Redigerer Arendal (avsnitt)

===Ladestedet===
Arendal sentrum fikk sin første bosetning på begynnelsen av [[16. århundre|1500-tallet]] og er dermed det eldste bysamfunn på Agder. I 1610 nevnes at Arendal var [[ladested]], sannsynligvis under kjøpstaden [[Tønsberg]].

Den første skatteyter man finner i Arendal i skattemantallet for 1614-15 var krovert og gjestgiver. Han omtales som "thord i arndall".<ref>Victor Norman: En liten åpen by. Fortellingen om Risør 1500–1873. 2021.</ref>

Byens første kirke ble bygd i 1670 og den lutherske menigheten, ''Trefoldighet'', var del av [[Holt prestegjeld]] inntil 1705, da [[Arendal kirke|Arendal]] ble fradelt som et eget [[Arendal prestegjeld|sognekall]].<ref>[https://www.arkivverket.no/slektsgranskning/historikk-for-prestegjeld-og-sogn/prestegjeld-og-sogn-i-aust-agder Prestegjeld og sogn i Aust-Agder, arkivverket.no]</ref>

Kongens bestemmelse om å anlegge en [[kjøpstad]] innenfor marinebasen [[Flekkerøy]] hadde negativ virkning på Arendal. Borgerne i Arendal ble først pålagt å flytte til [[Kristiansand]]. [[Ladested]]et Arendal ble underlagt kjøpstaden ved [[Otra]], til stor forbitrelse for borgerne i byen på de syv holmene. Ved forhandlinger slapp borgerne i Arendal (og Risør) å flytte til Kristiansand; i stedet måtte de betale en årlig avgift til byen Kristiansand. Selv etter at Arendal fikk egne kjøpstadsprivilegier i [[1723]] måtte avgiften betales i ytterligere ca. 120 år. Byens budsjett i 1724 var på 1083 Riksdaler, og av disse var 750 avgift til Kristiansand, resten var til [[politi]], [[Vekter (eldre tid)|vektere]] og lønn til [[organist]]en.

I 1677 fikk Arendal sin første militære befestning med kanoner i form av et blokkhus ytterst på [[Neset (Arendal)|Neset]]. Befestningen ble senere utvidet, og er i dag kjent som [[Batteriet (Arendal)|Batteriet]].

Fra 1. mars 1690 til 1. januar 1935 hadde byen et eget byfogdembete, [[Arendal byfogd]].

[[Trelast]]eksport ble tidlig en viktig inntekstkilde i Arendal. Skotter og nederlendere kom til uthavnene ved Arendal for å kjøpe trelast. Fra først var det den kystnære skogen som ble hogd. Seinere måtte man lenger inn i landet for å finne skog for hogst. Elvene og elvemunningene ble sentrale steder for tømmer og [[trelasthandel]]. På [[16. århundre|1500-tallet]] kom [[oppgangssag]]a i bruk i Norge. Ganske tidlig må det ha blitt slike sager ved [[Rygene]]fossen i [[Nidelva (Agder)|Nidelva]] og [[Fosså]] i [[Austre Moland]].

[[Jern]]gruver og [[jernverk]] har vært viktig næring i Arendalsområdet. [[Arendalsfeltet]] er andets rikeste [[jernmalm]]forekomst, og malmen er av meget god kvalitet. Et av landets første jernverk ble etablert ca. 1585 i [[Barbu]] med navnet [[Barbu Jernverk]]. Jernverket ble flyttet, men gruvene var i drift til siste halvdel av 1900-tallet, og leverte malm til de fleste norske jernverk, blant andre [[Fritzøe Jernverk]] i [[Larvik]]. Flere lokaliteter omkring Arendal sentrum ble brukt til utskiping av malm, blant annet [[Malmbryggen (Arendal)|Malmbryggen]] i Arendal sentrum, [[Barbu]] og Biestø ved [[Strømmen (Arendal)|Strømmen]] i [[Øyestad]].

[[Fil:AAks brilledukat AN6234.jpg|thumb|Dansk brilledukat fra 1647, angivelig laget av gull fra gruver i Arendal. Tilhører Kuben i Arendal.]]
I 1645 meldte [[lensherre]]n [[Christoffer Mogensen Gøye|Christopher Gøye]] til kong [[Christian IV av Danmark og Norge|Christian IV]] at det var funnet gullholdige bergarter på hans eiendom, i jerngruvene på [[Langsæ gård|Langsæ]] og på Hisøy. En [[gull]][[gruve]] ble åpnet på [[Hisøy]] i 1645-46, men det er lite trolig at det virkelig ble funnet gull, verken der eller på Langsæ. Kongen kjøpte Barbu jernverk, og det ble produsert gullmynter, de såkalte [[brilledukat]]ene, som angivelig skulle bestå av gull fra gruvene i Arendal. Driften på Hisøy varte bare ganske kort tid. Ikke langt unna er det drevet en [[sølv]]gruve med bedre resultat.