Redigerer Elektrisk motor (avsnitt)

==== Oppbygging og virkemåte ====
[[Fil:Stator and rotor by Zureks.JPG|thumb|En demontert asynkronmotor med rotoren til venstre og [[stator]]en til høyre. Øverst på statoren er koblingsboksen der ledningene fra kraftsystemet tilknyttes. Legg merke til de små kobberplatene mellom skruene i koblingsboksen. Ved å koble om på disse kan en bestemme om motorens statorviklinger skal være koblet i ''[[vekselstrøm#Stjernekobling|stjerne]]'' eller ''[[vekselstrøm#Trekantkobling|trekant]]''. Ved å bytte om på to av tilførselsledningene kan en dessuten få motoren til å rotere motsatt veg.]]

[[Fil:Rotor 'colivie de veverita'.gif|thumb|Rotorviklingen til en asynkronmaskin i form av en såkalt burvikling, komplett øverst og bare burviklingen nederst.{{Byline|Nicolae Coman}}]]

På samme måte som andre motortyper består asynkronmotoren av en ytre stillestående stator og  rotoren med tilkoblet aksling. I statorens indre periferi er det spor der viklingene er plassert, disse tilknyttes kraftsystemet, se bildet til høyre. Selve ''statorhuset'' kan være utført i lettmetall, mens [[støpejern]] eller sveiste stålplater er vanlig for større maskiner. ''Statorkjernen'' der viklingene ligger i utstansede spor og som skal lede det magnetiske feltet er laget av blikkplater. Blikket er typisk 0,4 til 0,6&nbsp;mm tykt og platene er isolert fra hverandre med lakk.<ref>[[#REM|Svein Bua m.fl.: ''Roterende elektriske maskiner'' side 114.]]</ref> Dette er beskrevet tidligere for likestrømsmotorene som laminert blikk. De utstikkende delene av blikket, altså den delen av det utstansede blikket som ligger mellom sporene, kalles ofte for ''tenner''.

Rotoren er som bildet til høyre viser sylindrisk. Det er bygget opp av blikk med spor til lederne. I hovedsak består den av tre deler, nemlig en indre bærende del, laminert blikk bygget opp på samme måte som statorens blikk, i tillegg til rotorledere eller viklinger. For mindre motorer kan blikket være direkte festet til akslingen, mens for større er blikket festet til et såkalt ''rotorkryss''. Når det gjelder viklingene viser ikke bildet til høyre hvordan disse egentlig er konstruert, men illustrasjonen nedenfor viser utformingen når det laminerte blikket er fjernet. Av denne tegningen skjønner en hvorfor typen rotorviklinger kalles ''burvikling''; den ser ut som et bur.{{Efn|Engelsk navn er Squirrel-cage rotor, norsk oversettelse: ekornbur-rotor}} Et annet navn er kortslutningsrotor. Kortslutningsviklingene er laget av aluminium eller kobber, de består av staver (''rotorstaver'') som er parallelle med akslingen og i hver ende kortsluttet av en ring. Rotoren har ikke noe spesielt antall poler, det er andre fysiske forhold som bestemmer dens utformingen.<ref>[[#REM|Svein Bua m.fl.: ''Roterende elektriske maskiner'' side 115-115.]]</ref> På grunn av rotorens svært enkle form blir motortypen billig ved produksjon, samt at vedlikeholdet blir meget enkelt.<ref>[[#EMS|F. Moeller og P. Vaske : ''Elektriske maskiner og omformere'' side 152]]</ref>

En annen type rotor er den viklede rotoren med sleperinger. Den rotoren har viklinger nesten som på en likestrømsmotor. Viklingenes terminaler er ført ut til tre sleperinger som via børster, ledninger og kontakter kan ha forbindelse med eksterne reostater. Vanligvis er viklingene i denne typen rotor stjernekoblet. I slike maskiner må det være like mange poler i rotoren som i statoren. Hensikten med eksterne motstander tilknyttet rotoren er å påvirke startegenskapene, i tillegg til at også turtallet kan justeres i normal drift. Denne maskintypen er dyrere enn den enklere utgaven med kortslutningsrotor.<ref>[[#REM|Svein Bua m.fl.: ''Roterende elektriske maskiner'' side 116.]]</ref>  Lenger ned blir denne motortypen forklart mer inngående.