Redigerer Aleksander den store (avsnitt)

=== Delingen av riket ===
* ''Se hovedartikkel, [[Diadokene]]''

[[Fil:Diadochen1.png|thumb|350px|Kongedømmene til [[diadokene]] i 281 f.Kr.: [[Det ptolemeiske kongedømme]] (mørk blå), [[Selevkideriket]] (gul), [[Pergamon|kongeriket Pergamon]] (oransje), og [[kongeriket Makedonia|Makedonia]] (grønn). Vist er også [[Den romerske republikk]] (lys blå), [[Karthago|republikken Kartago]] (purpur), og [[Epirus|kongeriket Epirus]] (rød).]]
Aleksanders død kom så brått at da nyheten nådde [[Antikkens Hellas|Hellas]] ville folk ikke umiddelbart tro det.<ref name="Roisman_199"/> Aleksanders tendens til å konsentrere all makt i egen person etterlot ingen opplagt kandidat som etterfølger. Han hadde heller ingen rettmessig arving, hans sønn [[Aleksander IV av Makedonia|Aleksander IV]] med [[Roxana]] ble født etter at han var død.<ref name="green24-26">Green, Peter (2007): ''Alexander the Great and the Hellenistic Age'', s. 24–26</ref> I henhold til [[Diodorus Siculus|Diodorus]] skal Aleksanders følgesvenner ha kommet til hans dødsleie og spurt om hvem som arvet hans kongerike; hans lakoniske svar var ''tôi kratistôi'' — «til den sterkeste».<ref name="DiodorusXVII117"/>

[[Arrianos]] og [[Plutark]] hevdet at Aleksander var ute av stand til å snakke ved dette tidspunkt, og antyder at det var en [[Apokryfer|apokryfisk]] og tvilsom fortelling.<ref>Green, Peter (2007): ''Alexander the Great and the Hellenistic Age'', s. 20</ref> Diodorus, [[Quintus Curtius Rufus|Curtius]] og [[Junianus Justinus|Justinus]] gir en mer troverdig fortelling ved at Aleksander overrakte sin [[Segl|signetring]] til [[Perdikkas]], en livvakt og leder av [[kompanjong-kavaleriet]], foran vitner, og således nominerte ham.<ref name="DiodorusXVII117"/><ref name="green24-26"/>

Perdikkas hadde ikke først krevd makten, men hadde isteden foreslått at Roxanes ufødte barn, om det var av hankjønn, skulle bli konge, men med ham selv, [[Krateros]], [[Leonnatos]], og [[Antipatros]] som verger. Imidlertid hadde infanteriet under ledelse av Meleagros avvist dette opplegget ettersom de ikke hadde fått delta i diskusjonen. Isteden ga de sin støtte til Aleksanders noe tilbakestående halvbror [[Filip III Arrhidaios|Arrhidaios]]. Til sist kom de to sidene til en forsoning, og etter at Roxane fødte et barn og det var en gutt, Aleksander IV, ble både Arrhidaios og nyfødte Aleksander IV utnevnt til samkonger, men kun i navnet.<ref name="green24-26"/> Arrhidaios fikk det kongelige navnet Filip og ble kjent som [[Filip III Arrhidaios]].

Splid og rivalisering kom snart til å prege makedonerne. [[Satrap]]iene som Perdikkas fordelte ved fordelingsmøtet i [[Babylon]] i 323 f.Kr. ble maktbaser for hver hærfører som de benyttet for sine forsøk på å skaffe seg makt og kontroll. Perdikkas fikk [[Antipatros]]' fiendeskap mens [[Antigonos I Monofthalmos]] («den enøyde») hadde grunner til å frykte Perdikkas. En annen general, [[Krateros]], var misfornøyd over å bli overhørt og forbigått av Perdikkas til tross for hans viktige posisjon i hæren da Aleksander var i live. Antipatros, Krateros og Antigonos gjorde opprør mot Perdikkas. I 321 f.Kr. hadde Perdikkas sendt Aleksanders levninger til en grav som hadde blitt forberedt i Makedonia, men da prosesjonen med sarkofagen kom til [[Damaskus]] kom [[Ptolemaios I Soter|Ptolemaios]], satrap av Egypt, og hevdet at Aleksander hadde ønsket å bli gravlagt i Egypt, og levningene ble fraktet dit. Perdikkas ble rasende og besluttet å invadere Egypt. Krateros ble drept ved [[Hellespont]] i kamp med [[Eumenes]], en lojal tilhenger av Perdikkas, mens sistnevnte marsjerte mot Egypt og nådde fram til [[Nilen]] i 321 f.Kr. da det brøt ut mytteri blant hans soldater. Han ble myrdet av sine egne offiserer. All tidligere enighet mellom Aleksanders tidligere generaler falt sammen, og ingen av dem hadde nok autoritet til å holde Aleksanders verdensrike sammen. Det førte til førti års krig mellom [[diadokene]], etterfølgerne, før den [[Hellenisme|hellenistiske]] verden kom til å bli stabilisert i fire maktblokker: [[Ptolemeerdynastiet]] i [[Oldtidens Egypt|Egypt]], [[selevkidedynastiet]] i [[Syria]], [[Mesopotamia]] og [[Sentral-Asia]], [[attaliddynastiet]] i [[Pergamon]] og [[Anatolia]], og [[antigoniddynastiet]] i [[Kongeriket Makedonia|Makedonia]]. I prosessen ble Arrhidaios myrdet av Aleksanders formidable mor [[Olympias]] i 317 f.Kr. Det synes som hun selv forsøkte å skaffe seg den makedonske tronen, og den ynge sønnen Aleksander IV ble stille fjernet i 310 f.Kr.<ref name="Price149"/>