Redigerer Dansk Vestindia (avsnitt)

== Dansk Vestindia i dag ==
[[Fil:USVI St. Thomas Charlotte Amalie Danish streetname.JPG|thumb|Amerikanerne har beholdt de danske gate- og stedsnavnene. Gateskilt i Charlotte Amalie, St. Thomas. {{Byline|Martin Lie}}]]
[[Fil:Charlotte Amlie from Paradise Point Wade.jpg|thumb|Utsikt over havnen i Charlotte Amalie.]]
[[Fil:Rum distillery ruins St Croix USVI.jpg|thumb|Ruiner etter et [[Rom (brennevin)|romdestilleri]] på St. Croix.]]

Det meste av St. Jan er i dag omdannet til et [[naturreservat]] og har beskjeden bebyggelse. Regnskogen har gjenerobret områdene til de tidligere sukkerplantasjene, og de fleste ruinene etter plantasjetidene er urørte. Mange steder på øya er det fortsatt spor etter det brutale slaveopprøret i 1733.

Den tette jungelen på St. Thomas, som skapte lange slitsomme dager for de første nybyggerne med Kjeld Jensen og Erik Nielsen Smit, er for lengst borte, og kun få steder på øya kan man i dag se rester etter plantasjebygningene. Men den danske fortiden er likevel godt synlig. I en liten park ved parkeringsplassen i Charlotte Amalie står en byste av Christian IX som ser mot Fort Christian, og gatene har fremdeles de danske gatenavnene som Dronningens gade, Prinsens Tværgade og Strandstræde. I tillegg har mange av butikkene referanser til dansketiden, som Royal Dane Mall og A. H. Riise Mall. St. Thomas er i dag en moderne turistdestinasjon og en av de største cruisehavnene i Karibia.

På St. Croix nådde slaveriet og sukkerproduksjonen sitt høydepunkt i dansketiden, men i dag er det ingen jordbruksproduksjon på øya. På øyas østside har den salte passatvinden fjernet det meste av vegetasjonen og etterlatt spredte buskvekster. Midt på øya vokser sukkerrørene fremdeles vilt, mens vestsiden er dekt av tropisk skog med pukkenholt, [[mahogni]] og [[guava]]. Øyas to byer, Christiansted og Frederiksted, preges ikke så sterkt av turismen som Charlotte Amalie. Mye av den opprinnelige bebyggelsen fra 1700– og 1800-tallet er bevart, og på byenes kirkegårder står fortsatt de hvite marmorstøttene med etternavn som ender på –sen. Mange av plantasjebygningene finnes fortsatt, mange som ruiner, men noen restaurert. Av øyas hundre sukkermøller finnes nær to tredjedeler fremdeles, hvor seildukene er borte og tretakene har råtnet, mens murverket fortsatt står intakt. 

Dansk Vestindia ble befestet med fire fort. Fortet på St. Jan er i dag kun ruiner og utilgjengelig på grunn av vegetasjonen, men det var her det første store slaveopprøret fant sted i 1733. I Christansted ligger det vel bevarte Christiansværn, åsted for det andre store slaveopprøret i julen 1759. I Frederiksted ligger Fort Frederik, hvor det siste slaveopprøret fant sted og endte med slaveriets avskaffelse 3. juli 1848. Fort Christian i Charlotte Amalie ble påbegynt i 1671 og er Jomfruøyenes eldste bygning. Det ble frem til 1983 brukt til politistasjon.

Innbyggerne i Dansk Vestindia er i dag amerikanske statsborgere, men har ikke stemmerett ved presidentvalgene. De amerikanske Jomfruøyer har én plass i [[Kongressen (USA)|kongressen]], men denne har kun stemmerett i komitéene og ikke i plenumsavstemninger. Øyene har siden 1970 blitt styrt av en folkevalgt guvernør som blir valgt for en fireårsperiode.