Redigerer Vippepunkt (klima) (avsnitt)

=== Mekanismer for kaskaderende virkninger ===
I 2018 ble det publisert en artikkel i det amerikanske vitenskapstidsskriftet ''[[Proceedings of the National Academy of Sciences]]'' (PNAS), der en forskergruppe hadde gjennomgått relevante studier vedrørende vippepunkter og mulig avhengighet mellom dem. Tabellen nedenfor viser noen potensielle biofysiske vippepunkter for selvforsterkende tilbakekoblinger i klimasystemet som kan ha ''kaskaderende virkninger'' (engelsk: ''Tipping Cascades''). Hver av dem er delt inn i tre kategorier avhengig av estimert temperaturgrense, se tabell. En kaskadering kan inntreffe om den globale temperaturen når det lavere temperaturintervallet rett over henholdsvis den midterste eller nederste kategorien. Disse vippepunktene sammen med noen av de [[tilbakekoblingsmekanisme]]ne som ikke har vippepunkter, som for eksempel gradvis svekkelse av karbonslukene, kan representere et pådriv mot enda høyere globale gjennomsnittstemperaturer. Dette igjen kan aktivere vippepunkter i den midtre og øverste kategorien. For eksempel kan vippepunktet for smelting av [[Grønlandsisen]] utløse en svekkelse av den atlantiske omveltningsirkulasjonen, gi havnivåstigning og oppvarming av [[Sørishavet]] som igjen øker istapet fra den [[Øst-Antarktis|øst-antarktiske]] innlandsisen.<ref name=Traj>{{Kilde artikkel | forfattere = Steffen, Will m.fl. | tittel = Trajectories of the Earth System in the Anthropocene | publikasjon = PNAS | år = 2018 | bind = 115 | hefte = 33 | sider = 8252-8259 | doi = 10.1073/pnas.1810141115 | url = https://www.pnas.org/content/suppl/2018/07/31/1810141115.DCSupplemental }}</ref>

{|class="wikitable" style="margin-left:1em; text-align:left"
|+Jordsystemets tilbakekoblingsmekanismer som kan akselerere klimaendringer. Temperatur er gjennomsnittlig global økning siden førindustriell tid.<ref name=Traj/> 
! Temperatur !! Mulig vippepunkt
|-
| bgcolor=#F2F2CE | 1–3&nbsp;°C || bgcolor=#F2F2CE | Smelting av iskappen på Grønland, slutt på arktisk sjøis om sommeren, tilbaketrekking av alpine isbreer og smelting av vest-antarktiske innlandsis.
|-
| bgcolor=#F2E0CE | 3–5&nbsp;°C || bgcolor=#F2E0CE | Reduksjon av boreale skoger, endringer i El Niño–sørlige oscillasjon, svekkelse av den atlantiske termohaline sirkulasjonen, avskoging i tropisk regnskog, kollaps av den indiske sommermonsunen, påvirkning av jetstrømmer (sonale luftstrømmer).
|-
| bgcolor=#F2CECE | > 5&nbsp;°C || bgcolor=#F2CECE | Mulig smelting av den øst-antarktiske innlandsisen, og slutt på dannelse av arktisk sjøis om vinteren, områder med permafrost tiner.
|}

Hvis vippepunktene i den første kategorien først utløses, kan dette sammen med temperaturstigning og gradvis biofysiske tilbakekoblinger utløse ytterligere vippepunkter. Dette truer risikoen for en kaskade som fører klimaet ukontrollert og irreversibelt over i et mye varmere klima med forhold som ligner på [[miocen]] (varm periode for 5,3 millioner år siden). Det ville da være umulig å stabilisere jordens klima i et område som ligner det nåværende [[holocen]]. Holocen er for øvrig kjennetegnet av et temperaturområde med endringer rundt ± 1 °C, hvor menneskelige avanserte kulturer har utviklet seg. Selv om målet om en temperaturøkning på 1,5–2 °C oppfylles i henhold til [[Parisavtalen]] fra 2015, ville det være en risiko for at ytterligere kraftig oppvarming kunne skje.<ref name=Traj/> Et ekstremt tilfelle i så måte er såkalt ''løpsk drivhuseffekt''.

Sosiale systemer kan også respondere på global oppvarming, og forskere mener at det kan tenkes vippepunkter for menneskelig oppførsel relatert til dette. Eksempler er opinionsendiringer og politiske skifter, teknologiske endringer, massemigreringer ([[klimaflyktning]]er) og oppbygging av konflikter. Slike sosiale vippepunkter kan redusere klimaendringer ved globale avtaler om utslippsreduksjoner, teknologiske løsninger og klimatilpasninger.<ref>{{Kilde www | forfatter= | url= https://phys.org/news/2016-07-climate-society.html | tittel= Climate tipping points: What do they mean for society? | besøksdato= 25. februar 2019 | utgiver= phys.org | arkiv_url= | dato = 11. juli 2016}}</ref>{{sfn|Hessen|2020|p=171}}