Redigerer Energi i Norge (avsnitt)

===Energibruk til transport===
[[Fil:CargoNet Di 12 Euro 4000 Lønsdal - Bolna.jpg|mini|Jernbanetransport krever lite energi per tonn/km eller person/km. Noe av årsaken er den lave friksjonen mellom togets stålhjul og jernbaneskinnen, dette i kontrast til den betydelig større friksjonen mellom en bils gummihjul og veibanen. Her [[CargoNet]]s lokomotiv [[CD 312]] mellom [[Lønsdal]] og [[Bolna]] på [[Nordlandsbanen]].{{Byline|David Gubler}}]]

Transportsektoren hadde i 2019 et energiforbruk på 51 TWh utgjorde 24 % av sluttbruk av energi. Av dette stod veitransport for 74 %, kystfart 16 %, luftfart 8 % og jernbane 1,5 %. 85 % av veitransportens energibruk ble dekket av petroleumsprodukter, noe som utgjør 60 % av all sluttbruk av petroleum. Fra 1990 har bensinforbruket blitt halvert, mens dieselforbruket har blitt doblet. Andelen av andre energikilder enn petroleumsprodukter, har økt på grunn av større bruk av biodrivstoff for langtransport og at gass i større grad brukes på skip. Skipsfarten har også tatt i bruk elektrisitet. Luftfarten bruker også en del biodrivstoff. 

Elektrisitet utgjør fremdeles en liten del av energibruken innen transport, i 2019 kun 1 % totalt energiforbruk. Dette til tross for at antallet elektriske kjøretøyer har økt sterkt. I 2018 var det 140 000 elektriske biler i Norge. De aller fleste elektriske kjøretøyer er privatbiler, men det finnes også en del elektriske busser.<ref name="energibruken"/>

I 1970 var andelen av energibruken til transport 18 %, og andelen av energi til transportformål er fremdeles økende.<ref name="Faktaenergi"/> [[Vei]]transport står for en stor del av energibruken til transport, og bruken av bensin tilsvarer en energimengde på 48,5 PJ.<ref name="SSBSamf">{{Kilde www | forfatter=Brunvoll, Frode og Monsrud, Jan | url=http://www.ssb.no/natur-og-miljo/artikler-og-publikasjoner/_attachment/135474?_ts=140bef2c560 | tittel=Samferdsel og miljø 2013 - Utvalgte indikatorer fra samferdselssektoren | besøksdato=14. mai 2016 | utgiver=[[Statistisk sentralbyrå]] | arkivdato=september 2013 | ISBN=978-82-537-8728-2}}</ref> Tabellen nedenfor viser fordelingen av energi til transport.

Antallet kjøretøyer i Norge var i 2012 rundt 3,0 millioner, av disse var over 2,4 millioner personbiler og rundt 0,5 millioner lastebiler.<ref name="SSBSamf"/> Siden 1965 har bilbruken økt mye. Målt etter antall reisende, og etter personkilometer er bruken av personbil mer enn femdoblet fra 1965 til 2011. Godsmengden på vei har gått opp med 65 % siden 1970, mens godsmengden på jernbanen har vært relativt konstant.<ref name="Faktaenergi"/> Trafikkens CO<sub>2</sub>-utslipp er jevnt stigende: fra 8 millioner tonn i 1990-årene til 10 millioner tonn i 2015. For øvrig var 2,6 % av Norges totale personbilpark i 2015 [[elbil]]er.<ref>{{cite web|url=http://www.tu.no/artikler/derfor-oker-utslippene-fra-veitrafikken/350296|title=Tross stadig flere el- og hybridbiler: Derfor fortsetter utslippene fra veitrafikken å øke|work=[[Teknisk Ukeblad]]|accessdate=12. august 2016}}</ref>

Tabellen til høyre viser transportarbeidet for godstransport i Norge. Veitransporten har hatt en stor økning fra 1960 da den utgjorde bare 25 % av sjøtransporten, og stod i 2013 for nesten 17 milliarder tonnkilometer. Dermed utgjør veitransport over halvparten av det totale godstransportarbeidet. Jernbanen har fra 1960 til 2011 hatt en økning på 129 % og har en liten andel av det totale transportarbeidet.<ref name="SSBSamf"/>

{| class="wikitable" style="margin-left:1em; text-align:center; float:right; clear:right;"
|+ Utvikling av godstransport i millioner tonnkilometer per år etter transportmåte, omtrentlige tall<ref name="ITY">{{Kilde www | forfatter= | url=https://www.ssb.no/a/publikasjoner/pdf/nos_c740/nos_c740.pdf | tittel=Norges offisielle statistikk - Innenlandske transportytelser 1946-2001 | besøksdato=14. mai 2016 | utgiver=[[Statistisk sentralbyrå]] | arkivdato=2002 }}</ref><ref>{{Kilde www | forfatter= | url=http://www.ssb.no/a/aarbok/tab/tab-407.html | tittel=Innenlandsk godstransport etter transportmåte 1985 – 2012 | besøksdato=14. mai 2016 | utgiver=[[Statistisk sentralbyrå]] | arkivdato= }}</ref>
! År
! I alt
! Sjø
! Jernbane
! Vei
|-
!1946
|4091 
|2679
|687
|481
|-
!1952
|6662
|4202
|1186
|807
|-
!1960
|8741
|5854
|1056
|1493
|-
!1970
|14984
|10253
|1448
|3194
|-
!1980
|17109
|9794
|1657
|5252
|-
!1990
|26558
|9073
|1632
|8231
|-
!2000
|49194
|13674
|1775
|13017
|-
!2010
|62707
|14343
|2348
|17176
|}

Energiforbruket i fiskeflåten kommer ikke med i statistikken over transportformål, men i en egen statistikk for fiske og fangst. Energien brukt i båter og skip for fiske var i 2011 på 5,7 TWh.<ref name="Faktaenergi"/>

Biltrafikk bidrar generelt med mye luftforurensning; både eksos og slitasje av veibane og hjul står for mye lokal forurensning. I tillegg bidrar biltrafikken til en stor del av utslippene av klimagasser, rundt regnet en tredjedel av Norges utslipp. Utslippene medfører [[Menneskelig innvirkning på naturmiljøet|miljøproblemer]] som utslipp av klimagasser, forurensning, dannelse av bakkenær [[ozon]] (som er en meget giftig gass) og lokale miljøproblemer. Det er en sammenheng mellom voksende økonomi og økende transportbehov, selv om dette ikke er entydig.<ref name="SSBSamf"/>

Selv om flyreiser ikke utgjør en stor del av det totale energiforbruket, påvirker klimagassutslippene like mye, eller mer, enn bilreiser. CO<sub>2</sub> er et av bidragene fra avgassene fra fly, men kondensstriper og andre tilleggseffekter gir et tilnærmet doblet klimaavtrykk.<ref name=Aamaas>{{Kilde www | forfatter=Aamaas, Borgar  | url=http://www.cicero.uio.no/no/posts/nyheter/nordmenns-lange-reiser-er-klimaverstinger | besøksdato=15. mai 2016 | utgiver=[[CICERO]] | arkiv_url= | arkivdato=4. mai 2016  }}</ref>

En studie fra [[CICERO]] i 2016 viser at teknologiske tiltak er mest effektive for å redusere utslippene av klimagasser, ikke endrede reisevaner. Reduksjon av utslipp fra nye biler til 85 g CO<sub>2</sub> per kilometer, vil ha mye større effekt enn å doble andelen av reisende som går eller sykler.<ref name=Aamaas/>

Studien til CICERO viser også at klimagassutslipp i forbindelse med reiser har stor sammenheng med personinntekt. Den delen av befolkningen med 20 % høyest andel av inntektene har et klimaavtrykk som er 240 % større enn de 20 % av befolkningen med lavest inntekt.<ref name=Aamaas/>