Redigerer Emma Goldman (avsnitt)

== Arv og ettermæle ==
[[File:Emma Goldman.jpg|thumb|upright|Goldmans bilde, ofte ledsaget av en populær parafrase av ideene hennes – «Hvis jeg ikke kan danse, vil jeg ikke være med i revolusjonen din» – har blitt gjengitt på utallige vegger, plagg, klistremerker og plakater som et ikon for frihet.]]

Goldman var godt kjent i løpet av livet, beskrevet som – blant annet – «Røde Emma» og «den farligste kvinnen i Amerika».<ref> Avrich, Paul (2006): ''Anarchist Voices: An Oral History of Anarchism in America''. AK Press, ISBN 1-904859-27-5; s. 45. </ref> Etter hennes død og gjennom midten av 1900-tallet bleknet hennes berømmelse. Forskere og historikere av anarkisme så på henne som en stor taler og aktivist, men så henne ikke som en filosofisk eller teoretisk tenker på linje med for eksempel [[Peter Kropotkin]].<ref> Marshall (1992), s. 396–401.</ref>

I 1970 ga Dover Press ut Goldmans biografi på nytt, ''Living My Life'', og i 1972 ga den feministiske forfatteren [[Alix Kates Shulman]] ut en samling av Goldmans forfatterskap og taler, ''Red Emma Speaks''. Disse verkene brakte Goldmans liv og forfatterskap til et større publikum, og hun ble spesielt fremmet av kvinnebevegelsen på slutten av 1900-tallet. I 1973 ble Shulman spurt av en skribentvenn om et sitat av Goldman for bruk på en T-skjorte. Hun sendte ham utvalget fra ''Living My Life ''om «retten til selvutfoldelse, alles rett til vakre, strålende ting», og fortalte at hun hadde blitt formanet «at det ikke burde trenge en agitator for å danse».<ref name="Wexler_1"> Wexler (1989), s. 1.</ref> Skribentvennen gjorde en uttalelse basert på disse følelsene som har blitt et av de mest kjente sitatene tilskrevet Goldman, selv om hun sannsynligvis aldri sa eller skrev det akkurat som sådan: «Hvis jeg ikke kan danse, vil jeg ikke være med i revolusjonen din.»<ref> Shulman, Alix Kates (desmber 1991): [https://web.archive.org/web/20051217133141/http://sunsite3.berkeley.edu/Goldman/Features/dances_shulman.html «Dances with Feminists»], ''Women's Review of Books'', '''IX'''(3).</ref> Variasjoner av dette faste uttrykket har dukket opp på tusenvis av T-skjorter, knapper, plakater, klistremerker på støtfangere, kaffekrus, hatter og andre gjenstander.<ref name="Wexler_1"/>

Kvinnebevegelsen på 1970-tallet som «gjenoppdaget» Goldman ble ledsaget av en gjenoppstått anarkistisk bevegelse, som startet på slutten av 1960-tallet, som også gjenopplivet vitenskapelig oppmerksomhet til tidligere anarkister. Veksten av feminisme satte også i gang en viss revurdering av Goldmans filosofiske arbeid, med forskere som påpekte betydningen av Goldmans bidrag til anarkistisk tankegang i hennes tid. Goldmans tro på verdien av [[estetikk]] kan for eksempel sees i senere påvirkninger av anarkisme og kunst. På samme måte får Goldman nå æren for å ha betydelig innflytelse og utvidelse av aktivismens omfang i spørsmål om seksuell frihet, reproduktive rettigheter<ref>[https://sexogpolitikk.no/hva-er-seksuelle-rettigheter/ «Hva er seksuelle rettigheter?»], ''Sex og politikk''</ref> og ytringsfrihet.<ref> Marshall (1992), s. 408–409.</ref>

Goldman har blitt blitt framstilt i en rekke skjønnlitterære verk gjennom årene, blant annet [[Warren Beatty]]s film ''[[Reds]]'' fra 1981, der hun ble spilt av [[Maureen Stapleton]], som vant en [[Oscar for beste kvinnelige birolle|Oscar for sin opptreden]]. Goldman har også vært en rollefigur i to Broadway-musikaler, ''Ragtime ''(1996), basert på en roman med samme tittel fra 1975 av [[E.L. Doctorow]] (også utgitt på norsk)<ref>[https://www.nb.no/items/8bd3378cb8680977ec88969dc8eefc66?page=0&searchText=Doctorow ''Ragtime''], visning på Nasjonalbiblioteket</ref> og ''Assassins'' (1990). Skuespill som skildrer Goldmans liv er blant annet [[Howard Zinn]]s skuespill, Emma;<ref>Zinn, Howard (2002): [https://archive.org/details/emmaplayintwoact00zinn ''Emma: A Play in Two Acts about Emma Goldman, American Anarchist'']. South End Press. ISBN 0-89608-664-X.</ref> [[Martin Duberman]]s ''Mother Earth'';<ref> Duberman, Martin (1991): [https://archive.org/details/motherearthepicd00dube ''Mother Earth: An Epic Drama of Emma Goldman's Life'']. St. Martin's Press. ISBN 0-312-05954-X.</ref> [[Jessica Litwak]]s ''Emma Goldman: Love, Anarchy, and Other Affairs'' (om Goldmans forhold til Berkman og hennes arrestasjon i forbindelse med McKinleys attentat); [[Lynn Rogoff]]s ''Love Ben, Love Emma'' (om Goldmans forhold til Reitman);<ref> [https://web.archive.org/web/20080105063608/http://www.doollee.com/PlaywrightsR/rogoff-lynn.html Lynn Rogoff] hos ''Doollee.com: The Playwrights Database''. Arkivert fra [http://www.doollee.com/PlaywrightsR/rogoff-lynn.html originalen] 5. januar 2008.</ref> [[Carol Bolt]]s ''Red Emma'';<ref>Wexler (1989), s. 249.</ref> og [[Alexis Roblan]]s ''Red Emma and the Mad Monk''.<ref>Vincentelli, Elisabeth (21. august 2018): [https://ghostarchive.org/archive/20220101/https://www.nytimes.com/2018/08/21/theater/review-red-emma-and-the-mad-monk-the-tank.html «Review: Besties With Rasputin in ’Red Emma and the Mad Monk’»], ''The New York Times''. Arkivert fra [https://www.nytimes.com/2018/08/21/theater/review-red-emma-and-the-mad-monk-the-tank.html originalen] 1. januar 2022.</ref> [[Ethel Mannin]]s roman ''Red Rose'' fra 1941 er også basert på Goldmans selvbiografi.<ref> Mannin, Ethel (1941): ''Red Rose: A Novel Based on the Life of Emma Goldman (’Red Emma’)''. Jarrolds.</ref> 

[[Jens Bjørneboe]] skrev et drama om kalt ''Røde Emma'', sceniske fortelling om anarkisten Emma Goldman og hennes trofaste «medsoldat», Aleksander Berkman. Bjørneboe ga manuskriptet til en gruppe norske litterære anarkister (de noenlunde samme som også sto bak aksjonsgruppa «Røde Emmas Aksjonsteater»)<ref>Frøshaug, Johannes Hellstrand (25. april 2019): [https://www.vartoslo.no/cirkus-verdensteater-grnerlokka-hausmania/henning-dahl-rebellen-som-lurte-henry-kissinger-pa-besok-i-oslo-vises-som-teaterstykke/200918 «Henning Dahl – rebellen som lurte Henry Kissinger på besøk i Oslo. Vises som teaterstykke»], ''Vårt Oslo''</ref> som startet et forlag, Bjørnsons grav, for å utgi boken. Det kom i 1976, en drøy måned eller to etter Bjørneboes bortgang. Til tross for muntlig avtale gikk forfatterens familie til sak for å få boken stoppet.<ref>Kongsvik, Dag (udatert): [https://www.nytid.no/bjorneboes-kanskjemest-sjeldne-bok/ «Bjørneboes kanskje mest sjeldne bok»], ''Ny Tid''</ref> ''Røde Emma'' ble ikke fullført, og var også Bjørneboe siste verk, og en planlagt del II om Emma Goldmans opphold i Russland etter utvisning fra USA i 1919 ble aldri skrevet. Stykket har siden blitt satt opp, blant annet av den selvstendige teatergruppen [[Grusomhetens Teater]] på [[Trøndelag Teater]] i 2022,<ref>[https://www.trondelag-teater.no/forestillinger/rode-emma «Røde Emma av Jens Bjørneboe. Gjestespill fra Grusomhetens Teater»]</ref><ref> [https://www.trondelag-teater.no/pressemelding/grusomhetens-teater-med-rode-emma-gjester-trondelag-teater «Grusomhetens Teater med “Røde Emma” gjester Trøndelag Teater»], ''Trøndelag Teater''</ref>

[[Fil:Red Emma's Cathedral Street location.jpg|thumb|Red Emma's Bookstore Coffeehouse i Baltimore.]]
Goldman har blitt hedret av en rekke organisasjoner som er navngitt til hennes minne. Emma Goldman Clinic, et helsesenter for kvinner som ligger i [[Iowa City]] i [[Iowa]], valgte Goldman som en navn «i anerkjennelse av hennes utfordrende ånd.» <ref> [https://web.archive.org/web/20080108084728/http://www.emmagoldman.com/about/about.htm «About Us»], ''The Emma Goldman Clinic''. 2007. Arkivert fra [http://www.emmagoldman.com/about/about.htm originalen] 8. januar 2008</ref> Red Emma's Bookstore Coffeehouse, en infobutikk i [[Baltimore]] i [[Maryland]] adopterte navnet hennes ut fra deres tro «på ideene og idealene som hun kjempet for hele livet: ytringsfrihet, seksuell og rasemessig likhet og uavhengighet, retten til å organisere seg i våre jobber og i våre egne liv, ideer og idealer som vi fortsetter å kjempe for, også i dag.»<ref> [https://web.archive.org/web/20080506062044/http://www.redemmas.org/section/About/emma/ «Red Emma's Bookstore Coffeehouse: Who is Red Emma?»], ''Red Emma's Bookstore Coffeehouse''. Arkivert fra [originalen] 6. mai 2008</ref>

FLAX Foundation i Østerrike opprettet i 2020 to priser i Emma Goldmans navn for innovativ forskning. Prisene gis til «talentfulle og engasjerte forskere som jobber med spørsmål knyttet til feminisme og ulikhet, og som bidrar til et samfunn med større sosial rettferdighet, likhet og solidaritet». Det er to typer priser: Emma Goldman-prisene og Emma Goldman-snøballprisene som blir delt ut årlig. Med prisen kommer også en premiesum på 50 000 euro – tilsvarende til over 570 000 norske kroner.<ref name="flax-foundation">[https://www.flax-foundation.net/awards «Awards]», ''FLEX Fundation''</ref><ref name="uit">[https://uit.no/nyheter/artikkel?p_document_id=823771&fbclid=IwAR1Vv2ryxpFiz884paGUhO0RgHnuV5mQzJbPYshL5BqDZfh2H90aZjk8Rzk «Høythengende pris til UiT-forsker»], ''UiT, Norges arktiske universitet''</ref> Emma Goldman-snøballprisene er mindre, 10 000 euro hver, og de deles ut til forskere i tidlig karriere som er nominert av Emma Goldman-prisvinnerne.<ref name="flax-foundation"/>

For 2023 gikk prisen til norske og samiske [[Eva Maria Fjellheim]], som den første i Norge, som mottok den i [[Wien]]. Hun er doktorgradskandidat ved Senter for samiske studier ved [[Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet]]. Prisen fikk hun blant annet for sin forskning knyttet til maktforhold mellom [[urfolk]] og myndigheter når [[vindkraft]] bygges ut i samisk reindriftslandskap i Norge, aktualisert av Høyesteretts avgjørelse i [[Fosen-saken]] som handler om samiske rettigheter i møte med statlige og kommersielle interesser.<ref>Andersen, Louise Holst (9. september 2023): [https://www.itromso.no/nyheter/i/4o8a1V/uit-forsker-mottok-internasjonal-pris-veldig-inspirerende «UiT-forsker mottok internasjonal pris: – Veldig inspirerende»], ''iTromsø''</ref><ref name="uit"/>