Redigerer Bergens historie (avsnitt)

== Kort historisk oversikt ==
{| class="wikitable"
! Årstall
! Hendelse
|-
! [[1070]]
| [[Olav Kyrre|Kong Olav III Kyrre]] setter kjøpstad i Bergen.
|-
! [[1110]]
| [[Øystein Magnusson]] grunnlegger [[Munkeliv kloster]].
|-
! [[1134]]
| Harald Gille nedkjemper og lemlester samkongen Magnus Sigudsson.
|-
! [[1163]]
| Biskopen flytter fra [[Selja]] til Bergen.
|-
! [[1171]]
| Første skriftlige omtale av Bergen.
|-
! [[1194]]
| [[Sverre Sigurdsson]] blir kronet.
|-
! [[1198]]
| [[Sverre Sigurdsson]] lyses i bann. Bergenssommeren ender med slag på Jonsvollene mellom [[bagler]] og [[birkebeiner]]. Byen blir svidd av.
|-
! [[1247]]
| [[Håkon Håkonsson]] kronet av [[Vilhelm av Sabina]].
|-
! [[1248]]
| Storbrann – [[Holmen]], [[Sverresborg i Bergen|Sverresborg]], og 11 kirker ødelagt.
|-
! [[1250]]
| Håkon Håkonsson slutter handelskontrakt med [[Lübeck]].
|-
! [[1259]]
| Hageanlegg på Holmen. Første [[tyske]] vintersitter på [[Bryggen]].
|-
! [[1261]]
| Magnus Håkonsson vies til prinsesse [[Ingeborg av Danmark]]. [[Håkonshallen]] er tatt i bruk.
|-
! [[1263]]
| Håkon Håkonsson seiler fra [[Eidsvåg (Bergen)|Eidsvåg]] til [[Herdlevær]]. og drar med siste leidangsoppbud mot [[Skottland]] og faller.
|-
! [[1273]]
| Kastellet (det senere [[Rosenkrantztårnet]]) fullført på Holmen.
|-
! [[1276]]
| Byloven vedtas.
|-
! [[1299]]
| Håkon Magnusson blir konge; sidestiller Oslo som residensby.
|-
! [[1302]]
| Baron [[Audun Hugleiksson]] hengt på [[Nordnes]].
|-
! [[1349]]
| [[Svartedauden]] kommer til Bergen med en engelsk skute.
|-
! [[1360]]
| Det tyske kontor opprettet kort tid før.
|-
! [[1393]]
| [[Vitaliebrødrene]] hjemsøker byen.
|-
! [[1413]]
| Storbrann, 7 kirker ødelagt.
|-
! [[1428]]
| Vitaliebrødrene under Bartholomeus Voet plyndrer byen på oppdrag av [[Hanseatene]].
|-
! [[1429]]
| Ny plyndring av Voet, trass i norsk motstand denne gang.
|-
! [[1450]]
| Tyske skomakere får privilegiebrev av [[Christian I av Danmark og Norge]].
|-
! [[1455]]
| Hanseatene stormer og brenner Munkeliv kloster, og dreper høvedsmann Olav Nilsson.
|-
! [[1529]]
| [[Eske Bille]] river Apostelkirken på Holmen.
|-
! [[1531]]
| Eske Bille river Kristkirken på Holmen.
|-
! [[1536]]
| Thord Røed ødelegger resten av Munkeliv kloster.
|-
! [[1556]]–[[1558|58]]
| Christoffer Valkendorf tukter tyskerne og får bukt med håndverkerne; flytter [[Torget (Bergen)|Torget]] fra Bryggen og gir sitt nybygde hus til byen som ny rådstue.
|-
! [[1557]]
| Gjeble Pederssøn, den første reformerte biskop dør.
|-
! [[1558]]
| Første steinsatte gate vestover fra [[Domkirken i Bergen|Domkirken]] gir brukbar landverts forbindelse fra øst til vest.
|-
! [[1565]]
| [[Erik Rosenkrantz]] bygger [[Muren]] og får [[Sandviken (Bergen)|Sandviken]] i makeskifte mot allmenningen som ble regulert vestenfor bygningen og var lagt opp som hage for lensherren.
|-
! [[1567]]
| Rosenkrantztårnet fullført for andre gang.
|-
! [[1582]]
| Sentrale bystrøk og stransiden brenner.
|-
! [[1600]]
| En farsott krever over 3000 menneskeliv.
|-
! [[1618]]
| En ny farsott fører til 4000 dødsfall.
|-
! [[1623]]
| 4 kirker og [[Det gamle rådhuset|rådstuen]] brenner.
|-
! [[1628]]
| [[Stadsporten]] fullført.
|-
! [[1629]]
| Brann på strandsiden.
|-
! [[1646]]
| Dybesund gjenfylles og gir god forbindelse mellom østre og vestre bydel.
|-
! [[1665]]
| [[Slaget på Bergens våg|Sjøslag på Vågen]] mellom engelsk og [[nederlandsk]] østindiaflåte.
|-
! [[1675]]
| 104 hus ødelagt i brann i Øvregaten.
|-
! [[1679]]
| 15 eligerte menn utpekt til å styre byen.
|-
! [[1684]]
| [[Ludvig Holberg]] blir født på [[Nordnes]].
|-
! [[1686]]
| 231 gårder, 218 sjøboder, og 216 loft ødelagt av brann mellom Murallmeningen og Nykirken.
|-
! [[1692]]
| Bergen får sin første politimester.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Peder Paulsen|url=http://nbl.snl.no/Peder_Paulsen|oppslagsverk=Norsk biografisk leksikon|dato=2014-09-28|besøksdato=2020-02-08|språk=nb|fornavn=Jørn-Kr|etternavn=Jørgensen}}</ref><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Heinrich Blat|url=http://nbl.snl.no/Heinrich_Blat|oppslagsverk=Norsk biografisk leksikon|dato=2014-09-28|besøksdato=2020-02-09|språk=nb|fornavn=Jørn-Kr|etternavn=Jørgensen}}</ref>
|-
! [[1702]]
| Storbrann legger 9/10 av byen i aske.
|-
! [[1717]]
| [[Dorothe Engelbretsdotter]] dør.
|-
! [[1735]]
| Bergen får landets første havnefogd.
|-
! [[1751]]
| Strekningen Torget-Rådhuset herjes av brann.
|-
! [[1756]]
| Strekningen Torget-Nordnes herjes av brann; Nykirken, St. Pauls kirke, Tollboden og 1500 bygninger, hvorav 1000 bolighus blir ødelagt.
|-
! [[1765]]
| [[Strilekrigen]].
|-
! [[1771]]
| Brann i strøket Murallmeningen-Holbergsallmeningen.
|-
! [[1794]]
| Det dramatiske Selskab stiftes
|-
! [[1796]]
| 31 britiske fartøyer med verdifulle laster blir prisedømt.
|-
! [[1800]]
| Komediehuset på Engen blir tatt i bruk.
|-
! [[1808]]
| Den britiske fregatten "The Tartar" i kamp med norsk flotilje ved [[Alvøen]].
|-
! [[1814]]
| [[Det Tumultuariske Optrin]]
|-
! [[1840]]
| [[Bergen katedralskole|Katedralskolen]] flytter inn i nybygg.
|-
! [[1848]]–[[1849|49]]
| Koleraepidemien fører til 1849 dødsfall, og [[Assistentkirkegården]] innvies.
|-
! [[1850]]
| [[Ole Bull]]s Norske Teater åpner i Komediehuset. Hans Tank og hustrus skole åpner i Kong Oscars gate.
|-
! [[1851]]
| [[Det Bergenske Dampskibsselskab]] stiftes. [[Gamle Nygårdsbro]] tas i bruk.
|-
! [[1853]]
| Bergens Sjømannskole åpner.
|-
! [[1855]]
| Vannledningen fra [[Svartediket]] blir tatt i bruk. [[Bergens Privatbank]] og [[Bergen Mekaniske Verksted|Bergens Mekaniske Værksted]] grunnlegges. Storbrann i sentrum
|-
! [[1856]]
| Bergens Gassverk starter sin virksomhet.
|-
! [[1860]]
| De første tørrmurte kloakker blir anlagt.
|-
! [[1865]]
| [[Bergens Museum]]s bygning fullføres.
|-
! [[1868]]
| "Potetkrigen" fører til sammenstøt ved [[Det gamle rådhuset|Rådhuset]]. Minnesmerke over W. F. K. Christi, Norges første offentlige statue, avdukes.
|-
! [[1872]]
| [[Bergen Offentlige Bibliotek]] åpner.
|-
! [[1873]]
| [[Gerhard Henrik Armauer Hansen]] påviser [[Lepra]]basillen.
|-
! [[1875]]
| Bergen tekniske skole åpner.
|-
! [[1877]]
| Domkirkens og Korskirkens landssogn blir innlemmet i Bergen.
|-
! [[1878]]
| Bergen Billedgalleri åpner.
|-
! [[1881]]
| Første byggingstrinn av [[Nygårdsparken]] er ferdig.
|-
! [[1882]]
| Bergens Turnforening stiftes. Byens telefonselkap starter driften.
|-
! [[1883]]
| [[Vossebanen]] åpner.
|-
! [[1890]]
| Første lagting i Bergen åpner i Kong Oscars gate 44.
|-
! [[1894]]
| Posthuset åpner i Allehelgens gate. [[MF «Beffen»|Elektrisk drevet ferge]] starter trafikk på [[Vågen (Bergen)|Vågen]].
|-
! [[1897]]
| [[Trikken i Bergen|Bergen får sporvei]].
|-
! [[1900]]
| Fiskeristyret (senere [[Fiskeridirektoratet (Norge)|Fiskeridirektoratet]]) starter sin virksomhet.
|-
! [[1901]]
| Storbrann fra Murallmeningen og nordover. En havneplan blir vedtatt.
|-
! [[1903]]
| Bergen får sin første kino.
|-
! [[1909]]
| [[Bergensbanen]] åpner. [[Den Nationale Scene|Teaterbygningen på Engen]] fullføres.
|-
! [[1912]]
| [[Haukeland Sykehus]] åpner.
|-
! [[1913]]
| [[Bergen stasjon|Jernbanestasjonen]] i Strømgaten blir tatt i bruk.
|-
! [[1915]]
| Kommunesammenslåing [[Årstad]]-Bergen.
|-
! [[1916]]
| Den store [[Bergensbrannen 1916|Bergensbrannen]] legger hele sentrum i aske.
|-
! [[1918]]
| [[Fløibanen]] åpner.
|-
! [[1919]]
| [[Brann Stadion]] innvies.
|-
! [[1920]]
| [[Møhlenpris]] idrettsplass blir tatt i bruk.
|-
! [[1921]]
| [[Gyldenpris]] blir avstått fra [[Laksevåg]] og innlemmet i Bergen.
|-
! [[1924]]
| [[Skansemyren]] idrettsplass (åpnet 1896) tas i bruk som [[Norden]]s eneste spesialbane for friidrett.
|-
! [[1928]]
| Landsutstillingen i Bergen blir avholdt.
|-
! [[1936]]
| [[Norges handelshøyskole]] åpner.
|-
! [[1938]]
| Byen får veiforbindelse med [[Hardanger]], og med landets øvrige veinett ved opprettelsen av bilfergen Folgefonn mellom Ålvik og Kinsarvik.
|-
! [[1944]]
| [[Eksplosjonen på Vågen]] raserer store deler av byen.
|-
! [[1948]]
| [[Universitetet i Bergen]] blir opprettet.
|-
! [[1949]]
| Friluftsmuseet [[Gamle Bergen]] åpner.
|-
! [[1953]]
| Festspillene avholdes for første gang.
|-
! [[1955]]
| [[Fyllingsdalen]] blir innlemmet i Bergen fra [[Fana]]. Halvparten av [[Bryggen]] brenner. [[Bergen lufthavn, Flesland]] blir offisielt åpnet.
|-
! [[1956]]
| [[Puddefjordsbroen]] og Eidsvågtunnelen blir tatt i bruk.
|-
! [[1961]]
| [[Ulriksbanen]] åpner.
|-
! [[1964]]
| [[Ulrikentunnelen]] åpner.
|-
! [[1966]]
| Siste [[Trikken i Bergen|trikkelinje]] blir nedlagt.
|-
! [[1971]]
| [[Sotrabrua]] tas i bruk.
|-
! [[1972]]
| [[Arna]], Fana, Laksevåg, og [[Åsane]] blir sammensluttet med Bergen, samtidig som at kommunen ikke lenger er eget fylke.
|-
! [[1978]]
| [[Grieghallen]]s offisielle åpning. [[Nye Nygårdsbro]] står ferdig.
|-
! [[1980]]
| Arnanipatunnelen står ferdig.
|-
! [[1984]]
| ByGarasjen tas i bruk og Nygårdshøydetunnelen fullføres.
|-
! [[1985]]
| [[Lagunen Storsenter]] åpner.
|-
! [[1987]]
| Bystasjonen åpnes.
|-
! [[1989]]
| Høyteknologisenteret åpnes.
|-
! [[1992]]
| [[Askøybrua]], Damsgårdstunnelen, og Olsviktunnelen tas i bruk.
|-
! [[1994]]
| [[Nordhordlandsbrua]] tas i bruk.
|-
! [[1997]]
| [[Osterøybrua]] tas i bruk.
|-
! [[2006]]
| Utvidelse av [[Fritz C. Riebers vei]] fra to til fire felt.
|-
! [[2008]]
| [[Nye Nygårdsbro II]] tas i bruk
|-
! [[2010]]
| [[Bybanen i Bergen]] tas i bruk
|}