tungsindig.<ref name="Halvorsen og Tveter" /><ref>{{Kilde www|url=https://svenska.yle.fi/a/7-1134220|tittel=Finsk fjernsynsteater påvirker nordmenn|utgiver=NRK|forfatter=Granö, Viktor|dato=27. november 2016|besøksdato=5. september 2023}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.dagogtid.no/feature/verdas-lukkelegaste-land-6.121.26698.90f773fac6|tittel=Verdas lukkelegaste land|avis=Dag og Tid|dato=26. august 2022|forfatter=Opedal, Hallgeir|besøksdato=5. september 2023}}</ref>

Noen finske spillefilmer som har slått igjennom i utlandet i nyere tid, er ''[[Mannen uten minne]]'' (2002) av [[Aki Kaurismäki]] og ''[[Fekteren]]'' (2015) av [[Klaus Härö]]. Det har også noen moderne TV-dramaer, som krimserien ''Sorjonen'' (2016–2019) i nordisk noir-stil.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Saunders, Robert A.|år=2020|tittel=Walking in (a) Bordertown: Sorjonen, Liminality, and the Spatial Imaginary of Lappeenranta|publikasjon=TV/Series|bind=18|issn=2266-0909|doi=10.4000/tvseries.4877|språk=engelsk}}</ref>

=== Massemedier ===
Finlands [[allmennkringkaster]] er [[Yle]], som samarbeider med de andre nordiske allmennkringkasterne, og [[Yle TV1]] og [[Yle Radio Suomi]] er landets mest populære TV- og radiokanaler. Den største kommersielle TV-kanalen er [[MTV3]].<ref name="Reunanen">{{Kilde www|url=https://reutersinstitute.politics.ox.ac.uk/digital-news-report/2023/finland|tittel=Finland|forfatter=Reunanen, Esa|dato=14. juni 2023|verk=2023 Digital News Report|utgiver=Reuters Institute for the Study of Journalism|språk=engelsk|besøksdato=8. oktober 2023}}</ref>

Finnene har, sammenlignet med andre land, svært høy tillit til de redaktørstyrte mediene.<ref name="Reunanen" /> Nesten alle leser aviser på enten nett eller papir.<ref>{{Kilde www|url=https://yle.fi/a/3-12635989|tittel=Nearly everyone in Finland reads newspapers, survey finds|utgiver=Yle|dato=23. september 2022|besøksdato=8. oktober 2023|språk=engelsk}}</ref> ''[[Helsingin Sanomat]]'' er Finlands største abonnementsavis, både på nett og papir, mens tabloidavisene ''[[Ilta-Sanomat]]'' og ''[[Iltalehti]]'' er Finlands mest leste på nett. ''[[Hufvudstadsbladet]]'' er Finlands største svenskspråklige avis.<ref name="Reunanen" />

=== Arkitektur og design ===
[[Fil:Alvar Aalto framför Finlandiahuset 1971-1976 SLSA 1150 foto 4448.jpg|thumb|upright|[[Alvar Aalto]] foran et av sine storverk, [[Finlandiahuset]] i Helsingfors. {{byline|Göran Schildt}}]]

Tidlig på 1800-tallet fikk den tyske arkitekten [[Carl Ludvig Engel]] ansvaret for å utforme en byplan for Helsingfors som Finlands nye hovedstad. Han tegnet mange monumentalbygg i [[Klassisistisk arkitektur|nyklassisistisk]] stil, som også ble etterlignet i mange andre byer.<ref name="Pallasmaa">{{Kilde bok|forfatter=Pallasmaa, Juhani|år=2011|artikkel=Finland, modern|redaktør=Goode, Patrick|tittel=The Oxford Companion to Architecture|utgivelsessted=Oxford|forlag=Oxford University Press|isbn=978-0-19-860568-3|språk=engelsk}}</ref><ref name="Miller">{{Kilde bok|forfatter=Miller, William C.|år=2004|artikkel=Finland|redaktør=Sennott, R. Stephen|tittel=Encyclopedia of 20th-Century Architecture|bind=1|side=867–876|utgivelsessted=New York og London|forlag=Fitzroy Dearborn|språk=engelsk|isbn=1-57958-433-0}}</ref>

Sent på 1800-tallet vokste det frem en egen finsk nasjonalromantisk arkitektur, som ikke bare var inspirert av billedkunsten, men også den samtidige [[jugendstil]]en. I 1920-årene ble stilen mer preget av [[nyklassisistisk arkitektur|nordisk nyklassisisme]]. [[Lars Sonck]] og [[Eliel Saarinen]] er blant de mest fremtredende arkitektene fra denne perioden.<ref name="Pallasmaa" /><ref name="Miller" />

Finland har fremfor alt blitt kjent for 1900-tallets [[funksjonalisme (arkitektur)|funksjonalisme]]. [[Alvar Aalto]] regnes som den mest banebrytende funksjonalisten. Aaltos formspråk lever videre i moderne finsk arkitektur, som også har tatt opp i seg mange [[minimalisme|minimalistiske]] trekk. [[Reima Pietilä]] gikk i en mer [[ekspresjonisme|ekspresjonistisk]] retning, inspirert av former i finsk natur.<ref name="Pallasmaa" /><ref name="Miller" />

Aalto vant anerkjennelse for sitt funksjonalistiske møbeldesign i 1930-årene. Finsk industridesign slo for alvor igjennom internasjonalt med «[[Scandinavian design|skandinavisk design]]» i 1950-årene. Noen kjente foretak er [[Marimekko]] (tekstiler), [[Iittala]] (glass og porselen) og [[Fiskars (selskap)|Fiskars]] (jernvarer).<ref>{{Kilde www|url=https://www.uppslagsverket.fi/sv/sok/view-170045-Konstindustri|tittel=konstindustri|forfatter=von Bonsdorff, Bengt|verk=Uppslagsverket Finland|utgiver=Svenska folkskolans vänner|besøksdato=2. september 2023|språk=svensk}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Myllyntaus, Timo|år=2010|tittel=Design in Building an Industrial Identity: The Breakthrough of Finnish Design in the 1950s and 1960s|publikasjon=Icon|bind=16|side=201–225|språk=engelsk|issn=1361-8113}}</ref><!--<ref>{{Kilde bok|forfatter=Korvenmaa, Pekka|år=2014|tittel=Finnish Design: A Concise History|utgivelsessted=London|forlag=Victoria and Albert Museum|isbn=978-1-85177-812-6|språk=engelsk}}</ref>-->

=== Matkultur ===
[[Fil:19-07-09-Karjalanpaisti-IMG 20190709 180453.jpg|thumb|upright|Karelsk gryte bestående av: kjøtt av storfe, lam og svin, laurbærblad, allehånde, dill, løk og poteter. {{byline|Ralf Roletschek}}]]

Det finske kjøkkenet er basert på mye kjøtt, fisk og grønnsaker. Utenom ferskvannsfisk, som [[lake (fisk)|lake]], har [[sild|østersjøsild]] (strömming) vært den viktigste matfisken. Det har i tillegg vært vanlig å jakte på stor- og småvilt og plukke sopp og bær som matauk.<ref name="Lönnqvist">{{Kilde www|url=https://uppslagsverket.fi/sv/sok/view-170045-Matkultur|tittel=matkultur|verk=Uppslagsverket Finland|utgiver=Svenska folkskolans vänner|forfatter=Lönnqvist, Bo|besøksdato=10. oktober 2023|språk=svensk}}</ref><ref name="Davidson">{{Kilde bok|forfatter=Davidson, Alan|år=2014|artikkel=Finland|tittel=The Oxford Companion to Food|utgave=3|utgivelsessted=Oxford|forlag=Oxford University Press|isbn=978-0-19-967733-7|språk=engelsk}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Bonekamp, Gunnevi|år=1990|artikkel=Finland|tittel=Internasjonale retter med norsk fisk|andre=Oversatt av Elvy Karterudseter|utgivelsessted=Oslo|forlag=Wennergren-Cappelen|side=21|isbn=82-7319-059-5|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011030803001}}</ref><ref name="Mäkelä og Rautavirta">{{Kilde bok|forfatter=Mäkelä, Johanna og Rautavirta, Kaija|år=2018|artikkel=Food, Nutrition, and Health in Finland|redaktør=Andersen, Veslemøy, Bar, Eirin og Wirtanen, Gun|tittel=Nutritional and Health Aspects of Food in Nordic Countries|utgivelsessted=London|forlag=Academic Press|side=127–143|isbn=978-0-12-809416-7|doi=10.1016/b978-0-12-809416-7.00005-6|språk=engelsk}}</ref>

Samene har sine egne mattradisjoner, der de har spist fisk hele året, mens rein- og viltkjøtt, bær og andre nyttevekster har vært mer sesongbetont.<ref name="Davidson" /><ref>{{Kilde bok|forfatter=Nilsson, Maria|år=2018|artikkel=Food, Nutrition, and Health in Sápmi|redaktør=Andersen, Veslemøy, Bar, Eirin og Wirtanen, Gun|tittel=Nutritional and Health Aspects of Food in Nordic Countries|utgivelsessted=London|forlag=Academic Press|side=179–195|isbn=978-0-12-809416-7|doi=10.1016/B978-0-12-809416-7.00007-X|språk=engelsk}}</ref>

Hverdagskostholdet i Finland domineres av kornprodukter og animalske produkter.<ref name="Lönnqvist" /><ref name="Mäkelä og Rautavirta" /><ref>{{Kilde bok|forfatter=Holm, Lotte m.fl.|år=2019|artikkel=The Food We Eat|redaktør=Gronow, Jukka og Holm, Lotte|tittel=Everyday Eating in Denmark, Finland, Norway and Sweden: A Comparative Study of Meal Patterns 1997–2012|utgivelsessted=London|forlag=Bloomsbury Academic|isbn=978-1-3500-8048-5|språk=engelsk}}</ref> Melkekonsumet er det største i verden per innbygger.<ref name="ledende i verden" /><ref name="Mäkelä og Rautavirta" />

[[Vodka]] har en større plass i finsk drikkekultur enn i resten av Norden.<ref name="Mäkelä mfl">{{Kilde artikkel|forfatter=Mäkelä, Pia, Tigerstedt, Christoffer og Mustonen, Heli|år=2012|tittel=The Finnish drinking culture: Change and continuity in the past 40 years|publikasjon=Drug and Alcohol Review|bind=31|nummer=7|side=831–840|issn=1465-3362|doi=10.1111/j.1465-3362.2012.00479.x|språk=engelsk}}</ref> Det tradisjonelle rugølet, [[sahti]], finnes både som salgsvare og hjemmebrygg.<ref name="Lönnqvist" /><ref>{{Kilde bok|forfatter=Rokka, Jussi|år=2013|artikkel=Finland|redaktør=Oliver, Garrett|tittel=The Oxford Companion to Beer|utgivelsessted=Oxford|forlag=Oxford University Press|isbn=978-0-19-536713-3|doi=10.1093/acref/9780195367133.001.0001|språk=engelsk}}</ref>

Finner drikker mest kaffe per innbygger av alle verdens nasjoner.<ref name="ledende i verden" />

=== Idrett ===
[[Fil:Nokia Arenan avajaiset 2.jpg|mini|Åpningskamp mellom [[Tappara]] og [[Ilves]] på Nokia Arena i Tammerfors i 2021.]]

Finland er fremfor noe en vinteridrettsnasjon. Ishockey er Finlands klart største publikumsidrett. Finland regnes blant «de seks store» som har dominert ishockeysporten. Noen kjente [[National Hockey League|NHL]]-spillere er [[Jari Kurri]], [[Esa Tikkanen]], [[Teemu Selänne]] og [[Saku Koivu]].<ref name="Jor 91-93" /><ref>{{Kilde bok|forfatter=Zeisler, Laurel|år=2012|artikkel=Finland|tittel=Historical Dictionary of Ice Hockey|side=113–114|utgivelsessted=Lanham|forlag=Scarecrow Press|språk=engelsk|isbn=978-0-8108-7863-1}}</ref>

Langrenn, skiskyting og skihopping er andre store publikumsgrener. [[Matti Nykänen]] regnes som en av verdens beste skihoppere gjennom tidene. [[Janne Ahonen]] var også blant sin tids mestvinnende skihoppere. [[Veikko Hakulinen]], [[Eero Mäntyranta]], [[Juha Mieto]], [[Marjo Matikainen-Kallström|Marjo Matikainen]] og [[Marja-Liisa Kirvesniemi]] er blant de mestvinnende langrennsløperne, og [[Hannu Manninen]], [[Samppa Lajunen]] og [[Heikki Hasu]] i kombinert.<ref name="Jor 91-93" /> Søsknene [[Kerttu Niskanen|Kerttu]] og [[Iivo Niskanen]] har vært de fremste langrennsløperne i senere år.<ref>{{Kilde www|url=https://olympics.com/en/news/niskanen-siblings-cross-country-repeat-medals-beijing-2022|tittel=Niskanen siblings make Beijing 2022 a family (medal-winning) affair|utgiver=Den internasjonale olympiske komité (IOC)|forfatter=Bregman, Scott|dato=11. februar 2022|besøksdato=5. november 2023|språk=engelsk}}</ref>

Den finske skøyteløperen [[Clas Thunberg]] ble fem ganger olympisk mester, og han var i sin tid enormt populær i Norge.<ref>{{Kilde www|url=https://www.uppslagsverket.fi/sv/sok/view-170045-ThunbergClas|tittel=Thunberg, Clas|verk=Uppslagsverket Finland|forfatter=Björkman, Ingmar|besøksdato=18. november 2023|språk=svensk}}</ref>

I første halvdel av 1900-tallet fostret Finland en rekke gode langdistanseløpere, som [[Hannes Kolehmainen]], [[Paavo Nurmi]] og [[Ville Ritola]]. Finland har også flere OL-gull i spydkasting og bryting.<ref name="Jor 91-93" /><ref name="Jørgensen">{{Kilde bok|forfatter=Jørgensen, Per|år=1998|artikkel=From Balck to Nurmi: The Olympic Movement and the Nordic Nations|redaktør=Meinander, Henrik og Mangan, J.A.|tittel=The Nordic World: Sport in Society|side=82–83 og 92–93|språk=engelsk|utgivelsessted=London|forlag=Routlegde|isbn=978-1-315-03689-2}}</ref><ref name="sommer-OL">{{Kilde www|url=https://historia.hel.fi/sv/vandpunkter/andra-varldskriget-och-den-stora-omradessammanslagningen/olympiska-sommarspelen-i-helsingfors-1952|tittel=Olympiska sommarspelen i Helsingfors 1952|utgiver=Historia Helsinki|forfatter=Pääkkönen, Leo og Marjomaa, Ulpu|dato=22. juni 2022|besøksdato=5. november 2023|språk=svensk}}</ref> [[Minna Kauppi]] er flere ganger verdensmester i orientering. Roeren [[Pertti Karppinen]] er en av Finlands mestvinnende sommerolympiere.<ref>{{Kilde www |url=https://svenska.yle.fi/a/7-1249684 |tittel=En av Finlands alla tiders OS-idrottare – men roddlegendaren Pertti Karppinen trivdes aldrig i rampljuset |utgiver=Svenska Yle |dato=2. november 2017 |forfatter=Nyman, Marianne |besøksdato=26. november 2023 |språk=svensk}}</ref> Helsingfors var vertskap for [[sommer-OL 1952|sommer-OL i 1952]].<ref name="sommer-OL" />

Finland har sjelden hevdet seg i internasjonale fotballmesterskap, men enkeltspillere som [[Jari Litmanen]] har nådd toppnivå.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/sport/fotball/i/2dEXqa/finlands-em-suksess-denne-50-aar-gamle-kongen-faar-aeren|tittel=Finlands EM-suksess: Denne 50 år gamle «kongen» får æren|avis=Aftenposten|dato=16. juni 2021|forfatter=Bergh, Nicholas|besøksdato=5. november 2023}}</ref>

[[Boball]] er en finsk form for baseball og regnes som Finlands nasjonalidrett.

Det er stor interesse for motorsport i Finland,<ref name="Jor 91-93" /> og landet har siden 1980-årene fostret flere verdensmestere: [[Keke Rosberg]], [[Mika Häkkinen]] og [[Kimi Räikkönen]] i formel 1 og [[Hannu Mikkola]], [[Tommi Mäkinen]] og [[Marcus Grönholm]] i rally.

=== Oppføring på UNESCOs lister ===
'''Verdensarvsteder'''

Oppføringer på [[UNESCO|UNESCOs]] [[verdensarvliste]] (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.

* 1991 – [[Gamle Raumo]]
* 1991 – [[Sveaborg]]
* 1994 – [[Petäjävesi gamle kirke]]
* 1996 – [[Verla tresliperi og pappfabrikk]]
* 1999 – [[Sammallahdenmäki]], gravhauger fra [[bronsealderen]]
* 2005 – [[Struves meridianbue]]
* 2006 – [[Höga kusten/Kvarken]]

'''Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv'''

Oppføringer på [[UNESCOs liste over immateriell kulturarv|UNESCOs liste]] knyttet til aktivt vern av [[immateriell kultur]] (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.

* 2020 – [[Badstue|Badstuekulturen]]
* 2021 – [[Kaustby|Kaustinen]] felespill

<gallery mode="packed">
Fil:Petäjävesi Old Church.jpg|[[Petäjävesi gamle kirke]] i Tavastland står på UNESCOs verdensarvliste. {{byline|Tiia Monto}}
Fil:Vanhan Rauman kulttuuriympäristö.jpg|Bykjernen i Raumo er bevart som en enhetlig, nordisk trehusby. {{byline|Sampo Kiviniemi}}
</gallery>