Redigerer Curaçao (avsnitt)

=== Skatteparadis ===
[[Fil:Banco de Venezuela, Curazao, Korsou, Curacao.JPG|mini|Gatebilde fra Willemstad.]]
Under andre verdenskrig, da Nederland var okkupert av Tyskland, flyttet flere nederlandske selskaper sine hovedkontorer til Curaçao. [[Curaçao International Trust Company]] (CITCO) ble etablert for å representere utenlandske selskaper.<ref name="Rojer"/> 

Etablering på Curaçao hadde også skattefordeler.<ref name="Rojer"/> Etter andre verdenskrig økte etterspørselen etter bank-, finans- og konsulenttjenester. Det indre selvstyret De nederlandske Antiller fikk i 1954 innebar også frihet til å selv bestemme skatte- og finanssaker. Utenlandsselskaper fikk gunstige skattevilkår, der skatten på overskudd lå på 2,4–3&nbsp;%. I 1955 ble Nederlands avtale med USA om unngåelse av [[dobbeltbeskatning]] utvidet til også å gjelde De nederlandske Antiller.<ref name="financialsecrecyindex">[http://www.financialsecrecyindex.com/PDF/Curacao.pdf ''Narrative report on Curaçao''] {{Wayback|url=http://www.financialsecrecyindex.com/PDF/Curacao.pdf |date=20160422095805 }}, Tax Justice Network, 2015.</ref> Dette førte til et oppsving i finanssektoren som varte til midten av 1980-årene, da USA endret sin skattelovgivning.<ref name="Rojer"/>

Da Aruba skilte lag med De nederlandske Antiller i 1986 stammet 40&nbsp;% av statsinntektene fra skatt på utenlandsselskaper.<ref name="Bulmer-Thomas 2012, s. 372">Bulmer-Thomas 2012, s. 372.</ref> På Curaçao utgjorde denne kilden over halvparten av statsinntektene. I 1987 kunngjorde USA at skatteavtalen opphørte ved utgangen av året. Dermed var ikke De nederlandske Antiller lenger et attraktivt sted for internasjonale selskaper. Inntektene fra skatt på slike selskaper gikk ned fra 400 millioner [[Antillansk gylden|antillanske gylden]] i 1985 til 110 millioner antillanske gylden i 1988.<ref name="financialsecrecyindex"/> Finanssektoren ble gradvis svekket og dreide aktiviteten over til fondsvirksomhet.<ref name="financialsecrecyindex"/>