Redigerer Epilepsi (avsnitt)

== Behandling ==

===Medikamentell behandling===

Omtrent 70 % av pasienter med epilepsi blir anfallsfrie ved bruk medisiner. Antiepileptika er en hel gruppe medisiner. De gamle er [[fenemal]], [[fenytoin]] og [[karbamazepin]]. Det er mange nyere antiepileptika som også benyttes i behandlingen av alvorlige psykiatriske tilstander.

Under langvarige anfall er det vanlig å gi Stesolid (med virkestoffet [[diazepam]]) som oppløsning i [[endetarmen]] eller Buccolam / epi-status (med virkestoffet midazolam) i munnvikene eller nesen. Medikamentet suges opp raskere fra endetarmen og slimhinnene i munnen / nesten, enn om det ble gitt intamuskulært, siden væske i muskulaturen tar en del tid å gå over i blodet. Mange mennesker med epilepsi har diazepamoppløsning i lomma, eller/og på alle vanlige oppholdsteder. For barn med epilepsi kan foreldre, andre nære slektninger, venners foreldre, lærere og barnehagepersonell bli utstyrt med slike rektioler/miniklyster. I dag finnes også Epistatus [[midazolam]] som kan gis i munnen.

=== Ikke-medikamentell behandling ===

==== Kirurgisk behandling ved epilepsi ====
Kirurgisk behandling kan være et alternativ for en del pasienter som ikke blir anfallsfrie med medisiner. I Norge behandles årlig 30 – 40 pasienter med kirurgi for sin epilepsi. Av disse blir 50 %–80 % anfallsfrie – avhengig av type epilepsi. Ved epilepsikirurgi forsøker man å stoppe epilepsien ved å fjerne det epilepsigivende området i hjernen som kalle epilepsigivende fokus. Hvis det ikke foreligger et avgrenset område som kan fjernes, kan man i noen tilfeller utføre inngrep for å hindre at epileptisk aktivitet skal spre seg i hjernen og på dette vis kan man begrense omfanget av anfallene. En viktig forutsetning for epilepsikirurgi er at man kan finne et klart avgrenset område i hjernen hvor anfallene starter og som er mulig å operere uten å påføre pasienten tilleggsproblemer. Best effekt av epilepsikirurgi har man oppnådd når man kan påvise et epileptisk fokus i [[tinninglapp]]ene, men man kan også oppnå god effekt ved operasjon av andre områder av hjernen.

Epilepsikirurgi er i Norge en landsfunksjon ved [[Oslo universitetssykehus]]. Epilepsisenteret – SSE ([[Spesialsykehuset for epilepsi]]) i [[Bærum]] har landsfunksjon for utredning av pasienter før epilepsikirurgi og for behandling av visse grupper epilepsipasienter.

==== [[Vagusnerven|Vagus]] stimulator ====
Omtrent 50 pasienter får årlig operert inn en vagus-nervestimulator. Disse tilbys til pasienter som ikke blir anfallsfrie på medisiner og hvor man ikke kan tilby kirurgi. Femti prosent av pasientene har glede av stimulatoren og noen blir helt anfallsfrie.

==== Diett ====
[[Ketogen diett]] anvendes en del. Dette er en vanskelig behandling å gjennomføre, men har god effekt for noen pasienter.

=== Status epilepticus ===
Dersom de vanlige anfallene ikke gir seg etter 5-10 minutter, eventuelt etter gitt akuttmedisin, bør lege og ambulanse tilkalles med henblikk på innleggelse på nevrologisk avdeling eller intensivavdeling, eventuelt medisinsk avdeling om nevrologisk avdeling er langt unna. Status epilepticus er et sjeldent forekommende langvarig anfall som kan trenge intensiv medikamentell behandling for å stoppe anfallet. Langvarige status epilepticusanfall kan være livstruende.