Redigerer Utbyggingsprogrammet for Nord-Norge (avsnitt)

=== Arbeiderpartiets mål og strategier ===
[[Fil:Einar Gerhardsen by Henriksen & Steen (1945) (20171123 00110 NB HS 45 00709).jpg|mini|[[Einar Gerhardsen]] var Arbeiderpartiets leder og Norges statsminister da Utbyggingsprogrammet for Nord-Norge ble planlagt. Da planen ble fremlagt fikk den i Nord-Norge kallenavnet «Onkel Einars eventyrbok».{{sfn|Rinde|2015|p=234–238}} {{byline|Henriksen & Steen}}]]

I mellomkrigstiden, da [[Venstre]] var et viktig styringsparti, var det sett på som viktig at myndighetene stod for økonomisk utjevning og modernisering i distriktene. En forskjell fra [[Arbeiderpartiet]]s ledelse, var at Venstre mente at statens rolle skulle begrense seg til å støtte opp om lokalt initiativ. Med Arbeiderpartiet som landets største parti ble staten mye mer aktiv og tok initiativ og styring. Arbeiderpartiet fikk godt handlingsrom på Stortinget med flest mandater. Et annet forhold var at sosialøkonom var blitt en ny profesjon som hadde nye redskaper for styring.{{sfn|Rinde|2015|p=234–238}}

Utbyggingsprogrammet har vært oppfattet som et eksempel på Arbeiderpartiets ønske om å drive med «[[planøkonomi]]». Imidlertid var de viktigste midlene i programmet private initiativ, og stimulering av næringslivet til å gjøre investeringer. Statens oppgave skulle først og fremst være offentlige tiltak, i form av utbygging av infrastruktur og utdanning. Utbyggingsfondet var ikke noe overordnet planinstitusjon, men nøyde seg med å ha rollen med søknadsbehandling til lån og deretter gi lån.{{sfn|Rinde|2015|p=234–238}}

En viktig grunn til Arbeiderpartiets sterk engasjement for Nord-Norge på slutten av 1940-årene, var at gjenreisningsarbeidet gikk mot slutten, og at en da fryktet arbeidsløshet når boliger og infrastruktur stod ferdig.<ref name="Det nye Nord-Norge">{{Kilde bok | redaktør = Eriksen, Erik Oddvar | forfatter = Fulsås, Narve  | tittel = Kvifor fekk ikkje industrikapitalisme fotfeste i Nord-Norge | verk = Det nye Nord-Norge – Avhengighet og modernisering i nord | utgivelsesår = 1996 | forlag = Fagbokforlaget | isbn = 82-7674-211-4 | sted = Tromsø | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014061108224 | side = 61–66}}</ref> I verste fall så en for seg en reprise av forholdene fra 1930-årene, med {{nowrap|25 %}} arbeidsledighet, og omtrent {{nowrap|33 %}} av befolkningen på forsorgstøtte (trygd).{{sfn|Hersoug|Leonardsen|1979|p=112–114}} Det sesongpregede arbeidslivet i Nord-Norge ga spesielle problemer, fordi [[Fiskerbonden|fiskerbønder]] og småbønder meldte seg seg arbeidsledig i deler av året hvor de ikke kunne finne arbeid. Dermed mottak Nord-Norge over 85 % av midlene for særlige sysselsettingstiltak i perioden 1946–1951.{{sfn|Hersoug|Leonardsen|1979|p=112–114}}

Historikerne har påpekt at også oppslutningen ved fremtidige valg var viktig, og Nord-Norge var den landsdelen hvor Arbeiderpartiet stod sterkest. Om partiet mistet oppslutningen i Nord-Norge kunne de også tape det rene flertallet på Stortinget. At Utbyggingsprogrammet var en god valgkampsak kan sees av at også de borgerlige partiene hovedsakelig var positive til initiativet. For Arbeiderpartiet var det også viktig å demme opp for oppslutningen om [[Norges Kommunistiske Parti]] (NKP), som stod sterkt nordpå, med over 75 partilag og mange medlemmer. NKP hadde også kommet med en utviklingsplan for Nord-Norge i 1945. I denne planen var det beskrevet omfattende kraftutbygging, industrialisering, modernisering av fiske og landbruk, samt sterk satsing på utdannelse.{{sfn|Rinde|2015|p=234–238}}<ref name="Det nye Nord-Norge">{{Kilde bok | redaktør = Eriksen, Erik Oddvar | forfatter = Fulsås, Narve  | tittel = Kvifor fekk ikkje industrikapitalisme fotfeste i Nord-Norge | verk = Det nye Nord-Norge – Avhengighet og modernisering i nord | utgivelsesår = 1996 | forlag = Fagbokforlaget | isbn = 82-7674-211-4 | sted = Tromsø | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014061108224 | side = 61–66}}</ref>{{sfn|Hersoug|Leonardsen|1979|p=112–114}}