Redigerer Drammen (avsnitt)

== Historie ==
[[fil:Physisk oeconomisk Beskrivelse over Lier Præstegield i Aggershuus Stift i Norge - no-nb digibok 2009101913001-21.jpg|thumb|Kart over Lier prestegjeld fra 1761, bebyggelsen i daværende Bragernes og Strømsø nederst på kartet.]]
De første tegn på menneskelig aktivitet i Drammensområdet er 6000–7000 år gamle [[helleristning]]er på [[Åskollen]] og ved Skogerveien. Den største helleristningen på [[Åskollen]] viser en elg. 

I [[vikingtiden]] ble området kalt Dramn eller Drofn, et norrønt ord som kan bety «bølger». På denne tiden stod vannet 4-5 meter høyere enn i dag, og fjorden strakte seg opp til Ryghkollen. I denne epoken seilte langskipene opp fjorden Drofn, og i [[Snorre]]s kongesagaer står det at [[Olav den hellige]] gjemte seg for [[Knut den mektige]] i Dramm fjord. I vikingtiden fikk Drammensområdet også sin første helgen, [[Hallvard Vebjørnsson|Sankt Hallvard]], som ble drept og deretter senket i Drammensfjorden i 1043, med en møllestein om halsen. Han ble senere skytshelgen for [[Oslo]] og har siden middelalderen vært avbildet på Oslos [[segl|bysegl]].

Grunnlaget for Drammens eksistens er tømmerressursene og Drammenselva (Dramselva). Beliggenheten ved vassdraget og tømmervirket som kunne hentes ut fra de omliggende områdene gav grunnlag for industri og annet næringsliv. Det foregikk utstrakt [[trelasthandel]] med Nederland og Danmark allerede på 1200-tallet. På 1500-tallet hadde Drammensvassdraget omfattende tømmerfløting, og ved fossene ble det bygd sagbruk. Norges viktigste trelasthavn for sin tid ble anlagt her, og 1715 fikk ladestedene Bragernes og Strømsø hver for seg kjøpstadsrettigheter. 

[[ladested|Ladestedene]] ved Drammenselva ble tidlig landets viktigste arena for eksport av trelast. Allerede på midten av 1700-tallet ble det eksportert dobbelt så stort kvantum trelast som fra [[Oslo|Christiania]], det samme som fra alle de øvrige havnene i Oslofjorden til sammen. Skipstrafikken var høy og kontinuerlig. 

=== Trelasthandel og byens grunnleggelse ===
[[Fil:Drammen bybrua 1892.jpg|miniatyr|Fotograf: Lindahl, Axel ]]
[[Fil:706. Parti av Drammen - NB bldsa OTO0605 A.jpg|thumb|Parti av Drammen 1860–1900 {{Byline|[[Ole Tobias Olsen]] (1830–1924) / [[Nasjonalbiblioteket]]}}]]
[[Fil:Bragernes kirke med omgivelser før brannen.jpg|thumb|Bragernes kirke med omgivelser før brannen]]
[[Fil:Brannen på Bragernes sett fra Strømsø.jpg|thumb|Brannen på Bragernes sett fra Strømsø]]
[[Fil:100. Drammen seet fra Brandposten - NB bldsa AL0100.jpg|thumb|«Drammen seet fra Brandposten» på 1880-tallet{{Byline|[[Axel Lindahl]] (1841–1906) / Nasjonalbiblioteket}}]]
[[Fil:Wind Bound Lerwick around 1880.jpg|miniatyr|[[Fullrigger|Fullriggeren]] Maella fra Drammen, utenfor [[Lerwick]], [[Shetland]], i ca. 1922]]
Rundt år 1800 bodde det mellom fem og seks tusen mennesker i ladestedene Strømsø og Bragernes. Langs hovedgatene langs elva dominerte store bygårder og sjøboder lengst ut mot elva, der varetransporten skjedde. Bebyggelsen strakte seg på Bragernes fra Brakerøya og opp til Landfalløya. På Strømsø-siden fra Tangen opp mot Grønland. Bak rekken av bygårder lå et indre gateløp med mer uensartet bebyggelse. Bak denne lå hager, jorder og grønne enger oppover mot dalsidene. Gatenavnet Engene forteller om en gammel ferdselsåre langs byens enger.

Den 19. juni 1811 ble byen grunnlagt, da Bragernes og Strømsø ble slått sammen til kjøpstaden Drammen. Brua fra Bragernes til Strømsø sto ferdig i 1813 til tross for store protester fra kjøpmennene på Bragernes, som fryktet handelslekkasje.  Allerede i 1789 foreslo [[Peder Anker]] at man skulle bygge bru mellom Bragernes og Strømsø, men fikk det først vedtatt i 1803. Brua var først og fremst tiltenkt varetransport og militær beredskap, ikke fri ferdsel mellom bydelene. Det var bom på Bragernes, og folk måtte betale [[bompenger]] for å passere over brua. Brua var bygget i [[Støpejern|jern]].

Tidlig på 1800-tallet var det stor forskjell på fattige og rike. Det fantes nesten ingen offentlige institusjoner eller velferdsgoder. Av offentlige institusjoner fantes kirkene, men også her var det private innslaget merkbart: Velstående abonnerte på [[kirkestol]]er og betalte for de beste gravstedene. Den vanligste geskjeft var håndverk. På [[tollbod]]en arbeidet [[Toller (yrke)|tollerne]], som var statlige [[Embedsmann|embetsmenn]]. [[Fogd]]en som sto for skatteinnkrevingen, hadde politimyndighet med [[vekter]]e til å ta seg av lov og orden. Fogden utstedte [[reisepass]] og hadde kontroll med utlendinger som var bosatt her.

Drammens første [[politi]]korps ble stiftet i 1813 og bestod av en [[fullmektig]] og to betjenter. Fullmektigen Hans Paludan<ref>{{Kilde www|url=https://troelswinther.dk/getperson.php?personID=I33147&tree=TW1|tittel=Hans Paludan f. 29 dec. 1785 d. 27 jun. 1842|besøksdato=2022-02-04|verk=troelswinther.dk}}</ref> ble utnevnt til [[politimester]] to år senere, med funksjonstid 1815–1829.<ref>[https://www.dagsavisen.no/fremtiden/nyheter/2016/01/04/onkel-politi-far-lengre-reisevei/ «Onkel Politi får lengre reisevei»,] ''[[Dagsavisen]]'' 4. januar 2016</ref> Han ble senere fogd i [[Skien]]. Om han og hans kones reise fra Danmark til Norge under den engelske [[blokade]]n i 1813, fortelles at skipet ble stanset av engelskmennene, men at den nygifte unge frue rørte dem slik at ekteparet, [[Francis Bull]]s oldeforeldre, fikk gå i land likevel.<ref>[[Francis Bull]]: ''Tradisjoner og minner'' (s. 52), forlaget Gyldendal, Oslo 1945</ref> 

Fra midten av [[1800-tallet]] ble det klart at råvaresituasjonen ikke var god nok i Drammensvassdraget. Trelasthandleren [[Wilhelm Gutzeit]], som var den første formann i [[Drammen Handelsstands Forening]], flyttet Gutzeit-imperiet til [[Nedre Glomma]], og [[Fredrikstad]] overtok Drammens posisjon som den ledende utførselshavnen for trelast.

=== Bybrannen i 1866 ===
{{Se også|Liste over norske bybranner}}
I 1866 opplevde Drammen en bybrann på [[Bragernes]]-siden. Mellom 12 og 13. juli brant 388 eiendommer fra [[Waagardsløkken]] til [[Brakerøya]]. En av disse var [[Bragernes kirke]]. Tomteeierne ønsket å bebygge tomtene sine på ny og sette nye tømmerhus på de gamle kjellerne. Slik hadde det alltid vært. Store branner hadde herjet mange ganger. Men brannen i 1866 hadde helt andre konsekvenser enn tidligere branner: {{formatnum:5000}} ble husløse, og mange måtte ty til en teltleir. 

Kun fem måneder etter brannen var nye bygningsvedtekter på plass. Et helt nytt gatenett var prosjektert med rette gater og kvartaler med avkuttede hjørner. Med jevne mellomrom ble det anlagt brede branngater på 30 alens bredde (19 m) for å hindre en ny brann i å spre seg. ([[St. Olavs gate (Drammen)|St. Olavs gate]], Erik Børresens allé og Losjeplassen er slike branngater). [[Bragernes torg]] ble regulert til en 50 meter bred plass ved enden av brua. [[Foreningen for Drammens forskjønnelse og gavn]] ble stiftet i 1870, og trådte til med planting av alleer i de brede gatene.

Byplanleggerne ønsket å bygge offentlige praktbygg og underholdning for å støtte næringslivet. Planleggerne utlyste arkitektkonkurranser for de viktigste bygningene omkring og i nærheten av byens store nye torg. Den svenske arkitekten [[Emil Victor Langlet]], som hadde tegnet Stortingsbygningen, fikk tegne [[Drammens Børs|Børsen]] (1868–1870) og [[Drammens Teater]] (1869–1870). Ruinen etter Bragernes gamle kirke fra 1600-tallet sto i veien for reguleringssjefens siktelinje på Gamle Kirkeplass. Nå ble det utlyst konkurranse om ny kirke som ble lagt opp på høyden ovenfor torget og i siktelinjen fra brua. Konkurransen om byens nye storslåtte kirkebygg ble holdt året etter brannen. Den nye gotiske kirken sto ferdig få år senere. Kirken lå ikke lenger ved torget der folk gikk, men lå romantisk tilbaketrukket i en park. Rådhuset ble bygd  på samme tid, og snart kom sykehuset og nye store skolebygg.

I lang tid hadde myndighetene forsøkt å påby murhus, mens norske beboere insisterte på trehus. I Drammen ble det tillatt trehus i kun én etasje. Byplanleggerne tenkte langsiktig, de tenkte at stigende tomtepriser etter hvert gjøre det ulønnsomt å bygge annet enn murhus i flere etasjer. Tomteeierne den gang fant snart ut at de kunne bygge trehus der loftet var innredet, dermed fikk husene i realiteten to etasjer. Disse ''drammenshus'' ligner samtidige hus i andre norske byer med tilsvarende reguleringsbestemmelser. Noen murte forretningsgårder ble imidlertid oppført i tiårene etter brannen, men ikke i det antall planleggerne håpet.

I 1870 ble det utarbeidet en gatestruktur tilsvarende den på Bragernes, for de brente deler av Strømsø. Dermed ble bysentrum mye mer konsentrert enn før brannen. Man fikk et mer kompakt bymessig område, omgitt av lav trehusbebyggelse på rommelige tomter. Folk med ressurser bygget hus også i randsonen rundt byen. Bykjernen fikk mer karakter av forretningsstrøk. Drammens store nye park ble anlagt med slyngende stier og med velholdt beplantning. Landbruket forsvant også ut av byen i løpet av 1800-tallet. Bragernesåsen som hadde vært beitemark, ble beplantet med trær og fikk spaserveier. En noe tilsvarende utvikling skjedde på Strømsø etter 1870, men her overlevde trehusbebyggelsen på nordvestre del til langt inn på 1900-tallet.

=== Skipsfartsbyen Drammen ===
Det utviklet seg også en omfattende [[skipsfart]] i forbindelse med trelasthandlene, og den fortsatte til langt ut på 1970-tallet, lenge etter at trelasthandelen var borte fra Drammen.  I 1880 var Drammen landets fjerde største sjøfartsby etter [[Arendal]], [[Stavanger]] og [[Oslo]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.skipet.no/skip/sjofartsbyer/drammen/sjofartsbyen-drammen|tittel=Sjøfartsbyen Drammen|besøksdato=2021-10-05|språk=no|verk=Skipet|forlag=Norsk skipsfartshistorisk selskap}}</ref>

Her er en liste over noen av rederiene som holdt til i Drammen.<ref>{{Kilde www|url=https://skipshistorie.net/Rederier%20alfabetisk.pdf|tittel=Oversikt over publiserte rederier|forlag=Skipshistorie.net}}</ref>
{| class="wikitable"
|+
!Rederi
!År
!Antall
skip
|-
|A. F. Borch
|1912–1924
|11
|-
|Alexander Bruusgaard
|1914–1928
|6
|-
|Karl Bruusgaard
|1903–1963
|23
|-
|Martin H. Bruusgaard
|1895–1917
|16
|-
|Sigurd Bruusgaard
|1909–1987
|18
|-
|Bruusgaard & Kiøsterud
|1888–1975
|112
|-
|Chr. Lehland Egelien
|1916–1924
|6
|-
|Finn Friis
|1902–1932
|21
|-
|Gyldenløve A/S
|1907–1966
|4
|-
|Per I. Hagen
|1963–1993
|22
|-
|Hans Kiær
|1848–1944
|50
|-
|Pehrson & Wessel
|1875–1873
|28
|-
|Skamarkers Rederi A/S
|1954–1961
|3
|-
|Tandberg & Møinichen
|1948–1962
|6
|-
|Tronstad Brug A/S
|1956–1978
|4
|}

=== Industribyen Drammen ===
[[Fil:Drammen16202 Drammen Jernstøperi ed1.jpg|miniatyr|Drammens Jernstøperi på Tangen i Drammen.]]
Handelsbyen ble langsomt forvandlet til en industriby. Dampsager ble anlagt flere steder. En viktig industrigren i Drammen var teglverkene. Da den tyske ringovnen kom i bruk fra 1870, ble det mulig å starte industriell produksjon av teglsten under kontinuerlig brenning. Med nye tyske metoder for fremstilling av øl ble bryggeriene tidlig industrialisert og det ble opprette mange bryggerier i Drammen. I 1847 ble [[Drammens Jernstøberi|Dammens Jernstøberi]] opprettet. Gjennom 1800-årene ble virksomheten utvidet til å bli en av landets viktigste jernprodusenter av ovner, maskiner, kraner og skip. I 1899 ble Drammens Elektriske Bureau, forløperen til [[National Industri]], startet med metalltrådtrekkeri og en [[Transformator|transformato]]<nowiki/>rfabrikk. Tekstilfabrikkene var mange og store. Skotøy ble produsert i Drammen så det monnet. De Forenede Skofabrikker (grunnlagt 1903) produserte {{formatnum:50000}} par sko årlig. Ved slike fabrikker var det de gamle håndverksfagene som i større eller mindre grad ble industrialisert og mekanisert.

Da høvelmaskiner kom i bruk i 1860-årene og kunne masseprodusere bygningsmaterialer, var det mulig å fremstille ferdig foredlede produkter av tømmerstokken. Av tømmeret kunne også fremstilles tremasse som ble brukt til å lage papir og kartong. Langs Drammenselva grodde slike papirmassefabrikker opp. [[Treforedlingsindustri]]en ble Drammens første storindustri. Skogeierne organiserte i november 1907 [[Drammensdistriktets Skogeierforening]] som en av de første i landet for å forhandle samlet med treforedlingsindustrien.

Omkring år 1900 og frem til ca. 1920 hadde Drammen sin økonomiske storhetstid. I årene 1914–1920 utgjorde trevareindustriens produkter ca. 95 % av Drammens samlede eksportverdi. I mellomkrigsårene begynte nedgangen i treforedlingsindustrien. Rundt 1970 var de fleste treforedlingsbedriftene langs elven lagt ned. 

En ny bybru stod ferdig i 1936, denne var laget av betong og sto fram til den ble revet i 2021. I 1845 ble Norges første hermetikkfabrikk startet opp i Drammen av industrigründeren [[Christian August Thorne]]. Denne fabrikken var den første av sitt slag i Norge å produserte en rekke fiskehermetikk som blant annet ansjos, og dreiv i Drammen fram til 1864 da fabrikken ble flyttet til Moss. 

I 1866 fikk Drammen [[jernbane]]forbindelse, til [[Randsfjorden]] via [[Hokksund]]. Banen til hovedstaden ble åpnet i 1872. Den nye byen hadde dermed jernbaneforbindelse og en ny stor stasjonsbygning på Strømsø, som fikk sitt sentrum flyttet opp til bybrua. Drammen utviklet seg på slutten av 1800-tallet til et jernbaneknutepunkt med forbindelser til mange kanter: [[Drammensbanen]], [[Vestfoldbanen]], [[Randsfjordbanen]] og [[Krøderbanen]]. På 1900-tallet kom [[Sørlandsbanen]] til. [[Drammen stasjon]] ble knutepunktet for denne jernbanetrafikken, bl.a. med stort verksted for lokomotiver og vogner. 

På 1800-tallet var Drammen arena for flere viktige politiske begivenheter. I 1848 ble den første [[fagforening|arbeiderforening]] i Norge startet av [[Marcus Thrane]] i Drammen. [[Alexander Graham Bell]] var på Børsen i Drammen i august 1877 for demonstrere hans oppfinnelse telefonen. I august 1880 ble Drammen telefonanlegg åpnet med 20 abonnementer og i 1881 ble det anlagt telefonlinje mellom Drammen og Mjøndalen. I 1881 foregikk «torgslaget» på Bragernes Torg i Drammen, da militære styrker skjøt varselskudd mot streikende arbeidere. En arbeider ble drept i det han ble rammet av en rikosjetterende kule.

Fortsatt var elvekanten mest attraktiv for alle slags virksomheter. På grunn av fabrikkene og tømmerindustrien, opplevde Drammen en innbyggereksplosjon mellom 1845 og 1900 med en tredobling av innbyggertallet. Drammen fikk gradvis tydeligere definerte «strøk». Omkring fabrikkene vokste det frem arbeiderstrøk. På hver side av den gamle bybrua vokste sentrum sammen med jernbanestasjonen og torgene. Det kom gasslykter i gatene. Byen fikk et kommunalt gassverk som lyste opp byens gatelykter helt til elektrisiteten kom til byen i 1903. Elektrisiteten ble tatt i bruk som kraftkilde og førte til store forandringer i industrien. Drammens Elektriske Burau ([[National Industri]]) ble grunnlagt i 1899.
[[Fil:A S Drammens Elektriske Bane.jpg|miniatyr|Trolleybuss fra A/S Drammens Elektriske Bane.]]
I 1909 fikk Drammen [[Skandinavia]]s første [[trolleybuss]], på folkemunne kalt ''eletrikken'', senere forkortet ''trikken''. Trolleybussen ble nedlagt i 1967.

Tendensen til å bygge offentlige institusjoner fortsatte utover 1900-tallet. Men nå var det befolkningen og ikke næringslivet som sto i fokus. Det ble bygget flere store skoler i bydelene, og Drammen Sykehus gjennomgikk flere store utbygginger. I 1920-årene fikk byen også en kommunal sykepleie. Og byen fikk, som andre større norske byer, sin offentlige badeanstalt for folk som ikke hadde bad hjemme.

Mellomkrigstiden var en vanskelig tid med vareknapphet og nesten kontinuerlig arbeidsløshet. Først i årene rett før krigen løsnet det litt. Den nye [[drammensbrua (bybro)|drammensbrua]] ble åpnet for biltrafikk i 1937. Så kom verdenskrigens fem år, men da oppgangen i årene før krigen skulle videreføres i 1946, var det materialknapphet som bremset. 1950-60-årene forandret byen seg dramatisk, og mye av den sammenhengende trehusbebyggelsen langs de gamle innfartsveiene ble revet. Boligsaken sto i fokus, og i Drammen kulminerte planene i 1960-årene med boligblokkene på Åssiden, som ble innlemmet i byen 1951, og på Fjell.

Norges første kjøpesenter ble bygget på [[Brakerøya]] i 1968, [[CC Drammen|CC sentret]].<ref name=":3">{{Kilde www|url=https://www.dt.no/5-57-2285868|tittel=(+) Visste du at Alexander Graham Bell var i Drammen?|besøksdato=2024-01-04|dato=2024-01-01|fornavn=Kristin|etternavn=Hovda|språk=no|verk=Drammens Tidende}}</ref>

Et privatfly krasjet på Holmen i 1969, det var orkestret [[Bent Sølves-ulykken|Bent Sølves]]. Flyet hadde tatt av på [[Oslo lufthavn, Fornebu|Fornebu]] med kurs mot [[Linköping]] men snudde på grunn av dårlig vær og fikk stans på motoren, alle seks personene omkom.<ref name=":3" />

[[Fil:Drammen sentrum september 1969.tif|thumb|Drammen sentrum september 1969]]

=== Drammen etter 1970 ===
[[Fil:Drammenselva2.JPG|thumb|right|Restaurant «Skutebrygga» på Bragernes kai med Bragernes elvepark i bakgrunnen{{Byline|Helge Høifødt}}]]
{{Utdypende artikkel|Byutviklingen i Drammen}}
På 60 og 70-tallet forandret næringslivet seg igjen. Papirfabrikkene forsvant. Byens nye næringsvei ble logistikk og varehandel, som det hadde vært på 1700-tallet. Eldre småhus ble revet for å rydde plass for kontor- og forretningsbygg og tettere boligbebyggelse. [[Drammensbrua]] sto ferdig i 1975. Med 70-årene kom også kjøpesentrene utenfor byen og skapte nye knutepunkter. Etter 1970 var privatbilen definitivt et allemannseie, og bysentrum ble oppsplittet av trafikkårer med kaos i rushtrafikken som resultat. Familier flyttet ut fra sentrum og til de nye ytre bydelene. Befolkningsveksten stoppet en periode helt opp. På et tidspunkt kunne det se ut som byen skulle ødelegges av miljøproblemene knyttet til trafikk og en meget forurenset elv. [[E134]] gikk rett over byens torg, og elva tok imot utslipp fra 15 papirfabrikker og {{formatnum:100000}} innbyggere. I samarbeid mellom berørte kommuner, Miljøverndepartementet og fylket kom de store tiltakspakkene «Kloakkrammeplanen» og «Miljøpakke Drammen» på plass i 1986. Elva ble renset og tilrettelagt for rekreasjon. Det er nå badevannskvalitet i elva, og den er igjen en av Norges beste lakseelver.
[[Fil:Elveparken1.jpg|thumb|right|Del av "Elveparken", sett fra Holmenbrua{{Byline|Petter Ulleland}}]]
[[Fil:Elveparken2.jpg|thumb|right|Del av "Elveparken", sett fra Holmenbrua{{Byline|Petter Ulleland}}]]

Idékonkurransen ''Drømmen om Drammen'' i 1987 ble det idémessige fundamentet for forandringene som skulle komme. Vinnerforslagets ideer sees tydelig i dagens Drammen. Veipakke Drammen ble til i 1991 og var en løsning på byens store trafikkproblemer. Det ble bygget ringvei rundt byen, med tunnel gjennom Bragernesåsen og E134 ble lagt i tunnel i Strømsø-åsen. Ny motorveibro ved siden av den gamle utvidet E18 fra to- til firefelts vei. Som et tiltak for å bedre bymiljøet ble prosjektet ''Ny Giv For Kollektivtransporten'' startet i 1993 og videreført i 1997, og BLID-prosjektet(''Bedre Luft I Drammen'') startet i 1999. Det ble igangsatt tiltak som skulle oppmuntre til anskaffelse av elbiler, panteordninger for å stimulere til overgang til piggfrie vinterdekk uten piggdekkgebyr, og holdningskampanjer for å sykle og bruke beina. Drammen har satset på å tilrettelegge for alternativer til privatbilen.

I 1999 gikk byutviklingen over i en mer intensiv fase gjennom en bredt anlagt strategiprosess – ''Drammen 2011''. Visjonen ''Naturbania'' – den urbane byen med nærhet til marka, var ett av fremtidsbildene. Ideen var å satse på utvikling sentralt i byen, som skulle fremstå som en selvstendig, komplett by med urbane kvaliteter, nærhet til naturgoder og kulturelt mangfold, kultursatsing og et attraktiv høgskole- og studentmiljø. Det var bymiljøkvaliteter som skulle trekke nye innbyggere til byen. Denne visjonen fikk bred tilslutning blant både politikere og innbyggere. Etter dette har utviklingen gått raskt, og befolkningsveksten har igjen skutt fart.

4. juni 1997 var det en bombe-eksplosjon i Konnerudgata. [[Hells Angels]] hadde plassert en bilbombe på utsiden av MC klubben [[Bandidos]]. En forbipasserende kvinne døde og hennes mann, som satt i samme bil, ble alvorlig skadet, totalt ble 22 mennesker skadet. Bygningene rundt ble skadet, Bandidos bygningen brant og raste sammen og også fabrikken til [[Drammens Is|Drammens is]] ble også hardt skadet.<ref name=":3" />

=== 2000–2023 ===
De senere årene har sentrumsområder konstant vært under konstruksjon, oppdatering eller rehablitering. Dette har normalt skjedd del for del, for eksempel har torgene på både [[Bragernes]] og [[Strømsø]] blitt oppdatert og rehablitert. Disse gikk fra å være bilvennelige til og bli nærmest bilfrie områder, eneste som ferdes her er nå busser, drosjer og andre essensielle. Fra 2022 og årene fremover er det forbindelsen mellom Bragernes og Strømsø som gjennomgår en oppdatering, da [[Bybrua (Drammen)|bybrua]] som forbinder er revet og ny bygges koordinert og samordnet med jernbanen. Denne får egne trapper ned til plattformene på [[Drammen stasjon]]. Brua vil følge samme tema som torgene. Fotgjengerne vil få et fem meter bredt fortau på nedstrøms side og et to meter bredt oppstrøms, mens de enveisregulerte sykkelveiene på begge sider av brua blir 2,2 meter brede. Brua vil også bli benyttes av busser, drosjer og andre essensielle. prosjektet forventes en ferdigstilling i 2025.<ref>{{Kilde www|url=https://www.drammen.kommune.no/om-kommunen/organisasjon-administrasjon/prosjekter/bybrua/|tittel=Bybrua|besøksdato=2023-08-22|dato=2023-03-30|fornavn=Sist endret: Facebook|etternavn=Drammen kommune|språk=no|forlag=Drammen kommune|sitat=Bybrua fra 1936 er revet. Arbeidet med å etablere ny bybru er godt i gang. Den nye brua skal stå klar til bruk høsten 2025.}}</ref> 

Langs [[Drammenselva]] har det også vært mange prosjekter. Tidligere var elva viktig for transport av folk og varer, mens den nå har fått parker, strender og turveier som følger elva på begge sider. Noen større parkanlegg som kan nevnes er [[Fjordparken]] som ligger på Bragernessiden, [[Bragernes strand]], ''Elveplassen'' som er parkområdet mellom [[Ypsilon (bro)|Ypsilon bru]] og [[Øvre Sund bru]], [[Fajanseparken]] og [[Hotvedt Strand]] som begge ligger nedstrøms for Øvre Sund på Bragernessiden. på Strømsøsiden er det [[Gyldenløve Brygge]], [[Jernbanekaia]], [[Grønland brygge]] og [[Sunlandsfjorden (turvei)|Sunlandsfjorden]] som er en turvei som går langs elva fra Øvre Sund frem til [[Landfalløybrua]] på [[Gulskogen]].

====Kommunale visjoner og slagord====
* «Drømmen om Drammen» – idékonkurranse utlyst av Drammen kommune på slutten av 1980-tallet<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/meninger/i/kJARB/droemmen-om-drammen|tittel=Drømmen om Drammen|besøksdato=2021-05-28|forfattere=Per Anders Madsen|dato=2011-05-30|språk=nb|verk=www.aftenposten.no|sitat=Idékonkurransen «Drømmen om Drammen» lød den gang, på slutten av 80-tallet, som en ond spøk, men skulle vise seg å legge grunnlaget for store forandringer. Miljø-, kloakk,- og veipakker kom på plass. Ny giv for kollektivtransport, promenader på hver side av elven, badeplasser, kunnskapspark, store torg, elegante brospenn, nye grøntanlegg. Ekstremoppussingen har fått byroms- og byutviklingspriser til å drysse ned over Drammen rådhus. Og mennesker til å strømme til byen.}}</ref>
* «Naturbania» – kommunens visjon for kommuneplanen som ble vedtatt av Drammen kommunestyre i 2003, og deretter fornyet i kommuneplanen av 2008 <ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.drammen.kommune.no/tjenester/arealplan-kart-seksjonering-oppmaaling/kommuneplaner-retningslinjer/planbeskrivelsen/3.-strategi-for-byutvikling/|tittel=3. Strategi for byutvikling|besøksdato=2021-05-28|dato=2019-11-01|fornavn=|etternavn=|språk=no|verk=Drammen kommune|sitat=Denne første samlede strategiske kommuneplanen for Drammen i nyere tid (2003) har gitt synlige resultater og erfaringer med langsiktig strategisk byutviklingsarbeid og legger opp til en videreføring av «Naturbania-strategien» som lå til grunn for kommuneplanen av 2003 og 2008, men har lenger og større tids- og veksthorisont, som også tar utgangspunkt i muligheter gitt av Buskerudby strategiske plansamarbeid. Valget om å legge et lenger tidsperspektiv til grunn i DRAMMEN 2036 tar utgangspunkt i muligheter og utfordringer i den konkrete situasjonen nå: (---)}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.kommunal-rapport.no/article/66406!/|tittel=Måleorgie i Naturbania|besøksdato=2021-05-28|forfattere=Ole P. Pedersen|dato=2007-04-24|språk=no|verk=www.kommunal-rapport.no|sitat=Et problem er at slik målstyring kan bli vel rigid, hvis den ikke suppleres med gode, konkrete mål knyttet til hvert enkelt år. De finner jeg svært få av. I en by der politikerne tør å vedta at de bor i Naturbania, «en tett, mangfoldig og levende by i et vakkert landskap», må vi forlange mer. Vi får vite at 940 står i barnehagekø per 1. mars i år. Hva var målet?}}</ref>
*«Look to Strømsø» – i 2009–2010 arrangerte Drammen kommune idékonkurransen «En by å leve i!» om utviklingen av Strømsø. Hensikten med konkurransen var å belyse hvordan man kan tilrettelegge for en energieffektiv og klimanøytral byutvikling med respekt for den historiske byen. [[Norconsult]] og Alliance Arkitekter vant med forslaget «Look to Strømsø». Utviklingen av Strømsø var områdeprosjekt i [[FutureBuilt]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/osloogviken/slik-skal-drammen-sentrum-se-ut-1.7086650|tittel=Slik skal Drammen sentrum se ut|besøksdato=2021-05-28|dato=2010-04-19|fornavn=Camilla|etternavn=Wernersen|språk=nb-NO|verk=NRK|sitat=Mandag ble vinnerne av idékonkurransen om utvikling av Strømsø sentrum i Drammen kåret med store ord og visjoner. {{!}} Vinneren "Look to Drammen" vant med sitt fokus på grønne lunger, bilen ut av sentrum og energisparing. Skissen skal danne utgangspunktet for hvordan bydelen Strømsø skal utvikles de neste tiåra.}}</ref>
* «Et godt sted å leve» – kommunens visjonen er at en kommune som har gode tilbud til innbyggerne innenfor alle livets faser vil være et godt sted å leve. Innbyggernes opplevelse av Drammen kommune som et godt sted å leve vil bygge kommunens omdømme og bidra til at visjonen nås. Målet med visjonen er sted hvor innbyggerne er inkludert og finner sin plass i storsamfunnet, og har gode opplæringstilbud, boliger tilpasset livets ulike faser, attraktive arbeidsplasser, et variert handels- og servicetilbud, stor bredde i både organiserte og uorganiserte aktivitets- og fritidstilbud, godt utbygd infrastruktur og et trygt omsorgstilbud.<ref>https://www.drammen.kommune.no/politikk-samfunn/planer/grafisk-profil/visjoner-og-verdier/</ref>
==== Prosjekter i byutviklingen fra 1995 til 2011 ====
* Ny [[Narvesen]] kiosk på Bragernes Torg: da Narvesen skulle fornye kontrakten om leie av kiosk på torget, satte kommunen som vilkår at den nye kiosken var tilpasset arkitekturen på torget.
* Kloakkrammeplanen
* Miljøpakke Drammen
* Veipakke Drammen
* [[Union Scene]] allsidig kulturhus i gamle fabrikklokaler
* Strandpromenaden på hver side av elva med badestrand på Bragernes
* Holmenokken – Rekreasjons øy midt i elva med turstier og badestrand
* 1998: Åpning av restauranten Skutebrygga. Kommunen bekostet bryggefasiliteter som ferskvann og landstrøm
* 2001: Åpning av den nye kinoen [[Drammen Kino AS|KinoCity]] ved [[Bragernes torg]]
* 2003: Åpning av Glass brasserie og bar ved elvebredden. Kommunen bekostet oppussingen av bryggeområdet, mens private investorer bygget restauranten.
* 2004: Åpning av [[Drammen busstasjon]]; byggeprosjektet kostet i alt 27 millioner kroner
* 2004: Gjenåpning av [[Bragernes torg]] etter oppussing med nye torgboder, kunstisbane om vinteren og en torgscene. Bragernes torg ble kåret til Norges beste uterom i 2005
* 2006: Innvielse av Bruparken skatepark og grøntområde, under motorveibrua. Bruparken ble kåret til Norges beste uterom i 2008
* 2007: Innvielse av [[Papirbredden]] – Drammen kunnskapspark. Kunnskapsparken rommer et mangfold av ulike virksomheter, organisasjoner og prosjekter som alle har fokus på kunnskapsutvikling og nyskapning: tre høyskoler, bibliotek, bokhandel, karrieresenter og et innovasjonsmiljø
* [[Fil:Drammensbadet 2018 pano.jpg|miniatyr|Drammensbadet på Marienlyst i Drammen.]]2008: Åpning av [[Drammensbadet]] – Norges største badeanlegg og svømmehall
* 2008: Innvielse av [[Ypsilon (bro)|Ypsilon]] gangbrua – brua vant senere flere priser
* 2011: Åpning av [[Øvre Sund bru]] (høsten 2011)
* 2011: Gjenåpning av [[Strømsø torg]] etter totalrenovering
* 2018 [[Bragernes torg]] ble i [[2018]] gjenåpnet etter siste fase av renoveringsprosjektet.<ref>{{Kilde www|url=https://drm24.no/nyheter/apnet-nye-bragernes-torg-med-konsert-og-gratis-frokost-18102654|tittel=Nå er nye Bragernes torg åpnet og bussholdeplassene i bruk|besøksdato=2021-06-04|språk=nb-no|verk=Drammen Live24|arkiv-dato=2021-05-09|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210509163927/https://drm24.no/nyheter/apnet-nye-bragernes-torg-med-konsert-og-gratis-frokost-18102654|url-status=død}}</ref>

==== Senere prosjekter ====
* 2019: Byggestart for [[Drammen sykehus|Drammens nye sykehus]]. Sykehuset skal etter planen være i full drift sommeren 2025.<ref>{{Kilde www|url=https://vestreviken.no/om-oss/nytt-sykehus-i-drammen|tittel=Nytt sykehus i Drammen|besøksdato=2021-04-29|språk=no|verk=Vestre Viken|sitat=14. oktober 2019 var det offisiell markering av byggestart på den nye sykehustomten i Drammen, etter flere måneder med klargjøringen av tomten. {{!}} På det gamle industriområdet på Brakerøya er det mye som har blitt revet og ryddet før byggestart. {{!}} Sykehuset skal bygges i perioden frem til 2024, med testing og fortløpende innflytting i 2024–2025.}}</ref>

* 2021: Planlagt byggestart for Drammen Helsepark, en næringsklynge i samme område som Drammens nye sykehus. På området skal det ligge et hotell, forskningsbedrifter, utdanningsinstitusjoner, butikker, kafeer og boliger. Drammen Helsepark er en del av det interkommunale prosjektet [[Fjordbyen Lier og Drammen]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.mynewsdesk.com/no/drammen-helsepark/pressreleases/byggestart-foer-aarsskiftet-3081792|tittel=Pressemelding: Byggestart før årsskiftet|besøksdato=2021-05-28|dato=2021-03-18|språk=no|verk=Mynewsdesk|forlag=Drammen Helsepark}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.drammenhelsepark.no/helseparken-prosjektet/helseparken-en-forlengelse-av-byen|tittel=Helseparken – en forlengelse av byen|besøksdato=2021-04-29|verk=www.drammenhelsepark.no|arkiv-dato=2021-04-29|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210429001316/https://www.drammenhelsepark.no/helseparken-prosjektet/helseparken-en-forlengelse-av-byen|url-status=yes}}</ref>
*2022 Sommeren [[2022]] starter rivning av [[Bybrua (Drammen)|bybrua]]. Dagens bybru er 15 meter bred, mens den nye brua kommer til å bli 19,4 meter bred. Fotgjengerne vil få et fem meter bredt fortau på nedstrøms side, mens sykkelfeltene på begge sider av brua blir 2,2 meter brede. Det beregnes en byggetid på tre år noe som betyr at brua forventes å stå ferdig i [[2025]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.drammen.kommune.no/om-kommunen/organisasjon-administrasjon/prosjekter/bybrua/|tittel=Bybrua|besøksdato=2021-06-04|språk=no|verk=Drammen kommune}}</ref>