Redigerer Buss (avsnitt)

===Busstyper etter fremdriftsmiddel===
====Dampbuss====
{{Hovedartikkel|Dampbuss }}
Buss som dampkraft som fremdriftsmiddel var blant de første busskjøretøyer med mekanisk drift helt tilbake til midten av 1800-tallet, som var raskt avløst av forbrenningsmotorbussen ved å ha mindre motorpålitelighet i operativ virksomhet. Den første dampbussen i Norge er den framhjuldrevne «Alpha» bygget av den norske ingeniør [[Paul Henningsen Irgens]] (1843-1923) i året 1899. De ble oppgitt i mellomkrigstiden, men var tatt fram av og til i forbindelse med motortest basert på dampmaskinprinsippet. 
====Buss med frontmotor====
Buss med frontmotor som fordeles i ulike typer som [[snutebuss]] og [[trambuss]] gjennom tidene, representerte den enkelte busskonstruksjonen som tillatt en enkel og billig buss for bussoperatørene. På en snutebuss er motoren satt på forpartiet foran, under eller bak forakselen. På frembygde buss som trambuss i 1930-1960 perioden er motoren dels i passasjerkabinen i en motorkasse tildekket med et deksel ved sjåførplassen. 
====Buss med undergulvmotor/midtmotor====
Buss med midtmotor egentlig har en undergulvmotor under gulvet i karosseriet som er noe høyere, selv hvis man har gode plassforhold og lavt støynivå. Om man vil begrense akseltrykket fra begge aksler i et busskjørtøy, er midtmotorkonstruksjonen det beste valget, men er mer komplisert og vanskelig for servicepersonell som trenger god tilgjengelighet til motormaskineriet.

Den første kjente bussen med midtmotor er den sveitsiske Orion-bussen ved året 1906 som enkeltbuss eller dobbeltdekkerbuss, som blant annet var solgt på de britiske øyene. Bussene som var i produksjon mellom 1900 og 1910, hadde horisontale rekkemotorer med en eller to sylindre, noen ganger med to separate motor i det samme kjøretøyet.<ref>Trucks and Buses, s. 244</ref> De var populært, men raskt falt ut av favøren fordi motorplasseringen var for langt forut for sin tid.<ref name=buses34>Buses, s. 34</ref> Dette konseptet ble gjenopptatt på nytt i USA i 1920-tallet, blant annet da Philadelphia hadde et prosjekt hvor en buss hadde en horisontal motor med tolv sylindre som å genere elektrisk kraft. Da Twin Coach-bussen kom i 1927, hadde den nemlig sidemonterte motor - det var først i 1933 White presenterte den første bussen med midtmotor, White Model 68 «City Coach».<ref name=buses34/> Hall-Scott utviklet den såkalte pannekakemotoren, men denne nyvinningen inspirerte Büssing til å bygge den første trambussmodellen med midtmotor, Type 900 TU i 1936 med en kraftig dieselmotor. Trambuss med midtmotor vant fram etter krigens slutt.<ref>Deutsche Omnibusse, s. 102</ref>
====Hekkmotorbuss====
[[File:Model 718 - 41 Passenger - New York City Omnibus Corporation - (3593428904).jpg|thumb|250px|Yellow Coach 718 i New York City Omnibus Corporation bussflåte.]]
Buss med hekkmotor. dvs. ved å sette motoren i hekken, er den meste vanlige busstypen i Norge ettersom man har god fremkommelighet også på vinterføre ettersom drivakslingen og motoren lå nær hverandre. Ulempen er et høyt akseltrykk bak, og for kjøring i enkelte områder må man enten ha boggi eller sette praktiske begrensninger på busskjøringen. Det er lett å komme til motoren som dertil forenkler utformningen av passasjerplassen og innstigningsmulighetene. De fleste lavgulvbussene har hekkmotor.

Motorplasseringen i hekken på busskjøretøyet varierer litt, på de fleste hekkmotorbussene, spesielt bybussmodellene, er motoren satt på tvers. Men det finnes også buss med motor langsetter i vognen, på de tidlige bussene med denne motorplassering er en «svulstig bakende» ikke uvanlig. Noen ganger mellom rammene, noen ganger på den ene siden.<ref>Buses, s. 41</ref>

Den amerikanske bussen Yellow Coach Model 700 som kom i produksjon i 1932, var blant de første hekkmotorbussene i produksjon med langsettermotor, men kjøretøyingeniør Dwight E. Austin oppfant ett nytt kraftoverføringssystem som gjort det mulig å sette motoren på tvers i 1932, og den første bussen fra [[Yellow Coach]] med tversmotor var Model 718 i 1934.<ref>[http://www.coachbuilt.com/bui/y/yellow_coach/yellow_coach2.htm Yellow Coach side 2]</ref> 

Den første norske bussen med hekkmotor er den kjente ''Panserbussen'' bygget i [[Brumunddal]] av brødrene Sandbakken i 1936, som var i norske publikasjoner omtalt som «verdens laveste buss».<ref>Rolseth, s. 151</ref> I det samme tettstedet ble en andre buss også bygget, da et Dodge busschassis fikk et nytt karosseri av [[Hymas|Brumunddal Mekaniske Verksted]] som var trukket ut i enden hvor motoren settes i et egne rom som utgjorde hele hekken.<ref>Rolseth, s. 152</ref><ref>[https://digitaltmuseum.no/011012889018/buss-dodge-1938-med-foldetak-e-329-chassiset-levert-av-olrud-auto-ombygd BUSS, DODGE 1938]</ref>
====Buss med to motorer====
[[File:Bus arriving at Kenmore Square, 1940s.jpg|thumb|250px|Boston Elevated Railway buss av type Twin Coach Model 40-R(DE) (dieselelektrisk).]]
Tomotorsdrift har forekommet flere ganger blant de mange busskjøretøyene i historien, det meste kjente eksemplet er den amerikanske Twin Coach-bussen fra 1927 som hadde to Waukesha sidemonterte bensinmotorer under betegnelsen ''Twin Coach Model 40''. Over 1,000 busser av denne modellen var bygget og levert i 1927-1934.<ref>[https://cptdb.ca/wiki/index.php/Twin_Coach_Model_40 Twin Coach Model 40]</ref> Helt tilbake til begynnelsen på det tjuende århundret hadde bussprodusenter av og til satt to separate motorer i det samme busskjøretøyet for å ha bedre ytelsesevne som med det sveitsiske Orion ved året 1906.<ref name=buses34/> 

Boggibuss med tandemdrift på sin boggi kunne ha to separate motor som driver hver drivaksel, som sett med den amerikanske GM PD-4501 Scenicruiser fra 1954, da man hadde to Detroit Diesel 4-71 dieselmotor som var erstattet med enslige DDA 8V-71 motor i 1962.<ref>Ed Strauss, s. 79</ref> Büssing-NAG i Tyskland som hadde spesialisert seg i produksjon av store boggibusser i mellomkrigstiden, bygget en av de meste kjente bussene i Tyskland, Büssing 80 N FDo «Fichtelberg» eller «Langer Sachse» som hadde to sammenkoblede motorer i fronten med samlet ytelse på 320 hestekrefter, som kom i tjeneste for KVG i Sachsen i året 1933.<ref>Deutsche Omnibusse s. 584, s. 94-95</ref><ref>[https://kemtau.jimdo.com/historisches/verkehrswege/die-buslinie-210/ Die Anfänge des Busverkehrs in Deutschland (tysk)]</ref> Konkurrenten Henschel utviklet 35 H 3 boggibussen som svar på dette, med en frontmotor og en hekkmotor med samlet ytelse på 250 hestekrefter i det samme året, da Büssing og Henschel kappet om å bygge den sterkeste bussen.<ref>Deutsche Omnibusse s. 253, s. 621</ref><ref>[http://www.omnibusarchiv.de/cgi-bin/baseportal.pl?htx=/Busse/Busse_Jahr&localparams=1&db=Busse&cmd=list&range=0,14&Aufbau~=Henschel&cmd=all&Id=1029 Omnibus-Datenbank Henschel 35 H 3]</ref>

Bare Twin Coach så større produksjon av buss med tomotorsdrift.<ref>Buses, 37</ref> I Frankrike var buss med to sammenkoblede motor rygg mot rygg i begrenset produksjon fra året 1950, de såkalte ''Tubauto'' bussene bygget av MGT (Millon-Guillet-Tubauto) i 1950-1954. Et eksempel har blitt bevart som museumskjøretøy i Musée des Transports Urbains, [[Chelles]].<ref>{{Kilde www |url=https://www.amtuir.org/01_musee/collection/fiches_oa/fiche_rennes_autobus_mgt_48.htm |tittel=Rennes - Autobus - MGT n° 48 (1951) |besøksdato=2018-05-04 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160303181918/http://www.amtuir.org/01_musee/collection/fiches_oa/fiche_rennes_autobus_mgt_48.htm |arkivdato=2016-03-03 |url-status=død }}</ref>

====Gassbuss====
Buss med gassdrift ved å benytte naturgass eller biogass som brensel, som i eldre tid var benyttet i mangel på bedre egnede brensel som diesel og bensin som under de to verdenskrigene. Siden 1980-tallet i tråd med økt miljøfokus ble buss med gassbrensel som propan tatt i bruk, og utgjør en betydelig del av bussflåtene i mange land deriblant Norge i det tjueførste århundret.
====Hybridbuss====
{{Hovedartikkel|Hybridbuss }}
En hybridbuss er en buss med to motorer, én dieselmotor og én elektrisk motor. Bussen kan drives enten av én av motorene eller begge motorene samtidig. Den vanlige varianten er en buss med forbrenningsmotor (dieselmotor) og en elektrisk motor som muliggjør lavere brenselforbruk og dermed lavere driftskostnader.
====Trolleybuss====
{{Hovedartikkel|Trolleybuss }}
Buss som er elektrisk drevet ved å benytte en strømavtaker som henter strøm fra kontaktledninger over veibanen, og var svært utbredt over hele verden ettersom den har bedre akselerasjon og stigeevne enn buss med forbrenningsmotor med lavere investeringskostnader enn for sporvogn ([[trikk]])
====Gyrobuss==== 
{{Hovedartikkel|Gyrobuss }}
Buss som benyttet elektrisk kraft lagret i et svinghjul som lades opp for hver stopp underveis i bussruten, bevist seg å være upraktisk og tatt ut av tjeneste etter få års virksomhet i Leopoldville i Belgisk Kongo og Gent i Belgia i 1959. 
====Batteribuss====
{{Hovedartikkel|Batteribuss }}
Buss med elektrisk fremdrift skapt av innlagte batterier som lagret elektrisk kraft for utnyttelse. Allerede i 1898 ble den første bussen i Tyskland med batteridrift tatt i tjeneste av det tyske busselskapet ABOAG (Allgemeine Berliner Omnibus AG) i Berlin, men forbli en kuriositet fram til det tjueførste århundret, da den avanserte utviklingen innenfor batteriteknologi tillatt en nysatsing på buss med mer kapable og praktiske batteri.